Forside rapport.indd - Mot

gjør det seg gjeldende tvetydige signal og forventninger. For eksempel kan vi vise til at
det i norsk lov- og regelverk er mange og varierte aldersgrenser mellom barndom og
voksen alder (fra 12 til 21).
De nye evnene til å tenke, føle og handle skaper en ulikevekttilstand, en diskrepans,
mellom de ressursene en rår over og vilkårene for realisering. Her har
utdanningssamfunnet skapt et ulikevekstparadoks ved at de unge gjennomgår en tidlig
biologisk og sosial modning og en sein økonomisk og personlig autonomi. Denne
diskrepansen baserer seg dels på ansvarsfraskrivelse og dels på institusjonaliserte
restriksjoner. Ulikevekttilstanden viser seg i særlig grad i relasjon til yrkesliv,
samfunnsansvar og i den private sfæren.
På det sosiale området medfører ungdomsalderen et utpreget jevnaldringsliv. Her finner
vi bakgrunnen for å tale om tenåringsalder og tenåringskultur, noe som fra 1960-årene
skapte basis for særpregede livsformer og nye kommersielle tilnærminger. Dette har òg
medført ei ny ungdomsforsking med faglige innfallsvinkler på både individ-,
organisasjons- og samfunnsnivå.
Den sosiale utviklingen kan framstilles som ei desatellisering fra foreldre - og
familiekjernen, til en resattelisering til ungdomsgruppen, og senere til arbeids- og
samfunnslivet. Men her kan det være mange skjær i sjøen, og det er derfor av økende
betydning at ungdomsgruppen blir bevisst sin viktige rolle og klarer å inkludere alle i
fellesskapet. Som nevnt brukes historien om ”Det usynlige barnet” i 8. klasse, og her blir
Mumidalen også beskrevet som en ”Satelittbane” hvor det synliggjøres at noen er med og
noen er utenfor. Videre snakkes det om hva elevene konkret kan gjøre for å inkludere de
som står utenfor. Gjennom å referere til ”satelittbanen” og tydeliggjøre viktigheten av
hvordan de unge behandler hverandre, setter MOT fokus på hvert individs ansvar og
muligheter for å kunne bidra for fellesskapet. På høsten i 10.klasse er det ene besøket viet
temaet refleksjoner rundt retning og mål for egen fremtid/eget liv, samt tilhørighet og
bevisstgjøring av eget nettverk/støttespillere. Det påfølgende besøket i 10. klasse handler
om verdighet og integritet og her snakker man om menneskets drivkraft. Målet med
besøket er å øke samfunnsansvar over egen posisjonering og status, og bli bevisst på å
ivareta egen verdighet i sine handlinger.
De beskrivelser av ungdomslivet som her er presentert, gir uttrykk for at dette er en ny og
særpreget sosial kategori, med muligheter og risiko, der både biologiske og sosiale krefter
opererer. Skolen har en stor plass og det å lykkes eller mislykkes her vil ha store
konsekvenser. Skolemestring framstår derfor som en sentral og krevende
utviklingsoppgave.
Det som er framlagt gir også uttrykk for at familien fremdeles har en viktig rolle for unge
mennesker, og at det i familiekretsen vil være grunnlag for samtale og samhandling. Men
det kan ikke tilsløre de slitsomme konfliktene som i mange tilfelle gjør seg gjeldende.
Disse kan forstås i lys av både generasjonsendringer og autoritetsforhold. Men det er også
uttrykk for de påkjenninger som både ungdoms- og foreldregenerasjonen blir utsatt for
ikke minst i skole og arbeidsliv. Like fullt vil mange av de problemer som oppstår i
35