Forside rapport.indd - Mot

Kapittel 6. Læring og læringsprosess
MOT har et holdningslærende fokus og innsikt i læringsprosessen er et fundamentalt
grunnlag for virksomheten.
Læring som prosess
Læringsprosessen skaper utvikling gjennom hele livsløpet, men har en særlig intensitet i
barne- og ungdomsalderen. Læringen skjer ved aktivisering av kroppslige funksjoner, av
tanker og følelser og denne prosessen medfører et endret handlings-, kunnskaps-,
opplevelses- og holdningsrepertoar. Selv om langt fra alle sider ved denne prosessen er
kjent, så hører det til den pedagogiske grunnkunnskapen at læringen former barn på godt
og vondt gjennom sanseinntrykk, opplevelser og egenaktivitet. Etterligning av andre,
foreldre, jevnaldrede, lærere og andre modeller spiller en viktig rolle.
Læringen kan være målrettet eller tilfeldig, den kan være planlagt, langvarig og
arbeidskrevende eller spontan, og denne prosessen kan være selvinitiert eller pålagt og
ytrestyrt. Alle kan lære og læringsprosessen fungerer gjennom hele livsløpet.
Læringen kan være en følge av å leve i et miljø, delta i et arbeid eller i en annen aktivitet,
og kan dermed ha preg av å være noe en ”får på kjøpet”. Dette kalles gjerne medfølgende
læring eller medlæring, noe som består av ulike former for etterlignings- eller
modellæring. Dette er typisk for en stor del av barns læring i hjem og nærmiljø. Denne
læringen har tradisjonelt hatt stor plass i overføringen av kunnskaper og ferdigheter i
dagliglivet. Ofte blir dette betegnet som taus eller fortrolig kunnskap, og det har alltid
hatt en viktig funksjon innen omsorg og for læring til utførelse av praktiske
yrkesoppgaver (Befring, 1997; Rognhaug, 1992).
Manusene for MOT i ungdomsskolen og MOT i videregående skole viser at
organisasjonen har bygd opp en god arbeidsmetodikk som stimulerer til refleksjon og
aktivitet. Opplegget er variert og bruker både øvelser, historier, dialog og rollespill. Ulike
temaer diskuteres gjennom både ungdomsskolen og videregående og viser at utviklingen
og aktuelle tema for de ulike alderstrinnene er godt ivaretatt.
Det nye læringsperspektivet
Når det refereres til det nye læringsperspektivet, så handler det på den ene siden om
elektroniske nettverk som har medført radikalt nye vilkår for kommunikasjon og tilgang
til informasjon. På den annen side viser det til en nyorientering i forståelsen av
menneskelig liv og læring. I hovedtrekk kan det siste framstilles ved følgende
karakteristika (Befring, 2010):
• Læring som skal ha verdi må praktiseres, vedlikeholdes og videreutvikles. I lys av at
det store minnesvinnet som følger læringsarbeidet i den nåværende skolen som en
skygge, er det behov for pedagogiske fornyelser. Her er særlig tale om en forbedret
interaksjon mellom skolelæring og dagligliv, mellom skole og arbeidsliv, mellom
teori og praksis.
37