Kald fusjon

More documents

Recommendations

Info

16 Debatt betenkningstid Hege Nordli, dr. polit. Har hovedfag i sosiologi (1998) fra NTNU og er høyskolekandidat (1993) fra Økonomisk College. Arbeider for tiden som forsker ved NIFU (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning). Nettet er for alle – Hvordan har det seg at du ville skrive denne avhandlingen? – I utgangspunktet hadde jeg en fascinasjon for hackere, herunder den gruppen dataentusiaster som har en genuin interesse for datamaskiner. Jeg leste en del av litteraturen omkring hacking, om miljøet og fulgte generelt med på hva som beveget seg. Det slo meg så at kvinner var ikke-eksisterende på det området. Derfor bestemte jeg meg for å sette «kvinne» foran «hacker» og rett og slett se hva jeg kunne finne? – Fant du mye? – Tja, det kommer an på hvordan en ser det. Det jeg aller først gjorde var å gå bort fra hackerbegrepet og over til betegnelsen «dataentusiast». Media og folk flest forbinder hacker med kriminalitet; det er et myteomspunnet og negatvit ladet ord for de fleste. Selv gikk jeg inn i arbeidet med den originale betydningen av ordet; en som var svært kunnskapsrik innenfor data. For hackere er det slett ikke det primære målet å gjøre en kriminell handling. – Hvor mange er kvinner? – I Norge i dag er det omkring 10-15 prosent. Det er i mine øyne en skev fordeling. Avhandlingen er skrevet utelukkende på informasjon hentet fra landet vårt. Men det er ikke til å unngå å nevne at både Nederland og Finland har en langt større andel kvinner, og et mye mer profesjonelt miljø. Økokrim hadde en mørketallsundersøkelse som gikk på de mer lyssky miljøene, og der viste det seg også at forholdet var det samme; kvinner utgjorde rundt 10-15 prosent også der. Kvinner er i klart mindretall. – Og dette er negativt? – Selvsagt. Men likevel er det godt å få bekreftet at det finnes kvinner som engasjerer seg i disse miljøene. De fleste antar at kvinner ikke er der i det hele tatt. – Om vi snur problemstillingen, hvorfor er det nesten bare menn? – Det er vanskelig å si, men jeg tror rett og slett det er det vestlige samfunn som forventer at mannen skal være opptatt av teknologi, og da det å ikke beherske dette blir sett på som lite maskulint. Det å være kvinne og ikke interessert i data derimot, er feminint og søtt, og taler ofte til kvinnens fordel. – Har det alltid vært slik? – Dette er nok noe vi har med oss fra gammelt av; de vanlige kjønnsrollene bekreftet enda en gang, så å si. Men jeg tror det kommer til å skje en utjevning. Hjemmedatamaskiner kommer oftere som et verktøy for hele familien. Før var det mer slik at gutten i huset fikk en maskin. Han hadde sitt nettverk med spillinteresserte venner, og sammen pleiet de interessen for spill og datamaskiner generelt. Jenter rundt 30 som jeg har snakket med fant ingen likesinnede blant sitt eget kjønn da de hadde samme interessen i ungdommen. Dermed mistet de muligheten til å ta del i et nettverk. Det vil si; man hadde alternativet om å henge sammen med guttenerdene på skolen, men valget ble oftere å la være å fortelle at en drev med data. – Hva med disse første hjemmedatamaskinene som rettet seg eksplisitt mot husmødre –et verktøy for å holde styr på hva du hadde i fryseboksen? – Det må vel avskrives som historisk ironi. I nyere tid har jo spesielt IMac rettet seg mot kvinner. Det var en datamaskin som tok liten plass, var estetisk og generelt meget brukervennlig. Kunden kunne velge i rosa, signalgrønt og det som var av pastellfarger. Macintosh gikk ikke ut og sa dette bevisst, men analyserer man dette, gir dette et klart signal om at de ikke rettet seg mot det maskuline markedet. De ville selge datamaskiner til kvinner. – Er dette negativt? – Tja, det blir et todelt svar. Som feminist må jeg si at det blir feil å innbille seg at kvinner vil ha alt i rosa, og alt så enkelt som mulig. Slike kampanjer forsterker det synet på kvinner som er noe av grunnen til den skjeve fordelingen. Dette ligner på debatten om å lage egne dataspill for jenter. Men det er klart at det er positivt at kvinner blir mer bevisste på datamaskiner. Om det har en positiv effekt, kan jeg ikke prinsipielt være imot dette. – Målet helliger middelet? – Det kan du si; hovedsaken er at man oppnår en økt bevissthet. – Var du feminist eller teknokrat da du skrev oppgaven? – Det var teknologien som fascinerte meg. Og som jeg sa tidligere var det ikke kjønn som egentlig var utgangspunktet. Men da jeg ble obs på fraværet av kvinner i miljøet, fokuserte jeg mer på den kjønnspolitiske problemstillingen. Etter hvert ble det vel mer og mer et feministisk prosjekt. – Feminist eller ikke, selv bruker du betegnelsen «Irc-babes». Dette kan da ikke bidra til å rette opp skjevheter? – Det er ikke mitt begrep, men en betegnelse som brukes i miljøet. Det er helt klart et negativt og nedsettende ord om jenter som bare reiser på lan-party for å sjekke gutter og chatte. Paradokset er at de er særs datakyndige, men de blir likevel sett på som lite kunnskapsrike. De har hva man kan kalle «feil» kunnskap. De er glimrende på kommunikativt verktøy, dessuten lager de avanserte hjemmesider for å legge forholdene til rette for kontakt med andre på nettet. Ircbabes er bereiste i HTML-programmering, samt andre programmeringsspråk som er kompatible med weben, men dette gir null «kred». Et lite paradoks er at det er mer takknemlig å være flink til å spille spill. Dette ser man direkte i miljøene, og dessuten også på store lan-parties er hjemmesidekonkurranser neglisjert i forholdt til spillkonkurranser.Chatting blir dessuten alltid omtalt som en jentegreie. – Jaha? – Ja, du vet; å skravle er en typisk feminin egenskap. Av Birger Emanuelsen og Eir M. Husby (illustrasjon)
leserbrev Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev på maks 3500 tegn til meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Du finner flere innlegg på www.underdusken.no Høyre angriper foreldrene Utdanningsminister Kristin Clemet har på Høyres landsmøte tenkt høyt om Høyres nye skolehverdag. Statsråden skal ha ros for at hun vil mye, men forslaget om å fjerne hjemmelekser bør hun glemme fortest mulig. Det er å gå fullstendig feil veg. Samarbeidet mellom hjem og skole må styrkes kraftig når det skal taes nødvendige krafttak for å rette opp forfallet i norsk skole. Fjernes hjemmeleksene bygges samarbeidet ned. Tester viser jo at samarbeid med hjemmet gir svært god effekt på læringsresultatet. Dessuten gir det feil signal til elevene; de må jobbe mer og ikke mindre. Når arbeidsinnsatsen økes må det også inkludere lekser, og da må det samtidig legges til rette for mer og bedre samarbeid med elevens foreldre/foresatte. Som forventet har høyrestatsrådens forslag om leksefri skole fått helhjertet støtte fra de to venstrepartiene Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. Det er jo disse to partiene som mer enn andre har skylden for det læringsmessige forfallet som nå preger norsk skole. Det bør jo være et urovekkende tydelig signal for en utdanningsminister fra Høyre når forslag om leksefri får jublende mottagelse fra læringssabotørene i Sosialistisk Venstreparti og i Arbeiderpartiet. Er det sammen med Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet at Høyre mener å kunne redde norsk skole? Norge er på skolebunnen i Europa. Vi blir slått av land vi verken pleier eller liker å sammenligne oss med når det gjelder kunnskapene og læringsresultater. Men samtidig har Norge omtrent verdensrekord i ressursbruk på skole og utdanning. Lekser og kunnskap er blitt fy-ord. Elever som vil arbeide og får gode resultater mobbes for sin iver og sine resultater. For bare noen dager siden advarte formannen i Bergen lektorlag mot skoler som skryter av at de ikke lenger gir elevene lekser. «Det merkes godt når vi får disse elevene i videregående skole» er lektorlederens klare melding. Derimot har jeg stor sans for den andre hovedtanken til Clemet; nemlig en utvidet skoledag. Her følger Høyre etter god Frp-politikk. Frp vil redusere skoleløpet fra 10 til 9 år i grunnskolen. Vi har tre viktige pilarer å bygge en slik endring på; ressursene til det 10. året beholdes i skolen, skoledagen forlenges, arbeidsinnsatsen økes og lærerne må gjennom endret arbeidstidsordning bruke det meste av tiden sin på skolen og i skolens åpnings- og arbeidstid. Men økt arbeidsdag og økt innsats på skolen må også følges av økt arbeidsinnsats. Her har norske elever mye å ta igjen sammenlignet med elever i mange andre land. Det viser jo også de bedrøvelige resultatene i norsk skole tydelig frem. Med Clemets og Høyres leksefrie skole blir det et nytt skritt på vegen mot en læringsfri skole der alle hygger seg enda mer og enda flere lærer enda mindre. Dette er gal veg å gå. Jeg oppfordrer foreldre til å ta kraftig til motmæle mot dette angrepet på elever og foreldre. Jeg er glad for at også Foreldreutvalget for grunnskolen stiller seg avvisende til fjerning av hjemmelekser. Arne Sortevik Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, fraksjonsleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Debatt 17
Page 1 and 2: Under Dusken studentavisa i Trondhe
Page 3 and 4: Under Dusken studentavisen i Trondh
Page 5 and 6: FAKTA NYE UNIVERSITETER Som et ledd
Page 7 and 8: Rektorkandidater med visjoner 6. ma
Page 9 and 10: STÅKARAKTER=STIPEND: Fra nå av er
Page 11 and 12: SKIPPERTAK: -Huff, det er helt forf
Page 13 and 14: - Det beste styret noensinne Når M
Page 15: UTDANNINGSKUNDER?: Kjell Magne Bond
Page 19 and 20: Tvangsekteskapet Våren 2003 glemme
Page 21 and 22: IKKE AKKURAT DRAGVOLLRADDISER: Det
Page 23 and 24: frie fagene. Walstad mener derimot
Page 25 and 26: Den Gode Nabo, Bakklandet Pris: 49,
Page 27 and 28: K 10 9 MENDOZA, NICOLAS Q maskinans
Page 30 and 31: 22 AV 24 SEKSERE på vitnemålet vi
Page 32: min studietid blekksprut Navn: Sigu
Page 35 and 36: kulturleder Ny vår for Samfundet E
Page 37 and 38: Forventningene var skyhøye da PedR
Page 39 and 40: TAKE OFF: Det blir mildt sagt surre
Page 41 and 42: Tapir Uttrykk Flammeslukere og mage
Page 43 and 44: ansjen. Hva med å gi ut teasere, s
Page 45 and 46: Sacre bleu, du må dø Ingen ny Apo
Page 47 and 48: Brød, sex og sirkus kommentar Birg
Page 49 and 50: STOR INNFLYTELSE: Svart musikk i da
Page 51 and 52: le y ? ar m ...har teke over Spitpo

Kald fusjon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?