Kald fusjon

TAKE OFF: Det blir mildt sagt surrealistisk når Mai Gunnes klipper av tårnene på Nidarosdomen
og lar dem sveve av sted. Videoinstallasjonen Postcards in orbit er en av godbitene du bør få med
deg under KiT-studentenes avgangsutstilling på Trondheim Kunstmuseum.
Sparker fra seg
Vårens KiT-studenter legger godfoten til i sin avgangsutstilling.
Og det er publikum de sikter på.
Tolv studenter, tolv kunstverk – ett lag. Good Foot er
tittelen på avgangsutstillingen til Kunstakademiet i
Trondheim (KiT). En av flere fotballreferanser, her til
Nils Arne Eggens boksuksess Godfoten. Samholdet er
nemlig sterkt og heftig blant KiTs avgangsstudenter.
De har funnet støtte i hverandre, og lært hvor viktig
det er å utnytte det hver enkelt kan best for å heve
kollektivet. Det har de lært av herr Eggen. Men der
stopper også flørtingen med fotballen, selv om de har
invitert fotballgudfaren til utstillingen på Trondheim
Kunstmuseum. Selvsagt.
For det er tilskuerne de vil til livs, de unge
kunstnerne. De vil åpne øynene våre for det å se verden
i bilder; det å bruke bilder og skape egne bilder.
Kurator Jennifer Allen forklarer nærmere:
– Det handler om å aktivisere seg, om å fjerne seg
fra den passiviserte tilskuerrollen. Fjerne seg fra ukritisk
og lettvint konsum av populærkultur. Det handler om
å flytte seg til et punkt hvor du selv aktivt skaper egne
bilder i en kreativ prosess. Å skape bilder selv kan
nemlig være en politisk handling. Det er å frigjøre seg.
Frigjøring
– Frigjøre seg?
– Javisst. Akkurat som marxistene frigjorde seg fra
kapitalismens diktatur eller sufragettenes kamp for
stemmerett, sier hun.
Tilskuerrollen har lenge vært et aktuelt tema. I boka
No Logo tar Naomi Klein et brutalt oppgjør med
multinasjonale selskaper, og logoene deres som
okkuperer det offentlige rom. Good Foot kan sees som
et varsku mot trenden til å se bilder som ren
informasjon.
– Bilder fra Hollywood, reklame og nyhetssendinger
har blitt en slags visuell forurensning. Du kan ikke
unngå dem, og de er vriene å glemme. Med denne
utstillingen inviterer vi folk til å se, tenke, komplettere
og vurdere det kunstneriske uttrykket som noe mer enn
seg selv, frister kurator Jennifer Allen.
Tårnkvinnen
De har laget mye rart, avgangsstudentene som har
okkupert hele andre etasjen på kunstmuseet. En salig
cocktail av malerier og fantasifulle videoinstallasjoner.
Alt fra Nike-logoen i vedkubbe-collage til værmeldingen
på svensk. Og Marius-genseren malt over et helt rom.
– Det er spennende ting på denne utsillingen,
bekrefter Randi Lian, direktør ved Trondheim
Kunstmuseum. – Og veldig høyt nivå, legger hun til.
I hvert fall noe utenom det hverdagslige. Presentasjonen
til Mai Hofstad Gunnes tar bokstavelig talt
helt av. Videoinstallasjonen Postcards in Orbit er
svevende saker. Se for deg et gigantisk postkort av
Nidarosdomen. Men plutselig løsner alle tårnene og
stiger mot himmelen. De forsvinner praktisk talt i
skyene. Og tilbake står den engang mektige domen
ribbet for tårn. Hva i all verden er det hun tenker på,
Mai Gunnes, den unge kunstneren som tillater seg å
leke med kirken?
– Hehe. Det startet med at jeg tenkte på noen tårn.
Eller egentlig startet det med at jeg har arbeidet med
arkitektur i forhold til natur, og så fikk jeg bare denne
merkelige tanken: Tenk om alle tårn en dag bare tok
av, akkurat som raketter? Jeg fikk en voldsom
frihetsfølelse bare av å tenke den tanken der. Så ble
det til at jeg gjennomførte ideen, forklarer hun stolt.
Potensial for provokasjon
Og det er ikke bare domen det gjelder. For Tyholttårnet
forsvinner også. Og stort sett alle tårn det er verdt å
snakke om i Norges største byer. De blir bare borte.
– Jeg bruker tårn fra Norge. Ikke Eiffeltårnet, som
folk bare kjenner igjen fra postkort. Det var mer
fascinerende å bruke tårn der folk har vært. Slik
kommer hendelsen nærmere inn på deg. Du kjenner
deg igjen. Det du tar for gitt blir rart og absurd. Det
hadde jammen vært litt gøy om folk lot seg provosere,
gliser Gunnes, som mest av alt ønsker seg at folk skal
se nytt potensial i byen sin.
– Installasjonen din er litt skummel. Du er ikke redd
for å skremme folk vekk fra Tyholttårnet? At de får angst
for at det skal lette, og fly avgårde på ordentlig?
– Hehe, nei nei, men det hadde vært kult å se hva
som hadde skjedd om det virkelig gjorde det, smiler
Gunnes lurt.
Av Eivind Biering Strand
og Ranveig Holden Bøe (foto)
litt på siden
Grisunger
forén eder
Foreldre er løgnere. Uten skam fôrer de små uvitende
ører med alskens nonsens, tullprat og bent fram grov
løgn. «Spis spinaten din, så blir du sterk» og «hvis du
spiser for mye godteri kan du slutte å vokse». Etter
hvert som vi blir eldre gjennomskuer vi selvsagt
mange av foreldregenerasjonens påfunn.
Men noen forestillinger har blitt så dypt innprentet
i oss at de er praktisk talt umulige å bli kvitt. En av
disse er såkalt bordskikk. Velduftende retter skal
inntas med rakere rygg enn en tinnsoldat, og bestikk
må behandles med den ypperste presisjon for ikke å
vekke misnøye. «Ikke skrap med kniven». «Ikke søl på
duken». Hvem kan vel ikke høre disse ordrene klart i
sitt indre, skarpe som geværsalver. Og i sær på de slitne
ettermiddager når man endelig får satt seg ned med
sin grandiosa eller nuddelsuppe etter lange timer på
lesesalen. Selv ikke da har vi tillatelse til å la hedonisten
i oss dukke fram og skape ny livsgnist ved å hive innpå
pizzaen i to jafs, helst med thousand island på.
Men en sen lørdagskveld innså jeg sannheten.
Årevis med indoktrinering rant av meg. Med fettet fra
pizzaen rennende nedover den ene hånden og ølflaska
i den andre innså jeg; mat er best når den er grisete.
Som selveste Woody Allen en gang sa, «Is sex dirty?
Only if it´s done right». Det samme kan trygt sies om
mat. Etter denne avsløringen ser jeg det som min plikt
å oppfordre alle til å bryte lenkene til bestikkskuffen.
Som selvoppnevnt talskvinne for Matgnafskernes
Forening presenterer jeg følgende manifest:
I Du skal slikke din tallerken ren for saus
I I Du skal kvitte deg med ditt bestikk
I I I Man kan ikke grise for mye med maten
I V Du skal aldri spise et måltid med under 5000
kalorier
V Du skal hate og forrakte alle gledesdrepere så som
Grethe Roede og Fedon Lindberg
V I Du skal aldri bruke serviett
VII Avlad aldri å legge beina på bordet og snakke med
mat i munnen
VIII Du skal aldri slanke deg
I X Du skal bli mett
Grisunger i alle land foren eder! Ta spisebordet
tilbake!
Butt-on babe