Kald fusjon

22 AV 24 SEKSERE på vitnemålet vitner om at skole har stått tett inntil Erlings
hjerte. Lokalavisene gjorde
han evig kjent som «Gutten med Gullpennen».
– 22 av 24 seksere?
– Tja, jo da, det var helt greit det, sier Erling blygt.
Men så ombestemmer han seg og blir tryggere i stemmen.
– Ja, jo, det var godt gjort, fastslår han. Jeg er flink til å lære meg teoretiske
ting. Men karakterer er ikke noe jeg prater om. Folk tar det lett som selvskryt.
– Har Janteloven hemmet «Gutten med Gullpennen»?
– Nei, der er jeg ganske unorsk. Jeg er ikke så opptatt av hva folk synes
om meg. Heller ikke at alle skal være enig i det jeg sier. Sier man det alle er
enig i, sier man bare det selvsagte. Da oppnår man ingenting. Slik sett har Høyres
politikk et klarere fokus på å fremme den enkeltes stemme.
Og med ett blir tiden igjen ofret til fordel for Høyres valgprogram. Erlings
setninger har ikke punktum. Argumentene kommer fortløpende. Men det er
faktisk noe denne gutten ikke kan.
– Jeg er definitivt ingen handyman. Jeg kan så vidt skifte dekk på bilen.
Også kan jeg ikke danse. Eller synge. Jeg ble bedt om å dempe meg i skolekoret,
“
Jeg var nerd uten å vite om det
altså. Erling blir ivrig og pøser på med argumenter.
– Nei, så dere skjønner. Jeg er ikke så flink. Jeg er absolutt ikke så flink.
MEN ERLING LYVER. Ifølge folk rundt ham er han veltalende, målbevisst,
strukturert, god til å bygge nettverk og utfordringskåt. Og utrolig flink med
tid.
– Jeg sløver nok ganske lite. Skulle noen ganger ønske jeg hadde en dag
hvor jeg ikke hadde noe å gjøre. Det er vel det største offeret.
– Er du redd for å gå glipp av mye moro?
–Absolutt ikke. Alle tror studentpolitikere er så kjedelige. Men det er mye
festing, mye som skjer. Jeg har fått mange gode venner i studentpolitikken,
ISFiT og Høyre. Jeg tror det er viktig at folk som jobber sammen også har det
gøy sammen. Blir litt glade i hverandre.
Framtidens prioriteringer er verre. Det er litt vanskeligere å skaffe seg familie
i næringslivet.
– Man ofrer litt hvis man skal satse fullt på en karriere. Det er umulig å
rekke alt. Målet mitt er å få en brukbar balanse på alt sammen.
En kort tankepause utspiller seg før konklusjonen er klar.
– Karriere, ja akkurat nå er vel karrieren førsteprioritet.
SKAL MAN OPP OG FRAM kan det også gå på bekostning av andres nedre
deler. Tærne altså. Erling var en av hovedmennene da NTNU meldte seg ut av
Norsk Studentunion. En stygg affære. En skitten kamp. Blant annet utga
utmeldingsforkjemperne seg for å være nysgjerrige studenter og oppholdt NSUs
promoteringsfolk på Stripa. «Kyniske drittsekker» ropte noen.
– Jeg er målbevisst og målrettet, men jeg vil ikke si at jeg er direkte stygg.
Jeg ville ikke likt å såre noen. Det er det ikke verdt, men jeg angrer ikke på
virkemidlene jeg brukte i NSU-kampen.
– Synes du det er verdt å bruke så mye tid og krefter på slike saker?
– Mange av de sakene man kjemper for er fillesaker. Men noen må engasjere
seg i de små problemene også, sier Erling.
Det er imidlertid ikke alt som ville fått studentens hjerte til å brenne i dag.
– En sak om sjenerende plinging i heisen vant kanskje et noe overdrevent
engasjement, men jeg blir veldig ivrig når jeg først kommer inn i ting, ler Erling.
– Ambisjoner, men hva med visjoner. Hva er drivkraften i dette karrierejaget?
– Jeg har vel ingen konkrete, store saker som jeg brenner etter å få gjort
noe med. Men jeg har ting jeg tror på. For eksempel å fremme individualitet,
troen på menneskets skaperevne.
Og med det heller samtalen, monologen om du vil, igjen tilbake til Høyres
ideologiske grunnlag. Argumentene kommer som perler på en snor. En lang
snor.
GUTTEN SOM TAR DE RETTE VEIVALGENE, som målbevisst og strukturert
hopper på nye utfordringer. Med talegaver som i hvert fall Jan Petersen må
misunne ham. Gutten som spås en glitrende framtid av alle rundt ham. Hvor
ønsker han selv å være om et par ti år?
– Jeg kunne godt tenke meg å bli statsråd, sier Erling.
– Ikke statsminister?
– Da må man nok jobbe i partisystemet i flere år. Jeg har lyst til å gjøre
karriere i næringslivet først. Det blir et veivalg man må ta.
Erling kikker på klokken. Halv åtte. Han skal snart avgårde igjen. Fra
nabohybelen lyder kjenningsmelodien fra Hotell Cæsar.
Statsminister eller næringslivstopp. Det er jo også et dilemma.
Av Marit Schou Hauger og Ranveig Holden Bøe (foto)
Legat for studier av industriarbeiderkultur
Norsk Industriarbeidermuseum vil for år 2002 dele ut inntil
60.000,- fra nevnte legat. Støtten blir gitt ut i form av ett eller to
stipend til private personer eller institusjoner.
Legatet skal støtte forskning i videste forstand av
industriarbeiderkultur, særlig i Tinn og Telemark, men også
utenfor fylkets grenser. Forskningen skal være særlig lovende eller
fremragende. Den kan være av akademisk art eller springe ut av
andre forskningstradisjoner.
Alle søknader innenfor legatets område vil bli vurdert. Blant de
innkomne søknader i 2003 vil imidlertid særlig følgende emner bli
prioritert:
1. Oppvekst i industrisamfunn med særlig fokus på ungdomstiden
og overgangsfasene fra barn til ungdom og fra ungdom til voksen.
Sentrale momenter: Levekår, verdier og holdninger, sosiale
skillelinjer, sosiale mønstre, forskjeller mellom gutter og jenter.
2. Arbeideroppfinnsomhet. Oppfinnelser gjort av arbeidere.
Sentrale momenter er: Produktivitetsforbedrende oppfinnelser,
rutiner og arbeidsmåter. Adaptasjon av oppfinnelser og ideer på
industriarbeidsplassen, bedriftens syn på, bruk av holdninger til
arbeideroppfinnsomhet.
Oppfinnsomhet og virksomhet på arbeidsplassen ved siden, og på
tvers, av arbeidet. Bruk av kompetanse og utstyr for å løse private
behov.
3. Oppløsningen av de store industriarbeidsplasser. Forskning
som tar sikte på å belyse utviklingen i kjølvannet av nedlagt
industri og industriarbeidsplasser. Sentrale momenter: Politiske,
sosiale og helsemessige konsekvenser. Hvilken pris har det
«industrielle hamskiftet» hatt. Hvilke konsekvenser har slike
endringer hatt for oppvekstvilkåra i byen, bydelen, bygda eller
lokalsamfunnet. Hvilke endringer kan spores når en oppvoksende
generasjon opplever denne typen endringer i sitt lokalmiljø?
Legatstyret vil dele ut legatene innen utgangen av august.
Søknadsfrist 20. juni 2003. For ytterligere opplysninger kontakt
Åshild Marie Øverland 35 09 90 10.
Søknad med beskrivelse av planlagte,
pågående eller nylig avsluttede arbeider
innenfor legatets område sendes
sammen med prosjektbeskrivelse,
fremdriftsplan og budsjett til Norsk
Industriarbeidermuseum. Merk
konvolutten «Legatsøknad»
Norsk Industriarbeidermuseum