INNHOLd: - Oslo Museum

12
Centrum for vetenskapshistorie. På forslaget
står det ”Blef wald d. 31 May 1793” – altså er
det en feildatering enten på forslaget eller på
påskriften.
12 [Ole Christopher Wessel]: Upartiske Betragtninger
over Hr. Professor Legangers Tanker...,
Kiøbenhavn 1788, side 23.
13 Innlegg angående et norsk universitet av Bernt
Anker datert 25. mai 1793, Tillegg til Norske
Intelligenz-Sedler, 29. mai 1793.
14 Norske Intelligenz-Sedler 5. juni 1793.
15 Gunnerusbiblioteket i Trondheim, det Kongelige
Norske Videnskab Selskab, Brevsamlingen,
Brev datert 21. juni 1793.
16 Brev fra Christen Hee til Henrik Hielmstierne
datert 6. februar 1778, Brevarkivet til det
kongelige danske Videnskabernes Selskab.
København.
17 Brev fra Johan Nordahl Brun til Jacob Nicolai
Wilse datert 6. juli 1793, Riksarkivet, Universitetet
i Oslo, Kollegiet, E – Saksarkiv, Pakke 58
(Bygningssaker mm).
18 Brev fra Ole Christopher Wessel til Jacob
Nicolai Wilse datert 26. april 1794, Riksarkivet,
Universitetet i Oslo, Kollegiet, E – Saksarkiv,
Pakke 58 (Bygningssaker mm).
19 Niels Treschow: Begyndelsesgrunde til den
Kantiske filosophi, Kjøbenhavn 1798.
20 Niels Treschow: Om Gud, Idee- og Sandhedsverdenen,
Fortale s. XXXII, Christiania 1831
Forelesningene vinteren 1798/99 ble bare holdt
hver tredje uke. Niels Treschow foreleste over
”de menneskelige Passioner”, mens det er mer
usikkert hva Anker og Møller foreleste over.
Se for øvrig Ludvig daae: Udvalg af Breve,
hovedsagelig fra bekjendte Nordmænd til
Professor R. Nyerup, Christiania 1861, s.46 og
51.
21 Kongelige bibliotek, Additamenta 363 kvart, b
1-3: Forelæsninger over Naturvidenskaberne.
22 Antoine Laurent Lavoisier (1743–1794), fransk
kjemiker, regnes som en av den vitenskapelige
kjemiens grunnleggere. En av hans store
fortjenester var at han fant ut hva som skjedde
ved stoffenes forbrenning.
23 Antoine-François Fourcroy (1755 - 1809), fransk
kjemiker, var en av de første tilhengerne av
Lavoisiers teorier. Gjennom Fourcroys populære
forelesninger og skrifter fikk mange kunnskap
om de nye teoriene.
24 Nitrogen.
25 Conradine B. dunker: Gamle Dage, Kjøbenhavn
1871 s. 147.
26 Henry Cavendish (1731–1810), engelsk kjemiker
og fysiker som var den første som påviste at
gasser kan ha forskjellig kjemisk karakter. I
1766 viste han at hydrogen er en ren gass, og
at en blanding av hydrogen og luft er brennbar
og eksplosiv. dette ga navnet brennbar luft til
det vi i dag kaller hydrogen.
27 Her menes antagelig kjemikeren Joseph Black
(1728–1799) som fra 1766 var professor i
Edinburgh. Han var en dyktig lærer som ledsaget
sine forelesninger med demonstrasjoner. Black
oppdaget karbondioksid (”fiksert luft”) og gjorde
grunnleggende arbeider innen kalorimetri.
28 Tiberius Cavallo (1749–1809), italiensk lege
og naturforsker. Flyttet i 1771 til England
hvor han publiserte flere skrifter, deriblant
artikler om luftens egenskaper, luftmaskiner og
elektrisitet.
29 dette er eksperimentet med knallgass som
mange sikkert har fått demonstrert på skolen.
30 Georg Christoph Lichtenberg (1742–1799),
tysk professor i naturvitenskap, matematikk
og astronomi i Göttingen. Var kjent for sine
forelesninger over eksperimentalfysikk.
31 Joseph Montgolfier (1740–1810), fransk papirfabrikant
som bygde den første varmluftsballong.
Sammen med sin bror, matematikeren og
arkitekten Etienne Montgolfier (1745–1799),
bygde han varmluftballongen med diameter på
11 meter som ble demonstrert ved Annonay,
syd for Lyon, 4. juni 1783. (Altså ikke i Avignon
som B. Anker hevdet, eller i det minste som
avskriften hevder.) Varmluftballonger ble til ære
for oppfinneren kalt for montgolfière.
32 Taft er tett tøy i lerretsbinding vevd av tynt
silkegarn.
33 Jacques Alexandre César Charles (1746–1823),
fransk fysiker kjent for sine studier av gassers
volumforandring ved trykk og temperatur.
Bygde sammen med brødrene Marie-Noël
Robert (1760?–1820) og Anne-Jean Robert
(1758–1820) den første hydrogenballong.
Hydrogenballongene var derfor lenge kjent under
navnet charlière. den første frie oppstigning
med en charlière skjedde 1. desember 1783.
34 François Pilâtre de Rozier (1757–1785). Steg 26
meter til værs i en fastbundet ballong. Sammen
med marki d’Arland ble Rozier også den første
som svevet i en fri ballong, 21. november
1783.