INNHOLd: - Oslo Museum

More documents

Recommendations

Info

42 Noen viser skillet mellom offentlig og privat ved å definere hva som er privat. 4 Rom er privat når et gitt individ eller gruppe av andre blir tilskrevet retten til å stille kriterier som må imøtekommes for at man skal få tilgang til dette. Hovedpoenget her er altså at privat er det som kontrolleres av enkeltindivid eller grupper, som da også har muligheten til å regulere adgang. På den andre siden har vi dem som advarer mot å se offentlig og privat som motsetninger, og ikke ta hensyn til motsetningene i hver av de. 5 da argumenteres det for at forholdet offentlig/privat er maktrelasjoner som utspiller seg i rom, og at både offentlig og privat er en del av ethvert rom. Andre igjen hevder at vi trenger offentlig/privatdikotomien for å føle oss trygge. 6 det offentlige rom kan ses som så viktig, fordi det er der ønsker og behov, individer og grupper, kan bli sett og gjennom det bli imøtekommet eller imøtegått. Om vi ser for oss byens offentlige rom som det stedet vanskeligstilte grupper, gjennom representasjon, kan kanalisere sine ønsker og behov inn i offentligheten, noe som eventuelt kan føre til en forbedring av deres situasjon og et mer rettferdig samfunn, blir det offentlige rom som stedet for representasjon svært viktig i et demokratisk samfunn. dette er selvfølgelig å sette det på spissen, problemet med hjemløse løses nok heller gjennom offentlig boligpolitikk og bredere velferdsprogrammer enn gjennom åpne heterotopiske rom. På den andre siden kan man hevde at det er viktig at annerledeshet tolereres i byens offentlige rom, at man ikke ønsker å usynliggjøre det. Samtidig som man ikke tror at toleranse vil løse sosiale problemer, det krever også handling. Marginalisering og sosial eksklusjon Mange er bekymret for en fragmentering av samfunnet, hvor noen mennesker er ekskludert fra deltakelse på en eller flere arenaer av samfunnslivet. 7 dette kan både oppleves som smertefullt for den ekskluderte og være skadelig for samfunnet som helhet. Man kan se den sosiale verden som konstituert slik at forskjellige former for eksklusjon er fundamentale i ethvert sosialt forhold, for eksempel inndelingen av det sosiale liv i offentlige og private sfærer. Men disse eksklusjonsprosessene henger nært sammen med inklusjons- og integreringsprosesser for å opprettholde sosial orden. det skal alltid være en balansegang mellom eksklusjon og inklusjon. Negative konsekvenser dukker først opp når balansen forstyrres og de inkluderende prosessene svekkes. 7 det menneskelige landskap kan leses som et landskap av eksklusjon, hvor makt uttrykkes i monopolisering av rom og forvisning av samfunnets svakere grupper til mindre attraktive miljøer. Eksklusjonsmekanismene trekker ofte særlig på farge, sykdom, dyr, seksualitet og natur, men de bunner alle ut i urenhet som et signal for det uperfekte og underlegne. Referansepunktet er en hvit, ofte mannlig, fysisk og mentalt velfungerende person 2 . Videre kan man tenke på sosial identitet som stedsrelatert, i det positive eller negative kvaliteter tilskrives ettersom hvorvidt et individ eller en gruppe hører hjemme et sted eller ikke. 6
FOTO: HENRIK ØRSTEd, CA 1965/OSLO MUSEUM Fylliker sover ut rusen i full offentlighet. I konflikter hvor en part presenterer seg som normal, og føler seg truet av tilstedeværelsen av andre som oppfattes som ”annerledes”, uttrykkes frykt i form av stereotyper. Men samhandling med ”de andre” kan føre til en reposisjonering, altså en forståelse og forkastelse av stereotyper, i tillegg til at man blir mindre opptatt av å markere grenser. dette kan ses som et argument for at samfunnet har godt av at forskjellige grupper omgås og samhandler, som tidligere nevnt. Man må med andre ord ikke se mangfold og forskjeller på gaten og i andre mennesker som en trussel, men som en nødvendighet for at vi skal lære å balansere livene våre både kollektivt og individuelt. Karl Johans gate som offentlig rom det er ingen som har oversikt over hvor mange som tigger penger i Oslo, men jeg antar at Karl Johans gate er det stedet i Oslo med høyest konsentrasjon av tiggere. Grunnen er enkel, det er der tilgangen til potensielle givere er størst. det har lenge vært debatt rundt tiggerne og deres praksis i Oslo sentrum. Ofte har denne debatten tatt utgangspunkt i tigging som et uønsket fenomen. ”det skal ikke være slik at folk kvier seg for å gå i byen”, sa Lars Sponheim (Venstre) til Aftenposten sommeren 2006. Utsagn av denne typen kan sies å ha vært karakteristiske for debatten som er blitt ført. Vil dette si at gaten ikke er for alle? Karl Johans gate er en offentlig gate i henhold til den juridiske diskursen; den er tiltenkt ”almindelig Færdsel”. Bygningene rundt gaten kan ses som å danne en fysisk ramme rundt det offentlige rom. Tilgang til gaten, og muligheten til å oppholde seg der, kan ses som en romlig rettighet. Karl Johans gate er altså tiltenkt fri ferdsel, men handlingsfrihet forutsetter forhandlinger mellom konkurrerende interesser, regler og reguleringer. Butikkene og restaurantene langs Karl Johan ønsker sannsynligvis å tjene så mye penger som mulig. det gjør tiggerne også, om enn på en litt annen måte. Hvis handels- 43
Page 1 and 2: Nr. 4 - 2008 UTGITT AV OSLO MUSEUM
Page 3 and 4: ”Norske Intelligenz-Sedler” bra
Page 5 and 6: overens med de fagene brødrene ska
Page 7 and 8: Svenske Bergsmän hvilket tilicka t
Page 9 and 10: utgitt. Etter Ankers død var det p
Page 11 and 12: Nils Voje Johansen er universitetsl
Page 13 and 14: 35 denne ballongen var festet til b
Page 15 and 16: Velkommen til Bymuseets nye museums
Page 17 and 18: Christiania sett fra Ekeberg på be
Page 19 and 20: i de store husholdene til byens rik
Page 21 and 22: Tjenestejenter på innkjøpsrunde p
Page 23 and 24: Vår Frelsers kirke og Stortorvet o
Page 25 and 26: Noter 1 Ståle Dyrvik m.fl., Norsk
Page 27 and 28: FOTO:RUNE AAKVIK/OSLO MUSEUM Observ
Page 29 and 30: Observatoriegt. 2B. er modellert p
Page 31 and 32: mot første verdenskrig, da Art Nou
Page 33 and 34: Rundt 1970 var fortauene ikke lenge
Page 35 and 36: Arbeiderunger poserer foran utedass
Page 37 and 38: FOTO: OTTAR GLAdTVET/OSLO MUSEUM Un
Page 39 and 40: Jess Carlsen-kvartalet i krysset me
Page 41: Morgentrafikk ved Eidsvolds plass.
Page 45 and 46: Synlighet er den kanskje viktigste
Page 47 and 48: Uteligger i Slottsparken. konfronte

INNHOLd: - Oslo Museum

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?