29.07.2013 Views

INNHOLd: - Oslo Museum

INNHOLd: - Oslo Museum

INNHOLd: - Oslo Museum

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Arbeiderunger<br />

poserer foran<br />

utedassene i<br />

en bakgård på<br />

30-tallet.<br />

Her i landet er vel ideen om spesialiserte<br />

lekeplasser for barn temmelig<br />

etterkrigs. Østkanten fikk trolig sine første<br />

lekeplasser på førtitallet - barnereservater<br />

inne i den voksne verdens parker og<br />

nye blokkområder: Sandkasser, balansérstokker<br />

av tømmer, lekeapparater<br />

av grønnmalt stål. Samtidig fortsatte<br />

leken i gater og bakgårder, på Ola Narr<br />

og andre grønne områder som ennå<br />

ikke var nedbygd og som ungene og<br />

deres foreldre regnet som trygge. Steder<br />

som nedre Akerselvas bredder og Olaf<br />

Ryes plass holdt de seg unna, den<br />

gang som nå. Men det gikk an å leke<br />

på Sofienberg kirkegård mens søtlige<br />

sjokolade- og humledunster fra Freia<br />

og Ringnes drev mellom gravstøttene. 4 I<br />

perioden 1960-72 ble kirkegården gradvis<br />

til Sofienbergparken.<br />

Ungene lengtet vel ikke ut av byen,<br />

men det er grunn til å tro at byen sto lavt<br />

FOTO: NANNA BROCH/OSLO MUSEUM<br />

i kurs hos de fleste voksne. Masseutflyttingen<br />

til drabantbyene hadde startet.<br />

Og Saneringssjefen og Byplankontoret<br />

hadde planer for Gamlebyen, Vålerenga,<br />

Kampen og Grünerløkka: Høye lamellblokker<br />

skulle oppmarsjeres i trafikkfrie<br />

plenområder tilrettelagt for idrett og<br />

annen rasjonell aktivitet. Ikke akkurat<br />

noen gjeninnføring av løkker og kratt.<br />

Og milelangt fra de gamle bakgårdene<br />

der du måtte opp på søplekassene og<br />

over plankegjerdene for å komme unna<br />

i gatekampens hete. - Ingen grunn til å<br />

idyllisere det gamle Enerhaugen, men<br />

hvor mange barn trives der i dag?<br />

Byfornyelse<br />

Bevaringsplanen for Rodeløkka i 1970<br />

var første spiker i likkista for saneringspolitikken.<br />

I 1976 markerte utbedringen av<br />

Heimdalsgata 26, Rudolf Nilsens ”Nr. 13”,<br />

starten på den organiserte byfornyelsen.<br />

35

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!