INNHOLd: - Oslo Museum

More documents

Recommendations

Info

36 Samme år ble det halvkommunale selskapet Oslo Byfornyelse AS etablert. Etter dereguleringen av boligmarkedet tidlig i åttiårene steg prisene kraftig og påførte selskapet store tap før avviklingen i 1990. da hadde byfornyelsen feid over det meste av den gamle spekulasjonsbebyggelsen på østkanten. Gårder var utbedret og ombygd, bakgårdsbebyggelse revet, leiligheter og eiendommer slått sammen. Og de relativt få gårdene som var revet, ble erstattet av nybygg som ikke økte utnyttelsen vesentlig. Reguleringsplanen for store deler av indre by, ”Soneplanen” fra 1977, anga en maksimal utnyttelsesgrad i overkant av 150%, oversatt til dagens måleregler. 5 Mange barnefamilier ble tvunget til å flytte ut i løpet av den relativt hardhendte prosessen, bl.a. fordi antall leiligheter gikk ned. Men barn som ble boende og barn som flyttet inn fikk betydelig bedre lekemuligheter inne i de nyåpnete og velfriserte gårdsrommene. Og blikkenslageren, han hadde fått erstatningslokale i Groruddalen, skomakeren var blitt pensjonist, og brødbutikken var ikke i stand til å betale den nye husleien. Trafikkregulering Syttitallet var også det tiåret da en del planleggere og forskere så at barna kom i klemme i byutviklingen. NIBR utarbeidet i 1981en barneplan for indre by med forslag til normer som ble vurdert og forkastet av administrasjonen fordi de var for kravstore. Byplankontoret forsøkte seg med et revisjonsforslag til normer for utendørs lekeareal spesielt tilpasset den tette bygningsstrukturen i indre by. Forkastet av Byrådet i 1985. I en høringsuttalelse til normforslaget skrev Trafikksjefen at reduksjonen av antallet parkeringsplasser i gårdsrommene ikke bør skje raskere enn det er mulig å etablere nye plasser i parkeringshus. ”Vi bør unngå situasjoner der boliggatene blir fylt opp av parkerte biler til over kapasiteten, slik at betingelsene for innføring av avgiftsbelagt soneparkering ikke lenger er tilstede. I såfall kan lett isolerte miljøgevinster i enkelte gårdsrom, bli oppveiet av generelt dårlig trafikk- og boligmiljø, når man ser områdene i en større sammenheng.” Men det gikk bare et par år før kommunen sluttet å bygge parkeringshus i indre by. Fra den gang har parkeringsansvaret vært privatisert: Alle nybyggingsprosjekter pålegges å sørge for parkering på egen tomt - i praksis i garasjeanlegg på kjellerplan eller inngangsnivå. denne politikken har sine utvilsomme administrative fordeler, f.eks. synkronisering av parkeringskapasitet med boligutbygging, enklere, og ikke minst billigere, kommunal koordinering av byutviklingen. Men den sprer trafikken og gjør det enda viktigere å holde ungene vekk fra gaten. Biler og banditter La oss gå tilbake til 1960: Bilrasjoneringen blir opphevet. På forholdsvis få år okkuperer bilene bygatene. Ulykkestallene eskalerer og blir gradvis fulgt opp av reguleringstiltak. Syttiårenes gatebruksplan som skal redusere trafikken i definerte enklaver mellom hovedferdselsårer, blir fulgt opp halvhjertet. Fram til åttitallets begynnelse gjennomfører kommunen trafikksaneringstiltak flere steder i Oslo indre øst. det blir opparbeidet enkelte gatetun. Miljøbyen Gamle Oslo viderefører dette arbeidet fra 1994 til 2000.
FOTO: OTTAR GLAdTVET/OSLO MUSEUM Ungene snurrer og hjemmeværende mødre slikker sol foran biblioteket på Schous plass en vårdag i 1958. Ulykkestallene har skrumpet drastisk. I dag er antall drepte barn i trafikken på landsbasis redusert til en tiendedel fra syttitallet. Men barna har forlengst sluttet å leke i Oslos gater. Sammen med frykten for trafikkulykker økte de voksnes frykt for tyver og rusmisbrukere. På det sentrumsnære østkanten begynte folk grovt sett å låse entrédøren på sekstitallet. Tiåret etter kom turen til trapperomsdøren og på åttitallet porten til gaten. Barna fikk nøkkel i snor rundt halsen. Mor var ikke lenger hjemmeværende. Og dermed kom skolefritidsordningen. I 1960 startet også de faste, daglige fjernsynssendingene med en halv time barne-tv. Utviklingen eskalerte brått på nittitallet med egne barnekanaler og tv-spill. I tillegg deltar mange barn i organiserte fritidsaktiviteter. det er lite igjen av den tradisjonelle frie leken utenfor de voksnes overvåking. Man kan lure på om dagens oppvoksende slekt overhodet trenger noen steder å utfolde seg på i nærmiljøet. Men forskere og helsemyndigheter har for lengst slått alarm om barns epidemisk økende fedme, diabetes og manglende motoriske utvikling. dessuten har fri aktivitet og lek ikke bare konsekvenser for barns somatiske helse, men også prestasjoner på skolen, sosiale relasjoner til voksne og andre barn. Uten barna og deres foreldre som kultur- og kontaktskapere blir byen ikke komplett. Et av dagens store byspørsmål 37
Page 1 and 2: Nr. 4 - 2008 UTGITT AV OSLO MUSEUM
Page 3 and 4: ”Norske Intelligenz-Sedler” bra
Page 5 and 6: overens med de fagene brødrene ska
Page 7 and 8: Svenske Bergsmän hvilket tilicka t
Page 9 and 10: utgitt. Etter Ankers død var det p
Page 11 and 12: Nils Voje Johansen er universitetsl
Page 13 and 14: 35 denne ballongen var festet til b
Page 15 and 16: Velkommen til Bymuseets nye museums
Page 17 and 18: Christiania sett fra Ekeberg på be
Page 19 and 20: i de store husholdene til byens rik
Page 21 and 22: Tjenestejenter på innkjøpsrunde p
Page 23 and 24: Vår Frelsers kirke og Stortorvet o
Page 25 and 26: Noter 1 Ståle Dyrvik m.fl., Norsk
Page 27 and 28: FOTO:RUNE AAKVIK/OSLO MUSEUM Observ
Page 29 and 30: Observatoriegt. 2B. er modellert p
Page 31 and 32: mot første verdenskrig, da Art Nou
Page 33 and 34: Rundt 1970 var fortauene ikke lenge
Page 35: Arbeiderunger poserer foran utedass
Page 39 and 40: Jess Carlsen-kvartalet i krysset me
Page 41 and 42: Morgentrafikk ved Eidsvolds plass.
Page 43 and 44: FOTO: HENRIK ØRSTEd, CA 1965/OSLO
Page 45 and 46: Synlighet er den kanskje viktigste
Page 47 and 48: Uteligger i Slottsparken. konfronte

INNHOLd: - Oslo Museum

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?