INNHOLd: - Oslo Museum

More documents

Recommendations

Info

44 Folksom februarkveld på Karl Johan ved Grand Hotell. standen oppfatter tiggernes nærvær som hemmende for deres virksomhet, vil ikke handelsstanden ønske å ha tiggere i området. det oppstår en interessekonflikt hvor forhandlingspartene ikke stiller like sterkt. Handelsstanden driver legitim forretningsdrift, mens tiggerne, på tross av opphevinga av løsgjengerparagrafen, ikke nyter samme anerkjennelse. Handlingsfrihet som romlig rettighet kan med dette svekkes for tiggernes tilfelle. det å kunne stille krav kan også betegnes som en romlig rettighet. Med krav menes da muligheten til å bruke UKJENT FOTOGRAF, 1938/OSLO MUSEUM rom og utnytte dets ressurser. dette kan også kalles å skape mot-rom. 8 Grenser og territorier i byens offentlige rom vil aldri være helt fastlagte, de kan flyttes og reformuleres. Metaforen å bygge broer kan brukes for det som skjer når man flytter grenser eller bryter dem. Tiggernes bruk av Karl Johans gate er en måte å ”bygge bro” på. de gjør krav på noe som er deres rettighet, benytte seg av Karl Johan, som imidlertid kan bryte med enkelte sterke interessers romlige representasjoner og praksiser. de vil så gjennom praksis kunne modifisere eller forandre bybildet.
Synlighet er den kanskje viktigste ressursen som ligger i byens offentlige rom. Synlighet kan sidestilles med makt. 9 desto mer synlig man er, desto større makt er man i besittelse av. Kanskje kan man på bakgrunn av dette hevde at det er bra at tiggere og rusmisbrukere er synlige i <strong>Oslo</strong> sentrum. det gjør at et sosialt problem har et ansikt. det blir problematisk dersom man ønsker å usynliggjøre tiggerne og rusmisbrukerne. Ikke bare reiser det spørsmålet om hvor de skal oppholde seg, en gruppe som allerede er sterkt marginalisert og sosialt ekskludert, ville ”miste stemmen” sin helt; ”out of sight, out of mind”. Byens offentlige rom står ikke lenger til deres disposisjon, og byen er ikke lenger for alle. da ville vi hatt det som kan betegnes som en by for de få privilegerte. Toleranse vs frykt Poenget er ikke at det er bra for byens offentlige rom med rusmisbrukere som setter sprøyter og lar sprøytespissene sine ligge overalt, i den grad de gjør det, eller at det er bra at folk må tigge penger for å få endene til å møtes. Poenget er at man ikke skal skjule sosiale problemer gjennom å forvise tiggere og rusmisbrukere fra byens offentlige rom. det ville være å ta fra dem all makt, samtidig som det er uheldig hvis det offentlige rom skal etterleve det demokratiske idealet, betegnet av åpenhet og toleranse. Man kan selvfølgelig innvende at byens offentlige rom aldri har vært åpent for alle. 10 Men det er ikke dermed sagt at man ikke kan knytte det til demokratiske prinsipper og idealer. Man må kunne vise litt toleranse, og jeg tror i likhet med mange andre at man har godt av å omgås mennesker som ikke er like en selv. Enkelte hevder til og med at det er konflikt og antagonismer som konstituerer bykultur. 11 Tilstander som beskrevet fra andre deler av verden, kan ikke være noe vi ønsker oss. I den brasilianske byen Sao Paulo har forholdet mellom ulike sosiale grupper forverret seg i takt med at byens offentlige rom mer og mer har mistet rollen som et møtested for mennesker med ulik sosial bakgrunn. 12 Dermed finnes det ingen arenaer hvor forskjellige sosiale grupper tilfeldig møter på hverandre og dermed er ”tvunget” til å samhandle, noe som fører til at byens offentlige rom er preget av frykt. Møter fremmede imellom preges av redsel og fordommer. Som et resultat blir det anspenthet, separasjon, diskriminering og mistenksomhet som styrer det offentlige liv. de samme tendensene kan man se i amerikanske byer som Los Angeles. 13 Idealet om en demokratisk offentlighet har man kunnet se uttrykket av i moderne byers offentlige rom. Betegnelser som åpenhet, ukjenthet, usikkerhet og sameksistens blir gjerne brukt om hvordan byens offentlige rom fungerte tidligere. det la til rette for møter fremmede imellom. Man måtte gi opp anonymiteten sin og anerkjenne medborgere som likestilte mennesker. Noen vil innvende at hierarkier og skjulte maktstrukturer vil være en del av samfunnslivet uansett, men et åpent offentlig rom vil kunne utfordre eksisterende hierarkier gjennom at de forskjellige gruppene som utgjør dem møtes. 45
Page 1 and 2: Nr. 4 - 2008 UTGITT AV OSLO MUSEUM
Page 3 and 4: ”Norske Intelligenz-Sedler” bra
Page 5 and 6: overens med de fagene brødrene ska
Page 7 and 8: Svenske Bergsmän hvilket tilicka t
Page 9 and 10: utgitt. Etter Ankers død var det p
Page 11 and 12: Nils Voje Johansen er universitetsl
Page 13 and 14: 35 denne ballongen var festet til b
Page 15 and 16: Velkommen til Bymuseets nye museums
Page 17 and 18: Christiania sett fra Ekeberg på be
Page 19 and 20: i de store husholdene til byens rik
Page 21 and 22: Tjenestejenter på innkjøpsrunde p
Page 23 and 24: Vår Frelsers kirke og Stortorvet o
Page 25 and 26: Noter 1 Ståle Dyrvik m.fl., Norsk
Page 27 and 28: FOTO:RUNE AAKVIK/OSLO MUSEUM Observ
Page 29 and 30: Observatoriegt. 2B. er modellert p
Page 31 and 32: mot første verdenskrig, da Art Nou
Page 33 and 34: Rundt 1970 var fortauene ikke lenge
Page 35 and 36: Arbeiderunger poserer foran utedass
Page 37 and 38: FOTO: OTTAR GLAdTVET/OSLO MUSEUM Un
Page 39 and 40: Jess Carlsen-kvartalet i krysset me
Page 41 and 42: Morgentrafikk ved Eidsvolds plass.
Page 43: FOTO: HENRIK ØRSTEd, CA 1965/OSLO
Page 47 and 48: Uteligger i Slottsparken. konfronte

INNHOLd: - Oslo Museum

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?