INNHOLd: - Oslo Museum

2
I spennet mellom ballongferd og
universitetskamp – litt om Bernt
Anker som naturviter.
Nils Voje Johansen
I Byminner Nr. 4 – 2003 hadde Kristian Fougner en interessant
artikkel om de første ballongoppstigninger i Norge. Artikkelen tar
spesielt for seg omstendigheter rundt Dionysius de Fontenelles mulige
ballongoppstigning i 1791, men refererer også til Alf Colletts ”Gamle
Christianiabilleder” hvor det hevdes at det i 1782 ble sendt opp en
ballong i Christiania. Fougner påpeker helt riktig at dette ville vært
bemerkelsesverdig tidlig, og den omtalte begivenheten er da også
etter all sannsynlighet den som skjedde 12. november 1784. ”Norske
Intelligenz-Sedler” fra 17. november samme år gir mer informasjon
om begivenheten. Hovedoppslaget den dagen lyder:
”Christiania, 1784. Afvigte Fredags
Aften Klokken 9 1/2 slet blev en Aerostatisk
Maskine 1 afsendt fra Herr Etats-Raad
Ankers Have; den steeg, til de Tilstedeværendes
Fornøyelse i 2 1/2 Qvarteers
Tiid saa høyt, at man ikke kunde øyne
den. Maskinen var af tyndt Papiir 6 Foed
høy, og 12 Foed i Omkreds naar opfyldt.
Øverst paa var hengt en Seddel, som
lovede Finderen 1 Rdlr. i Belønning for
Underretning til Herr Peder Anker hvor
den var nedfalden, som formodentlig vil
blive Norden for Christiania, da Vinden
paa den Tiid var Sønden.”
Ballongen ble sendt opp fra hagen til
Bernt Anker, det vil si Paléhagen, som
lå omtrent der vi i dag finner Christian
Frederiks plass. Avisreferatet viser at de
som stod bak oppsendingen ønsket å
drive en smule forskervirksomhet, siden
de forsøkte å finne ut hvor ballongferden
endte. Ballongen var ca. 2 meter høy og
hadde en diameter på omlag 1,25 meter,
det vil si en avlang fasong i høyderetning.
den steg i drøye 35 minutter før den
forsvant ut av syne. Hva den var fylt med
står det ikke noe om, men det fantes kun
to typer ballonger, varmluftsballonger