INNHOLd: - Oslo Museum

38
Fortauet foran Parkteatret, fremdeles et sikkert sted å leke i 1958.
er bevaring av sosialt og etnisk mangfold.
Skal noen lykkes i å utvikle reelle sosiale
fellesskap, så er det de som vokser opp
sammen. Barn er stadig åpne for nye lekekamerater
og danner en nøkkelgruppe i
den sosiale integrasjonen.
”Jeg tror at barn som vokser opp på
Grünerløkka og andre steder i sentrum
tidlig lærer seg å bli rause som menneske.
Mangfoldet av hudfarge, religion og
oppdragersyn gjør at det blir helt greit å
være forskjellige. Man lærer seg tidlig at
noen snakker om Allah og andre om Gud.
de lærer at «jeg og hun mener ulike ting,
men – hun er ei grei jente». du skal ikke
så langt utenfor byen før denne toleransen
er langt mye mindre”, sier Else devold,
lærer ved Grünerløkka skole. 6
FOTO: OTTAR GLAdTVET/OSLO MUSEUM
Trangere gårdsrom
Tre år inn på nittitallet satte byggeboomen
inn med hovedtyngden på østkanten. I
et av de første boliganleggene, Grønland
Torg, kan man avlese direkte hvordan de
økonomiske premissene hadde strammet
seg til siden byfornyelsestiden få år
tidligere: det først utbygde kvartalet har
bebyggelse i 6 etasjer med et lyst og
trivelig gårdsrom. Kvartal nummer to med
overvekt av små og smale leiligheter, går
opp i 11 etasjer. I det ene hjørnet av det
steile og trange gårdsrommet er det til
overmål presset inn en barnehage.
Utover nittitallet og fram til i dag har
utbyggerne utsatt kommunen for et
konstant press om tillatelse til å bygge små
leiligheter med stadig høyere utnyttelse.