INNHOLd: - Oslo Museum
INNHOLd: - Oslo Museum
INNHOLd: - Oslo Museum
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
42<br />
Noen viser skillet mellom offentlig og<br />
privat ved å definere hva som er privat. 4<br />
Rom er privat når et gitt individ eller<br />
gruppe av andre blir tilskrevet retten<br />
til å stille kriterier som må imøtekommes<br />
for at man skal få tilgang til dette.<br />
Hovedpoenget her er altså at privat er<br />
det som kontrolleres av enkeltindivid eller<br />
grupper, som da også har muligheten til<br />
å regulere adgang.<br />
På den andre siden har vi dem som<br />
advarer mot å se offentlig og privat som<br />
motsetninger, og ikke ta hensyn til motsetningene<br />
i hver av de. 5 da argumenteres<br />
det for at forholdet offentlig/privat er<br />
maktrelasjoner som utspiller seg i rom,<br />
og at både offentlig og privat er en del<br />
av ethvert rom. Andre igjen hevder at vi<br />
trenger offentlig/privatdikotomien for å<br />
føle oss trygge. 6<br />
det offentlige rom kan ses som så<br />
viktig, fordi det er der ønsker og behov,<br />
individer og grupper, kan bli sett og<br />
gjennom det bli imøtekommet eller<br />
imøtegått. Om vi ser for oss byens offentlige<br />
rom som det stedet vanskeligstilte<br />
grupper, gjennom representasjon, kan<br />
kanalisere sine ønsker og behov inn i<br />
offentligheten, noe som eventuelt kan føre<br />
til en forbedring av deres situasjon og et<br />
mer rettferdig samfunn, blir det offentlige<br />
rom som stedet for representasjon svært<br />
viktig i et demokratisk samfunn.<br />
dette er selvfølgelig å sette det på<br />
spissen, problemet med hjemløse løses<br />
nok heller gjennom offentlig boligpolitikk<br />
og bredere velferdsprogrammer enn<br />
gjennom åpne heterotopiske rom. På<br />
den andre siden kan man hevde at det er<br />
viktig at annerledeshet tolereres i byens<br />
offentlige rom, at man ikke ønsker å<br />
usynliggjøre det. Samtidig som man ikke<br />
tror at toleranse vil løse sosiale problemer,<br />
det krever også handling.<br />
Marginalisering og sosial eksklusjon<br />
Mange er bekymret for en fragmentering<br />
av samfunnet, hvor noen mennesker<br />
er ekskludert fra deltakelse på en eller<br />
flere arenaer av samfunnslivet. 7 dette<br />
kan både oppleves som smertefullt for<br />
den ekskluderte og være skadelig for<br />
samfunnet som helhet.<br />
Man kan se den sosiale verden som<br />
konstituert slik at forskjellige former for<br />
eksklusjon er fundamentale i ethvert<br />
sosialt forhold, for eksempel inndelingen<br />
av det sosiale liv i offentlige og private<br />
sfærer. Men disse eksklusjonsprosessene<br />
henger nært sammen med inklusjons- og<br />
integreringsprosesser for å opprettholde<br />
sosial orden. det skal alltid være en<br />
balansegang mellom eksklusjon og<br />
inklusjon. Negative konsekvenser dukker<br />
først opp når balansen forstyrres og de<br />
inkluderende prosessene svekkes. 7<br />
det menneskelige landskap kan leses<br />
som et landskap av eksklusjon, hvor<br />
makt uttrykkes i monopolisering av rom<br />
og forvisning av samfunnets svakere<br />
grupper til mindre attraktive miljøer.<br />
Eksklusjonsmekanismene trekker ofte<br />
særlig på farge, sykdom, dyr, seksualitet<br />
og natur, men de bunner alle ut i urenhet<br />
som et signal for det uperfekte og underlegne.<br />
Referansepunktet er en hvit, ofte<br />
mannlig, fysisk og mentalt velfungerende<br />
person 2 . Videre kan man tenke på sosial<br />
identitet som stedsrelatert, i det positive<br />
eller negative kvaliteter tilskrives ettersom<br />
hvorvidt et individ eller en gruppe hører<br />
hjemme et sted eller ikke. 6
Change language