Nytt norsk kirkeblad nr 3-2011 - Det praktisk-teologiske seminar

Nærmiljøet er ikke hva det var, de
este steder er det mer sammensatt enn
før hva gjelder kulturer og religioner. Å
være utsendt vitne kan fort bli til misjon.
Indremisjon overfor andre troende
i Norge er ikke comme il faut. Men
religionsdialog er. Kanskje går veien
i disiplenes fotspor denne dagen over
til de andre, inn i en dialogisk samtale.
Kristi himmelfartsdag kan få være religionsdialogdagen.
Forestillingen om
himmelfart er felles på kryss og tvers av
religioner, og kan være et springbrett
for samtale om religiøsitet, tro og hverdagsliv
i dag.
TILBAKE TIL MENIGHETSKJERNEN
Den som velger å bli inne i kirken
sammen med de få, trenger heller ikke
fortvile. På en dag som denne, dersom
det heller ikke er dåp, står man muligens
overfor de få, men lydhøres skare?
Kanskje blir de glade hvis de lærer
noe, får noe nytt å tenke på. Kanskje
kan prekenen nesten bli til et foredrag
om himmelfart før og nå? Bibeltime
på gammeldags vis? Evangeliets glade
budskap kommer i salmer og bønner
og nattverd og velsignelse, prekenen
kan slippe for en gangs skyld. Kanskje
kan den bli innledning til diskusjon i
stedet?
Hvis det er sant at de få som er til
stede er de ivrige, de med innytelse og
ansvar, så kan tida være inne for selvransakelse.
Kristi himmelfartsdag kan
bli selvransakelsens dag. Vi kan stå
som disiplene på randen av noe nytt,
- 39 -
venter på kraen som skal sende oss
ut, og vi kan spørre oss selv: Hvor står
vi? Hvor går vi? Hva vil vi vitne om,
hva betyr omvendelse og tilgivelse nå,
her hos oss? Disiplene skulle begynne
i Jerusalem, vi begynner her hos oss.
Antagelig bør dette også være innledning
til diskusjon, heller enn et forsøk
på å si sannheten. En halv times samtale
midt i gudstjenesten kan bli forfriskende
annerledes.
KRISTI JORDEFART?
Er det egentlig Jesu andre begravelse vi
er med på Kristi himmelfartsdag? Det
er i hvert fall en avskjed involvert. Og
det er en som blir borte fra det velkjente
livet for alltid. Hadde det vært i dag
ville himmelfarten kanskje vært en jordefart
med litt ekstra pomp og prakt?
Tilbake til start: Hvordan må et
menneske nå til dags reise for å vise at
det hører til hos Gud, at dets livsprosjekt
kom til en rett ende, for at de som
står igjen kan fatte mot for sin egen
framtid?
Godt nytt: Vi er blitt fri fra kravet
om stempel «godkjent», krafull avreise,
sterke sluttscener. Vi kan legge oss
stille ned og dø, bli lagt i jorda og bli tatt
avskjed med i ordnede og enkle former.
Ikke pomp og prakt er en gang nødvendig.
Kristi himmelfart var den siste, og
pomp og prakt eller ei ved jordefarten
gjør ingen forskjell. Etter Kristi himmelfart,
hit og videre er det enkel jordefart
som gjelder. Vi trenger ikke mer.
Skaperkraen ordner resten. Takk. ■
!"##$
!%&'($
()&(*$
+,-.