Nytt norsk kirkeblad nr 3-2011 - Det praktisk-teologiske seminar
Nytt norsk kirkeblad nr 3-2011 - Det praktisk-teologiske seminar
Nytt norsk kirkeblad nr 3-2011 - Det praktisk-teologiske seminar
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
nesker i pine, er det selvsagt andre følelser<br />
enn lykke vi bør løe frem som<br />
høyverdige. Virkelig paradoksalt blir<br />
det da at det faktisk er den rike mannen<br />
som reagerer empatisk, i og med at han<br />
i møte med egne pinsler vil advare sine<br />
brødre mot hva de har i vente.<br />
GUD OG MAMMON<br />
Nå er det utallige prekener som hevder<br />
at dette ikke er poenget med teksten.<br />
Istedenfor å fokusere på detaljer ved<br />
fremstillingen av dødsriket/fortapelsen,<br />
bør vi løe blikket mot vår neste.<br />
Jesus bruker harde ord, men han forkynner<br />
at denne verdens privilegerte<br />
må omvende seg. De – jeg mener vi<br />
– må dele med denne verdens undertrykte.<br />
Og hvordan vi behandler vår<br />
neste får følger også for gudsforholdet,<br />
hevdes det.<br />
Jeg vil mene at dette er et sympatisk<br />
utgangspunkt for arbeidet med teksten,<br />
men det er likevel en stor fare ved en<br />
slik forkynnelse. Utgangspunktet er<br />
sympatisk fordi vi alle trenger å høre at<br />
det ikke er likegyldig hvordan vi lever<br />
våre liv i materiell forstand. <strong>Det</strong> er snarere<br />
avgjørende både etisk og teologisk,<br />
og ordene om at vi ikke kan tjene både<br />
Gud og Mammon er (dessverre) mer<br />
aktuelt enn noen gang.<br />
Faren er imidlertid den samme som<br />
nnes i den kjente teksten fra Matteus<br />
25: 31-46. Ordene om at det vi gjør<br />
mot «disse våre minste», gjør vi også<br />
mot Jesus, er av det viktigste vi kan forkynne.<br />
Men også denne teksten avslut-<br />
HEFTE TRE ÅRGANG TRETTINI<br />
- 56 -<br />
tes med ord om pinsler som de este<br />
prester tar eksplisitt avstand fra i dag.<br />
Heldigvis. Og når så er tilfellet, bør heller<br />
ikke ordene om hinsidige pinsler få<br />
stå og dirre i kirkerommet 2. søndag etter<br />
pinse.<br />
Hvis vi ikke tror på en Gud som<br />
piner mennesker mens de ser over til<br />
Lasarus og andre salige, hvis vi ikke<br />
tror på Confessio Augustanas ord om<br />
evigvarende pine (CA 17), må vi våge<br />
i si dette. Og vi må si det ikke først<br />
og fremst til kolleger eller på direkte<br />
spørsmål, men fra prekestolen. Vi kan<br />
ikke gjemme oss bak at kirka vår lærte<br />
dette etter helvetesstriden på 50-tallet,<br />
debatten etter Kjetil Grandals doktoravhandling<br />
eller hva det måtte være.<br />
For 2. søndag etter pinse leses det nok<br />
en gang om brennhete tunger fra prekestolen,<br />
og menigheten undrer seg<br />
over hva presten vil si om dette. Da må<br />
vi være tydelige. Gudsbildene vi forkynner<br />
– Guds kjærlighet, velsignelse,<br />
barmhjertighet og fred – avhenger av<br />
dette.<br />
FORTAPELSE FOR DET<br />
DENNESIDIGE?<br />
Men nå er vi tilsynelatende tilbake til<br />
utgangspunktet. Jeg har hevdet at vi<br />
trenger å høre ordene om at vi som er<br />
rike må dele med denne verdens fattige,<br />
og jeg har hevdet at vi må ta eksplisitt<br />
avstand fra enhver forkynnelse som<br />
påstår eller antyder at Gud piner mennesker<br />
i det hinsidige. Hvis vi bare gjør<br />
det første, fastholder vi et bilde av Gud
Change language