Nytt norsk kirkeblad nr 3-2011 - Det praktisk-teologiske seminar

Vi er snart oppe ved odens mørkeste passasje. Hvilket presteskap vil kirken
ha? Nei, jeg vil ikke holde kje lengre. Det handler om langt viktigere ting enn å
tråkke inn i hellige og ontologiske rom, eller å tro på at mer eller mindre poetiske
tion!
Jeg har nesten brukt kr. 300.000,- på å bli universitetsteolog selv om jeg kk
eller mindre oppegående professorer.
Etter å ha gjemt meg på sykehus og i fengsel som den såkalte «gode» presten
som kan så mye om andres lidelse og annet faenskap, trer jeg ut i kirkens fornøyelsespark
og møter en gjeng «leke og lærde» typer som er kjekke i tøyet, og en bande
friskusser som kjører bånn pine på trosopplæring. Selve kjerkas Speedigonsalis!
Biskopen skal attpåtil holde lynkurs for fremtidens gudstjenesteledere. Her er mye
varm lu og lite mat!
Jeg møter en kirkelig ledelse som ikke verdsetter teologisk kompetanse.
Arbeidet og slitet ”med å lære evangeliet og meddele sakramentene” forties under
Tårnagentenes akkende blikk. Man skal liksom ikke snakke om teologi i dag. Det
er bedre å konversere om kjøregodtgjørelse. Når hun vil snakke om teologi blir
hun uglesett. Se, der er jyplingen som tror hun vet noe som vi andre ikke vet! Ikke
et Novum her takk!
Det er også slik at kirken har åpnet opp for å ordinere prester som ikke er teologer.
Såkalte B-prester i ere bispehoder! Kirken ordinerer levende mennesker som
har erfaring. Hverdagssliterne som kan spille på sine stemte gitarer, og er på tone
med kirkens sprekkeferdige maktborg.
Jeg tok en test på en annen yrkesgruppe som jeg har lyst til å jobbe i. Jeg ringte
Den Norske Psykologforening og spurte om jeg kunne begynne å arbeide som psykolog.
Jeg argumenterte med at jeg var et godt menneske. Jeg liker å samtale med
mennesker som opplever seg selv i en krise, eller trenger en profesjonell å snakke
med. Jeg har lest en hel del om selvrealisering. Kødden i andre enden begynte å
le, riktignok slik en psykolog ler. Jeg spurte tilbake. Har dere ikke slike ordninger?
Nei, du må ta hele embedsstudiet i psykologi. For en korka beslutning tenkte jeg,
og la høig på røret. Så kk jeg en av mine venner, en som har hovedfag i kristelig
gymnastikk, til å ringe et bispedømme som jeg visste var i beit for prester. Hun,
som før var en han, ringte. Hun fortalte sin tårevåte historie, og med et vips var
hun ordinert til sokneprest. Livserfaring så klart! Over en øl en kveld fortalte hun
at det var bedre å satse på livserfaring enn på Statens lånekasse. Så smilte hun lunt
- 71 -
KORRESPONDENTBREV
!"##$
!%&'($
()&(*$
+,-.