Nytt norsk kirkeblad nr 3-2011 - Det praktisk-teologiske seminar

More documents

Recommendations

Info

vigianarar som Viggo Ullmann (1848- 1910) og V. A. Wexelsen (1849-1909), som seinare vart biskop. Alt i 1890 – frå Stortinget sin talarstol – tala han varmt for at kvinner kunne bli prestar. Dei var betre eigna enn mange menn! Frå same talarstolen tala antifeministen, biskop J. C. Heuch (1838-1904), mot den kvinnelege røysteretten. I følgje bibelen hadde kvinna ingen plass i det oentlege livet: Nei la oss dog ikke glemme, at så lenge Verden har bestått, har det været saa, og er det inntil denne Dag, at Sløret har været et Kledebon, som har hørt Kvinnen, ikke Mannen til, og at den som sønderriver Kvinnens Slør, gjør en frekk Gjerning. På dette tidspunktet hadde kvinner fått rett til å ta embetseksamen – også i teologi. Det skjedde i merkeåret 1884. Ved ei lovendring to år før kunne kvinner ta eksamen artium. Alette Hansen (1862-1957) var den første kvinnelege teologiske studenten i 1880-åra. Men ho fullførte ikkje teologisk embetseksamen. Den første som gjorde det, var Valborg Lerche (1873-1931) i 1899. Men prest kunne ho ikkje bli. For presteembetet var stengt for kvinner. Ho vart tilsett i Kristiania Indremisjon, der ho gjorde ein stor innsats innanfor sosialarbeidet. Lerche innrømde det: slik stoda var, var det eit økonomisk vågestykke for kvinner å gje seg i kast med embetsstudiet i teologi. HEFTE TRE ÅRGANG TRETTINI - 6 - KVINNERS RØYSTE- OG FORKYNNARRETT Kvinner fekk ikkje politisk røysterett før i 1913. På dette området var faktisk kyrkja tidlegare ute. I 1903 fekk kvinnene røysterett ved kyrkjelydsmøta, og Det norske Misjonsselskapet gav kvinnene røysterett året etter. Når det gjaldt kvinnene sin rett til å forkynne, var det kvinnene sjølve som pressa på. Dei var aktive i det kristne foreiningsarbeidet og hadde mange oppgåver her – også undervisning og forkynning. Spørsmålet vart aktuelt då lekmenn fekk rett til å forkynne i kyrkjene gjennom eit lovvedtak i 1888. Først i 1911 fekk kvinner tilgjenge til å halde oppbyggelege føredrag i kyrkjene, men forkynne kunne dei framleis ikkje. Denne retten fekk dei i 1925 - vel å merke berre ved særlege høve utanom vanleg gudstenestetid. Frå kyrkjeleg hald var ein slik reservasjon viktig, fordi ein frykta at ein elles kunne få inn kvinnelege prestar bakvegen. Lik rett som menn til å forkynne i kyrkjene, oppnådde kvinnene ikkje før i 1956. Same året som kvinner og menn formelt sett vart likestilte med omsyn til tilgjenge til presteembete. VASK KYRKJA MED LUT! I 1912 vart det gjort endringar i embetsmannslova, slik at kvinner fekk tilgjenge til alle statlege embete. Men det var gjort fem unntak. Blant desse var presteembete. Kven kunne vel sjå
for seg ei kvinne som statsråd, i militæruniform – eller i prestekjole? Men kvinnerørsla gav ikkje opp. Fleire gonger vende kvinneorganisasjonar seg til styremaktene om å få endra embetsmannslova, slik at mellom anna presteembeta kunne bli opna for kvinner. Ein sentral agitator for saka i denne perioden var Marta Steinsvik (1877- 1950). Ho var den første kvinnelege studenten ved Menighetsfakultetet, og den første kvinna som preika ved ei forordna gudsteneste i Den norske kyrkja. Det skjedde ved ei kveldsgudsteneste i Grønland kyrkje i Kristiania, i april 1921. Ho måtte tåle at professor Sigurd Odland (som oppretta MF) då han på førespurnad om å vere predikant i den same kyrkja ved eit seinare høve, svara: «Dersom hele kirken blir lutvasket innvendig, skal jeg ta under overveielse å preke i kirken.» Steinsviks preike førte til at ho vart irettesett av MF, og ho slutta i protest. Ved Det teologiske fakultetet ved Universitetet – landets eldste teologiske utdanningsinstitusjon - dominerte den liberale teologien, som hadde sigra ved fakultetet ved hundreårsskiet, og som opprettinga av MF var ein protest mot. Då spørsmålet om å opne presteembeta for kvinner vart sendt ut på høyring i 1917 og 1921, meinte eirtalet av TFprofessorane at det prinsipielt ikkje var noko i vegen for at kvinner kunne bli prestar. MF derimot ytra seg i mot ved begge høyringane: Å tillate kvinner å bli prestar, ville vere i strid med Guds - 7 - ord. Alle biskopane var òg i mot ved begge høve. Spørsmålet om kvinnelege prestar var ei ikkje-sak i store delar av kyrkja. UNDER DE SAMME BETINGELSER SOM MENN Men takka vere politikarane kom det nytt driv i saka i 1930-åra. Tre gonger på re år vart saka reist i Stortinget, i 1934, 1936 og 1938. Første gongen var under ei venstreregjering, dei to andre gongene var det Arbeidarparitet som tok saka til stortingsalen. For Arbeidarpartiet var det spørsmål om rettferd og likestilling: alle statlege embete burde vere opne for kvinner på lik linje med menn. Men motstanden i Stortinget var sterk nok til at saka vart avvist både i 1934 og 1936. Det heldt på å gå same vegen i 1938, men eit kompromiss sett fram av venstreleiaren J. L. Mowinckel (1870-1943) redda situasjonen. Den såkalla Lex Mowinckel vart vedteken 24. juni 1938, og hadde slik ordlyd: Kvinner kan under de samme betingelser som menn ansettes i statens embeder. Ved besettelse av kirkelige embeder bør dog kvinner ikke ansettes som prester, hvor menighetene av prinsipielle grunner uttaler seg imot det. Med dette vedtaket hadde regjeringa fått Stortinget med på at kvinners presteteneste var eit spørsmål om statsborgarlege rettar. Endeleg hadde kvin- INGRID BJERKAAS-JUBILEUM !"##$ !%&'($ ()&(*$ +,-.
Page 1 and 2: KJØR DEBATT! KRISTI HIMMELFART - 2
Page 3 and 4: LEDER KVINNEPREST JUBILEUM Det er l
Page 5: INGRID BJERKAAS-JUBILEUM INGRID !"#
Page 9 and 10: kvinner. Men det var tydeleg at tid
Page 11 and 12: des eit tradisjonelt kjønnsrollem
Page 13 and 14: Politikarane var sjølvsagt avhengi
Page 15 and 16: denne helga; jeg hadde reist til Ha
Page 17 and 18: talte Quisling og nazistene midt i
Page 19 and 20: Søndagen i forveien skal ordinasjo
Page 21 and 22: INGRID BJERKAAS-JUBILEUM /)1&/'#23(
Page 23 and 24: hun ble båret. Hun lot seg begeist
Page 25 and 26: kunne være usynlig når jeg tra an
Page 27 and 28: ners prestetjeneste: «kirkelig ord
Page 29 and 30: for Tyskland og Hitler ville aldri
Page 31 and 32: INGRID BJERKAAS-JUBILEUM !(&#$(&4()
Page 33 and 34: fag, men hvis man engasjerer seg i
Page 35 and 36: eller trekkes fram der andre temaer
Page 37 and 38: GUDSTJENESTEFORBEREDELSE INNLEDENDE
Page 39 and 40: Nærmiljøet er ikke hva det var, d
Page 41 and 42: foregriper begivenhetene, den forut
Page 43 and 44: GUDSTJENESTEFORBEREDELSE PINSEAFTEN
Page 45 and 46: er fellesskapet, og vi får del ide
Page 47 and 48: som i begynnelse svevde over havdyp
Page 49 and 50: ting og referat. I vår tid har ska
Page 51 and 52: setje han frå det høge embetet og
Page 53 and 54: GUDSTJENESTEFORBEREDELSE JONSOK San
Page 55 and 56: GUDSTJENESTEFORBEREDELSE KUNSTEN Å
Page 57 and 58:
som bøddel. Og hvis vi bare tar av
Page 59 and 60:
grad enn hva vi oe først tror. Det
Page 61 and 62:
jeg ikke hensiktsmessig å gjøre i
Page 63 and 64:
DEBATT: BEGRAVELSER 1&%$*(&'#"1# 4&
Page 65 and 66:
eit godt inntrykk på skjermen? Og
Page 67 and 68:
keså; begge deler hentes bedre fra
Page 69 and 70:
Eivind Skeie) Murray er ei av samti
Page 71 and 72:
Vi er snart oppe ved odens mørkest
show all

Nytt norsk kirkeblad nr 3-2011 - Det praktisk-teologiske seminar

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?