Ladda ner publikationen - Nordens Välfärdscenter

TEKST: Gerd Vidje
FOTO: Mastiff
Endelig i mål!
Stor glede blant
deltakerne i den
norske serien
Ingen grenser.
Lars Monsen,
ekspedisjonsleder,
i midten.
MEDIA KAN BIDRA
Å bli sett som hele mennesker
– Jeg ble helt bergtatt, jeg gråt og lo om hverandre. I
møte med de funksjonshemmede i Beyond Boundaries,
TV­serien til BBC, møtte jeg mine egne fordommer i
døra, gang på gang. Deltakerne manglet armer og bein,
og det virket helt umulig å klare brasene i naturen. De
klarte det, det som var umulig å få til alene var mulig i
fellesskap. Det var fantastisk å se hvordan samhold og
fellesskap fører til mestring og sprenging av grenser.
Det er Åse Marie Bendiksen,
utviklings- salgssjef i filmselskapet
Mastiff, som snakker. Etter å ha
sett Beyond Boundaries var hun
ikke i tvil om at en liknende serie
fra norsk virkelighet ville bli mer
enn god underholdning. Den ville
bidra til å endre syn på det å ha
nedsatt funksjonsevne.
Kjempesuksess
Bendiksen presenterte ideen Ingen
grenser til alle TV kanaler i Norge.
Hun møtte først skepsis. Å la seg
underholde av funksjonshemmede
er ufint, upassende, det passer
ikke i vår kanal, fikk hun høre.
Studenter på filmskolen lo seg
skakke av presentasjonen hennes,
de trodde det var en parodi på
reality-TV. Til slutt fikk hun gjennomslag
og serien ble utviklet i
samarbeid med NRK.
– Vi fikk inn 400 søknader fra
folk med funksjonsnedsettelser
som gjerne ville delta i serien, og
ut fra disse valgte vi ut 11 deltakere,
forteller hun.
Det ble en kjempesuksess.
Godt håndverk og god underholdning
lød kritikken. En ensom
kritikerrøst som mente at serien
var et freakshow, skiftet mening
og beklaget uttalelsen i ettertid.
Resultatet var over én million
seere i snitt og den mest sette
realityserie i norsk fjernsynshistorie.
40 prosent av seerne
var under 30 år. Serien vant
Medierosen 2010 fordi den fremhevet
positive verdier i mediene
og den vant Gullruten 2010 for
beste realityserie. I disse dager
annonserer NRK etter deltakere
til en oppfølger av serien.
Bendiksen forteller at et av
målene med Ingen grenser var å
skape noen nye helter og forbilder.
Og det klarte serien til gagns. Flere
av deltakerne har fått livene sine
snudd på hodet, fått nye venner og
innpass i arbeidslivet. Tare Teksum
er en av dem (se neste side).
INGEN GRENSER
Gjennom 30 dager på tur
gjennom villmarken på Nordkalotten
tilbakelegger deltakerne
med ulike funksjonsnedsettelser
500 kilometer
for egen maskin, med Lars
Monsen som ekspedisjonsleder.
Underveis blir vi kjent med
menneskene bak de forskjellige
funksjonshemningene,
deres styrker og svakheter.
Alle deltakerne må lære seg
å takle sine fysiske begrensninger.
Samtidig er de nødt til
å jobbe som en del av et lag
og forholde seg til andre
personer med forskjellige
funksjonsnedsettelser og
diagnoser. Målet er å gjennomføre
ekspedisjonen ved å
sprenge sine egne grenser
og bevise at man kan tøye
grensene for menneskelig
utholdenhet.
Serien gikk på norsk TV
i 2010.
3
Fra
virkeligheten
– I Ingen grenser
ønsket vi at
deltakerne skulle
gjennomføre ekspedisjonen
over
Nordkalotten i
pakt med naturen.
Å sprenge sine
egne grenser.
Det sier Åse
Marie Bendiksen,
utviklings­ salgssjef
i filmselskapet
Mastiff.
36 37