Ladda ner publikationen - Nordens Välfärdscenter

TEKST: Gerd Vidje
FOTO: Mastiff
Et sjeldent stille
øyeblikk i kano.
Tare Teksum
og Lars Monsen
(bak).
Et vendepunkt
– Å være med i Ingen grenser ble et vendepunkt
i livet mitt. Før var jeg ensom og isolert, jeg følte meg
ekskludert, uten arbeid og en byrde for samfunnet.
Nå er alt snudd på hodet. Jeg har venner, arbeid, føler
meg verdsatt, ettertraktet som foredragsholder og en
etterspurt venn, sier Tare Teksum.
Tare Teksum er ikke lenger en
tilskuer til livet, men inkludert
og involvert. Tidligere var mange
redde for å ta kontakt, selv folk
som kjente ham godt, vegret seg.
Tare ble født med nedsatt syn
og er blitt døvblind med årene.
– Jeg tror det handlet om
utrygghet. At folk var redde for
ikke å mestre kommunikasjonen
med meg. Når jeg ba folk gjenta
fordi jeg ikke hørte hva de sa, var
det ikke uvanlig at folk trakk seg
tilbake. Det å se meg i Ingen
grenser har tydeligvis gjort at folk
tør å ta kontakt. De har sett at det
er mulig å kommunisere med meg,
de er blitt tryggere både på seg
selv og meg.
Tare opplever også at folk har en
helt annen holdning enn før, og at
handikapstempelet som har fulgt
ham store deler av livet, nesten er
borte.
– Serien kledde jo på mange
måter av oss som deltok, vi viste
oss fram som hele mennesker, med
svake og sterke sider. Svak fysikk,
men sterk vilje og evne til å finne
løsninger. Er kloppen for smal til å
forsere med staver, er det bare å
legge seg ned og krype over og
føle seg fram med hendene. Folk
flest har vel hatt en oppfatning av
hva en kar som er døvblind skal
kunne klare. Det har nok endret
seg og en del fordommer er brutt
ned.
Fra arbeidsløs til selvstendig
næringsdrivende
Tare er cand.philol., med hovedfag
i historie, foruten statsvitenskap,
norsk og filosofi. Da han var ferdig
med studiene, spurte en journalist
om hvordan han hadde klart å
gjennomføre dem.
– Jeg svarte at jeg klarte det,
fordi jeg ville, sier Tare.
Likevel var det ikke arbeid å få.
Tare søkte og søkte etter arbeid,
men fikk ikke noe. Han ble aldri
innkalt til jobbintervju, og
uformelle jobbforespørsler ble ikke
besvart. I flere år var tilværelsen
tung, uten arbeid og med lite
sosialt nettverk.
– Trening og lesing opptok
dagene mine. All motgangen har
terga meg til ikke å gi opp. Jeg
skal vise at jeg er god nok. I dag
har jeg mitt eget firma og er
selvstendig næringsdrivende. Å
bli kontaktet av næringslivet for
å holde foredrag, gjør at jeg
virkelig føler meg verdsatt.
Han har et budskap til
næringslivet:
– Alle kan få til noe i lag. I Ingen
grenser fungerte laget, vi kommuniserte
godt med hverandre. Med
det mener jeg at vi ga hverandre
positive tilbakemeldinger som
MOT ALLA ODDS
Til høsten kommer den svenske
versjonen av Ingen grenser som
heter Mot alla odds. I serien
skal ti deltakere med ulike
funksjonsnedsettelser ta seg
igjennom 150 mil av ørken,
jungel og savanne i Afrika.
Mastiff står for produksjonen
sammen med Sveriges Televisjon
og innspillingen starter
nå i vår.
Deltakerne i Mot alle odds
skal ikke konkurrere. Utfordringen
blir å teste sine egne
begrensninger og samtidig
samarbeide for å utnytte
hverandres sterke sider.
3
Fra
virkeligheten
Tare Teksum har
fått blod på tann
og har allerede
planer klare for en
ny ekspedisjon.
Foto: Gerd Vidje
38 39