Lik og ulik - Matematisk institutts hovedside - Universitetet i Bergen
Lik og ulik - Matematisk institutts hovedside - Universitetet i Bergen
Lik og ulik - Matematisk institutts hovedside - Universitetet i Bergen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Fruktbarhetsdyrkere<br />
Aukinn ertu Uolse Auka er du Volse<br />
Ok vpp vm tekinn <strong>og</strong> teken opp<br />
Lini gæddr utstyrt med lin<br />
En laukum studdr stødd med laukar<br />
Þiggi Maurnir Måtte mornir ta mot<br />
Þetta blæti dette offeret,<br />
En Þu bonde sæalfr men du, bonde,<br />
Ber Þu at Þer Uolsa ta sjølv Volse til deg<br />
Volsetåtten. Etter Steinsland <strong>og</strong> V<strong>og</strong>t 1981: 94.<br />
Bautasteiner <strong>og</strong> runesteiner<br />
Volsaþáttr (på norsk: Volsetåtten) er én av fortellingene som inngår i Olav den helliges<br />
saga, i samlehåndskriftet Flateyjarbók fra 1380. Fortellingen er nedskrevet etter<br />
innføringen av kristendommen, men p.g.a. henvisninger i selve teksten <strong>og</strong> arkaiske<br />
ordformer, anses den å være bygd på et muntlig kvad fra hedensk tid. Teksten har<br />
høy status som kilde til norrøn religionshistorie <strong>og</strong> er derfor behandlet i mange<br />
sammenhenger (Steinsland <strong>og</strong> V<strong>og</strong>t 1981: 87f). Som religionshistorisk kilde vil jeg<br />
hevde at den <strong>og</strong>så har relevans for måten vi tolker bautasteiner <strong>og</strong> runesteiner.<br />
Kort fortalt beskriver fortellingen et ritual som utspiller seg på en avsidesliggende<br />
gård nord i landet. Etter at hesten på gården dør, setter husfrua den døde hestens<br />
penis, <strong>og</strong>så kalt Volse, inn med konserverende urter <strong>og</strong> løk, pakker den inn i linduk<br />
<strong>og</strong> legger den i en kiste (ibid: 90). I handlingens neste steg tar husfrua lemmet ut av<br />
kista <strong>og</strong> bærer det inn i stua der gårdens folk er samlet. Mens de alle kveder, blir Volse<br />
sendt rundt til hver <strong>og</strong> én i rommet. Ut over gårdsfolket er det tre ukjente, mannlige<br />
skikkelser tilstede under ritualet. De presenterer seg alle som Grímr. Etter at den siste<br />
av dem har mottatt fallosen, slenger han den ned på gulvet til hunden <strong>og</strong> avslører seg<br />
som kongen, Olav Haraldsson. Til sist ender dette i at alle på gården lar seg omvende<br />
<strong>og</strong> døpes.<br />
Av benevnelsen Grímr utledes det at Olav den hellige figurerer i teksten som en<br />
omskrivning av en opphavelig Odin-skikkelse. Dette kan tyde på at Volsetåtten på<br />
et tidspunkt ble brukt som et agitasjonsinnlegg for innføringen av kristendommen i<br />
Norge. Ser en bakom dette kristningselementet trer den opprinnelige meningen med<br />
teksten frem. Dette består av en beskrivelse av et gårdsritual der en hest blotes eller ofres<br />
til én eller flere gudeskikkelser som står i opposisjon til Odin. Akkurat dette aspektet<br />
ved teksten er omstridt <strong>og</strong> stridens kjerne ligger spesielt i den filol<strong>og</strong>iske fortolkningen<br />
av ordet mornir som er navnet på offerritualets/Volses mottaker. I en artikkel fra 1981<br />
gir Gro Steinsland <strong>og</strong> Kari V<strong>og</strong>t en utredning om debatten, <strong>og</strong> tolker selv teksten fra<br />
107
![Fullmono-AK [P2118].indd - oestigaard](https://img.yumpu.com/18994998/1/177x260/fullmono-ak-p2118indd-oestigaard.jpg?quality=85)
Change language