Lik og ulik - Matematisk institutts hovedside - Universitetet i Bergen
Lik og ulik - Matematisk institutts hovedside - Universitetet i Bergen
Lik og ulik - Matematisk institutts hovedside - Universitetet i Bergen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Terje Østigård<br />
Figur 4. To sønner foran kremasjonsbålet hvor de kremerer sin far.<br />
Nire Ghat, Baglung Bazar, Vest-Nepal. Foto: Terje Østigård.<br />
16<br />
Tradisjon, sammen med<br />
mytol<strong>og</strong>i, er ofte hva som<br />
definerer sannhet. Selv om<br />
religionen <strong>og</strong> trosinnholdet<br />
er det samme, kan det være<br />
stor lokal variasjon i gravskikk<br />
innenfor små områder. I Vest-<br />
Nepal var det <strong>ulik</strong>e skikker i<br />
stort sett hver eneste landsby<br />
selv om alle var hinduer <strong>og</strong> delte<br />
den samme verdensforståelsen.<br />
Når jeg spurte om hvorfor de<br />
gjorde som de gjorde, var som<br />
oftest svaret at ”det er i følge vår<br />
tradisjon” eller at ”vi har alltid<br />
gjort det slik” (fig. 4), <strong>og</strong> når<br />
jeg refererte til at de gjorde det<br />
annerledes i nabolandsbyen,<br />
var ofte svaret at det var deres tradisjon, <strong>og</strong> det var helt uproblematisk (Oestigaard<br />
2000b). Selv prester tilpasset ritualene til hva som var den lokale tradisjonen.<br />
Det har blitt skilt mellom ”Great tradition” <strong>og</strong> ”Little tradition” (Redfield 1956), hvor<br />
den Store tradisjonen har religiøse skrifter, elite i form av prester <strong>og</strong> sammenfaller ofte<br />
med verdensreligioner eller sivilisasjoner, mens den Lille tradisjonen er landsbygdens<br />
tradisjon, ofte uten skrifter <strong>og</strong> skriftlærde <strong>og</strong> religioner med mindre omfang. Selv<br />
om det er et analytisk interessant skille, er det problematisk fordi det ikke er noen<br />
nødvendig motsetning mellom dem. En Stor tradisjon er gjerne en overbyggende<br />
ramme for et konglomerat av forskjellige lokale tradisjoner (Furer-Haimendorf<br />
1959:135), <strong>og</strong> en bonde som er analfabet er en like god hindu eller kristen som<br />
en prest, selv om det historisk sett har vært en del prester som ikke har delt dette<br />
synspunktet.<br />
Det interessante i denne sammenhengen er hvordan man kan spore <strong>ulik</strong> grad av<br />
kunnskap <strong>og</strong> kompetanse i det arkeol<strong>og</strong>iske materialet. Presteskap definerer i stor grad<br />
hva som er den offisielle tro <strong>og</strong> lære. <strong>Lik</strong>evel fins det er rekke eksempler på at det er<br />
de færreste som bruker prestene i for eksempel døderitualer. Prestene utfører ritualene<br />
på de helligste stedene, mens de fleste bor på landsbygden <strong>og</strong> utfører ritualene selv. Et<br />
paradoks med et sterkt institusjonalisert presteskap på hellige hinduistiske plasser som<br />
Varanasi i India <strong>og</strong> Pashupatinath i Nepal, er at på den ene siden er det disse ritualene<br />
som ”definerer” den ”rette” lære <strong>og</strong> praksis, men på den andre siden er ritualene så<br />
spesialiserte <strong>og</strong> profesjonelt utført at de ikke er representative for folk flest <strong>og</strong> i alle fall<br />
ikke for størstedelen av den materielle kulturen som er igjen etter ritualene, eller det<br />
som vil være de arkeol<strong>og</strong>iske kontekstene. Det typiske kan bli atypisk.