Lik og ulik - Matematisk institutts hovedside - Universitetet i Bergen

More documents

Recommendations

Info

Anja Roth Niemi Mange ting tyder på at samfunnene møtte både naturmessige og sosiale utfordringer gjennom sein-mesolittikum. Det kan ha blitt viktigere og mer nødvendig å definere og forhandle om sosiale relasjoner, og om hvordan samfunnet som helhet skulle utvikle seg. Integrering av gravene, og døden, i det levende samfunnet kan derfor gjenspeile en situasjon der det i større grad ble behov for virkemidler for påvirkning av samfunnsutviklingen. Årsaken til den nære lokaliseringsmessige relasjonen mellom graver og bosettinger kan altså også forstås som et resultat av at de døde og gravritualene ble brukt som medier i en sosial diskurs. I det følgende diskuteres enkelte av de materielle uttrykkene for ritualiserte handlinger som ble utført i forbindelse gravlegging, med fokus på sammensetning, utsmykning, posisjonering og utstyring av de døde. Hvilke strategier for ritualisering av handling kan utledes fra materialet, og hvordan har disse ritualiserte handlingene inngått i den sosiale diskursen? Utvalg av døde Når det er klart at døden er nært forestående ble form for disponering av kroppen valgt. Hvorfor ble bare enkelte personer gravlagt på bosetningene? På gravfeltene er det generelt få barn over spedbarnsalder, mens personer i pubertetsårene så å si er fraværende. Barn er hovedsakelig gravlagt sammen med voksne på Bøgebakken. Dette kan tyde på at gravlegging av barn alene på gravfeltene ikke hadde samme betydning i den sosiale diskursen. Flertallet av barn og unge kan følgelig ha blitt ansett som uferdige og ufullstendige bærere og formidlere av sosiale verdier og normer, og dermed hovedsaklig ikke blitt gravlagt alene i jordgraver på gravfeltet. Også i moderne tid finner vi eksempler på at barn som ikke er fullverdig inkorporert i samfunnet blir gravlagt etter separate kriterier, for eksempel slik udøpte barn får egen behandling i enkelte katolske samfunn (van Gennep 1960:153). Det motsatte prinsippet kan ha vært tilfelle for personene i aldersgruppen 16-20 år. Det er et relativt høyt antall personer i denne alderen på gravfeltene, på Bøgebakken og Skateholm I spesielt kvinner, mens det er flere unge menn på Skateholm II (Persson og Persson 1984, 1988). Disse var sannsynligvis individer som nettopp var blitt regnet som fullverdige medlemmer av det normative voksne samfunnet og som representerte samfunnets evne til fornyelse og selvopprettholdelse. Gravlegging av disse kunne være et uttrykk for at slike egenskaper var i kraft i samfunnet. Kjønnsdistribusjonen på Skateholm-feltene viser at mens det på Skateholm II er flere unge menn enn kvinner, er det flere unge kvinner på Skateholm I enn det er tilsvarende menn. Når det gjelder aldersgruppen 20-40 er det et flertall av menn på begge gravfelt. Derimot er det et stort flertall kvinner i aldersgruppen 40-60 på Skateholm II, mens det på Skateholm I er et flertall menn i samme aldersgruppe. Med andre ord ser det ut til å ha vært en vektlegging av eldre kvinner og yngre menn på det eldre gravfeltet, mens det er unge kvinner og eldre menn som oftere ble gravlagt på den yngre lokaliteten. 236
Døde og levende i det sein-mesolittiske Sør-Skandinavia Vektlegging av eldre kvinner og yngre menn på Skateholm II kan forklares med at gravlegging og organisering her hovedsakelig ble styrt av slektskapsstrukturer, noe som også indikeres gjennom morfologiske tannanalyser (Alexandersen 1988a:151ff). Sammenhengen mellom unge kvinner, barn og reproduktivitet på Bøgebakken, og unge kvinner og eldre menn på Skateholm I, kan derimot være resultat av en situasjon der unge kvinner gjennom sein-mesolittikum i større grad gjenspeilet verdier som var tilstede i jordbrukssamfunn lenger sør, der kvinners fertilitet gjerne assosieres med jordens fruktbarhet (Fuglestvedt 1999:34). Uveksling av gaver og ekteskapsallianser kan ha blitt viktigere gjennom seinmesolittikum for markering av status og posisjon (Jennbert 1984). Unge kvinner kan på bakgrunn av dette ha fått tilskrevet en status som gjenspeilet verdier som var tilstede i jordbrukssamfunn (Fuglestvedt 1999). Dette betyr imidlertid ikke at de unge kvinnene som ble gravlagt på de sørskandinaviske gravfeltene nødvendigvis kom utenfra. Det er heller den verdi som ble assosiert med disse kvinnene som kommer til uttrykk i gravleggingen. Når vi tar i betraktning at denne perioden ser ut til å være preget av større behov for definering og posisjonering innenfor mer sedentære og komplekse samfunnsstrukturer, kan gjenstander og elementer som ble oppfattet som sjeldne og eksotiske ha blitt viktigere i forhandling av sosiale relasjoner. Unge kvinner kan i denne sammenhengen ha blitt oppfattet som eksotika i den forstand at de ble assosiert med verdier som kommer utenfra. Forekomsten av eksotiske gjenstander, slik som tenner fra dyr som var sjeldne eller utdødde i disse områdene, i unge kvinners graver kan understøtte denne teorien. Dette kan eksemplifiseres med grav 14 på Skateholm I (fig. 7). Her er en eldre mann gravlagt med en ung kvinne plassert delvis oppå seg. Posisjonen til kvinnen ser ut til å skulle signalisere hennes avhengighet av mannen; han har på sin side en utstrakt stilling med hodet vendt bort fra kvinnen. Kvinnen har fått et dødelig slag bak venstre øre (Persson og Persson 1984). En tolkning av dette har vært at kvinnen ble drept for å følge mannen i graven som hans make eller som et offer (Larsson 1988c:109, Persson og Persson 1984:26). Utformingen av gravens sammensetning og de dødes posisjoner kan muligens være et uttrykk for et forsøk fra en sosial kategori, eldre menn, på å overføre noe av den status som ble tilknyttet yngre kvinner på seg selv. Likevel må det understrekes at disse strategiene ikke nødvendigvis er resultat av at man utelukkende handlet etter bevisste intensjoner om å oppnå makt eller posisjoner. Handlingene trekker imidlertid veksler på den eksisterende struktur som kanskje ikke er så intensjonell og tydelig for aktørene, men som danner en ramme for handling. Gravmaterialet gir oss derfor en antydning av de strukturer som var tilstede i samfunnet, av de ressurser som var tilgjengelige i den sosiale diskursen. Det kan heller ikke utelukkes at gravmaterialet ikke bare reflekterer en mer eller mindre intensjonell manipulering av de døde, men også en assosiasjon og gruppetilhørighet i det levende samfunnet. 237
Page 1:
Lik og ulik
Page 4 and 5:
UBAS - Universitetet i Bergen Arkeo
Page 7 and 8:
Innhold Forord Lik og ulik 9 -intro
Page 9 and 10:
Terje Østigård Lik og ulik - intr
Page 11 and 12:
Introduksjon til variasjon i gravsk
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Jonny Ottesen Moderne kremasjoner i
Page 47 and 48:
Figur 2. Kremasjonsovn før insette
Page 49 and 50:
Figur 3. Beinbygningen blir manuelt
Page 51 and 52:
Figur 5. Askebereder hvor beinene b
Page 53 and 54:
Anja R. S. Magnussen Fosterbegravel
Page 55 and 56:
Fosterbegravelser Hordaland; Urnes
Page 57 and 58:
Figur 3. Skyvelokkskrin og skrin me
Page 59 and 60:
Fosterbegravelser avispapir inni. D
Page 61 and 62:
Fosterbegravelser betegnelsen ropar
Page 63 and 64:
Figur 5. Pjotrepakke fra Borgund st
Page 65 and 66:
Fosterbegravelser bl.a. omtalt av H
Page 67:
Fosterbegravelser Litteratur: Bø,
Page 70 and 71:
Kristina Jonsson Mellan 2001 och 20
Page 72 and 73:
Kristina Jonsson Gravkamrarna från
Page 74 and 75:
Kristina Jonsson bevarats i graven.
Page 76 and 77:
Kristina Jonsson Figur 8. En kvinna
Page 78 and 79:
Kristina Jonsson Gravskick under ef
Page 80 and 81:
Kristina Jonsson Figur 11. Skelett
Page 82 and 83:
Kristina Jonsson att drunkningsoffe
Page 84 and 85:
Kristina Jonsson kött inte kunde r
Page 86 and 87:
Kristina Jonsson 86 under de besynn
Page 88 and 89:
Kristina Jonsson Figur 13. Major Ca
Page 90 and 91:
Kristina Jonsson Tryckta och otryck
Page 92 and 93:
Kristina Jonsson Næss, J-R & Selle
Page 95 and 96:
Trude Knutzen Bautasteiner og runes
Page 97 and 98:
Bautasteiner og runesteiner Figur 1
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Bautasteiner og runesteiner sjiktet
Page 105 and 106:
Bautasteiner og runesteiner Brekker
Page 107 and 108:
Fruktbarhetsdyrkere Aukinn ertu Uol
Page 109 and 110:
Figur 4. Bautasteinen på gården S
Page 111 and 112:
Bautasteiner og runesteiner de to s
Page 113 and 114:
Siv Kristoffersen og Terje Østigå
Page 115 and 116:
«Dødsmyter» studie av variasjone
Page 117 and 118:
Figur 1. Byrkjehaugen, Voss. Etter
Page 119 and 120:
«Dødsmyter» fra branngraven er:
Page 121 and 122:
Figur 4a og 4b. Bondehaugen, Mundhe
Page 123 and 124:
Figur 5a og 5b. Modvo, Hafslo i Sog
Page 125 and 126:
«Dødsmyter» prosesser det ikke h
Page 127 and 128:
«Dødsmyter» handlingselementer f
Page 129 and 130:
«Dødsmyter» Dette er et aspekt s
Page 131 and 132:
«Dødsmyter» og at de hadde ulike
Page 133 and 134:
Anja Mansrud Flytende identiteter?
Page 135 and 136:
Flytende identiteter? Iregren 1972,
Page 137 and 138:
Figur 1. Artsfordeling i østnorske
Page 139 and 140:
Flytende identiteter? inneholdt dyr
Page 141 and 142:
Flytende identiteter? gjennomgå de
Page 143 and 144:
Figur 2. Artsfordeling i østnorske
Page 145 and 146:
Flytende identiteter? Figur 4. Den
Page 147 and 148:
Flytende identiteter? spor av menne
Page 149 and 150:
Flytende identiteter? eller dyr i m
Page 151 and 152:
Flytende identiteter? og mennesker
Page 153 and 154:
Flytende identiteter? Litteraturlis
Page 155 and 156:
Flytende identiteter? Hvoslef-Krüg
Page 157:
Flytende identiteter? of the Inuit
Page 160 and 161:
Frans-Arne Stylegar Store-Dal sønd
Page 162 and 163:
Frans-Arne Stylegar to graver som k
Page 164 and 165:
Frans-Arne Stylegar gjenspeiler, er
Page 166 and 167:
Frans-Arne Stylegar Hvordan stemmer
Page 168 and 169:
Frans-Arne Stylegar De stjerneforme
Page 170 and 171:
Frans-Arne Stylegar Petersen, Jan 1
Page 172 and 173:
Joakim Goldhahn Figur 1. Bredarör
Page 174 and 175:
Joakim Goldhahn gravmonument jämf
Page 176 and 177:
Joakim Goldhahn kunna tillskrivas e
Page 178 and 179:
Joakim Goldhahn Figur 5. Bredarör
Page 180 and 181:
Joakim Goldhahn Figur 7. Foto på n
Page 182 and 183:
Joakim Goldhahn Figur 8. Skelhøj u
Page 184 and 185:
Joakim Goldhahn et al 2004: 16, Fig
Page 186 and 187: Joakim Goldhahn Något som kan ge b
Page 188 and 189: Joakim Goldhahn hällarnas liminala
Page 190 and 191: Joakim Goldhahn Figur 13. Sagaholms
Page 192 and 193: Joakim Goldhahn Figur 15. En av Mje
Page 194 and 195: Joakim Goldhahn Figur 17. En figur
Page 196 and 197: Joakim Goldhahn Trots att de flesta
Page 198 and 199: Joakim Goldhahn Referenser Aner, E.
Page 200 and 201: Joakim Goldhahn 99-118. Johansen,
Page 202 and 203: Joakim Goldhahn Sjögren, L. 2005.
Page 204 and 205: Fredrik Fahlander Figur 1. Schemati
Page 206 and 207: Fredrik Fahlander TRB. Ett starkt a
Page 208 and 209: Fredrik Fahlander medan andra varie
Page 210 and 211: Fredrik Fahlander Det är hart när
Page 212 and 213: Fredrik Fahlander Bland döda kropp
Page 214 and 215: Fredrik Fahlander Sammantaget går
Page 216 and 217: Fredrik Fahlander Det finns inga kl
Page 218 and 219: Fredrik Fahlander ’gravgåvor’
Page 220 and 221: Fredrik Fahlander liknande småskal
Page 222 and 223: Fredrik Fahlander 157-180. Gansum,
Page 225 and 226: Anja Roth Niemi Døde og levende i
Page 227 and 228: Døde og levende i det sein-mesolit
Page 235: Døde og levende i det sein-mesolit
Page 243 and 244: Figur 10. Grav 24 på Skateholm I.
Page 255 and 256: Malou Bäcklund Blank och Fredrik F
Page 257 and 258: Døden i den bräckta lagunen inte
Page 259 and 260: Døden i den bräckta lagunen Figur
Page 261 and 262: Døden i den bräckta lagunen De d
Page 263 and 264: Døden i den bräckta lagunen Tabel
Page 265 and 266: Døden i den bräckta lagunen värd
Page 267 and 268: Døden i den bräckta lagunen över
Page 269 and 270: Døden i den bräckta lagunen gener
Page 271 and 272: Døden i den bräckta lagunen Figur
Page 273 and 274: Døden i den bräckta lagunen och h
Page 275 and 276: Døden i den bräckta lagunen plats
Page 277 and 278: Døden i den bräckta lagunen Larss
show all

Lik og ulik - Matematisk institutts hovedside - Universitetet i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?