Lik og ulik - Matematisk institutts hovedside - Universitetet i Bergen

Anja Mansrud
Tabell. 3. Østnorske inhumasjonsgraver med dyrebein.
En påfallende klar tendens er at ville dyr ikke forekommer i gravkontekst, både når
det gjelder kremasjoner og inhumasjoner (fig. 2). I materialet forekommer kun ett
unntak; fragmenter av hare i én. Om denne graven, som også inneholdt knokler av
storfe og hest, står det i Universitetets Oldsakssamling hovedkatalog a at funnmaterialet
ble avdekket under amatørundersøkelse av en stein- og jordbygd haug med et kullag
i bunnen. Dyrebeina ble funnet spredt i haugfyllen sammen med hesteskosaum,
jernstifter- og spiker, slagg og brente bein. Gravkonteksten er dermed ikke særlig
god, og det er en mulighet for at harebeina har havnet i jordhaugen på egen hånd,
da harer lager nedgravde reder hvor de føder ungene (Myrberget 1990:64). En av
gravene fra Bikjholberget på Kaupang (fig. 3) inneholdt et kranium, som på bakgrunn
142