Lik og ulik - Matematisk institutts hovedside - Universitetet i Bergen

Anja Mansrud
Tabell 2. Østnorske branngraver med dyrebein. To kryss i tabellen viser hvor det er funnet to individer.
Hagberg 1967, Iregren 1997, Oma 2001), men det forekommer like mange graver
med storfe (7 graver med hest, sju med storfe). På grunn av materialets fragmenterte
tilstand har det ikke vært mulig å skille mellom levninger fra nært beslektede arter
som sau og geit. Disse er slått sammen under fellesbetegnelsen småfe. Ingen graver
inneholder sikre knokler av svin. Av ville dyr forekommer hjort (2) og bjørn (11).
Bjørnen er til stede kun med et beinslag; bjørneklør. I tillegg til de sikkert artsbestemte
knoklene, inneholdt fem graver bein som ikke kunne bestemmes nærmere enn orden
klovdyr (partåete dyr, artiodactyla). Denne ordenen omfatter både svin-, hjorte- og
kvegfamilien. Nesten halvparten av de undersøkte gravene inneholdt også dyreknokler
som ikke kunne identifiseres til art eller beinslag.
Tabell 2 viser en oversikt over de norske branngravene som kunne dateres; i alt 26
stykker. Av disse kunne 12 dateres til eldre jernalder, 10 til yngre jernalder og 3
til overgangen yngre romertid-folkevandringstid. Med forbehold om at materialet
er lite, fremtrer en påfallende klar tendens som samstemmer med den kronologiske
tendensen som kan observeres i Skandinavia og Europa for øvrig. Samtlige graver som
138