Lik og ulik - Matematisk institutts hovedside - Universitetet i Bergen

Introduksjon til variasjon i gravskikk
Figur 5. Profesjonell krematør kremerer ved Pashupatinath-tempelet langs den hellige Bagmatielven,
Kathmandu. Foto: Terje Østigård.
5) Rituelle spesialister og praktisk kunnskapskompetanse
Det har blitt argumentert for, med utgangspunkt i skriftlig materiale, at det ikke
har vært rituelle spesialister, offisielle kultledere eller ”prester” i vikingtid (Sundquist
1998). Dette skyldes i hovedsak to ting: 1) det skriftlige materialets karakter og 2)
de rituelle spesialistene som institusjon tilhørte i stor grad de forutgående periodene.
Likevel fins det selv i vikingtiden spor etter ulike rituelle spesialister (Goldhahn &
Østigård 2006).
Hvorvidt døderitualene blir utført av rituelle spesialister eller ikke, kan la seg avgjøre av
gravmaterialets karakter (se Goldhahn & Østigård 2006). Ritualer er ofte teknologiske,
kompliserte prosesser. Gjennom å analysere hvem som ”kan” og ”ikke kan” utføre
ritualene – eller rettere sagt hvordan de er utført – er det mulig å identifisere ulik
grad av spesialisering. Hvorvidt ritualene har blitt utført av spesialister eller ikke, har
ikke betydning for forståelsen og oppfatningen av viktigheten av ritualene. Ut fra en
ritualteoretisk forståelse ”fungerer” de like godt, men gjennom å tilnærme seg rituelle
spesialister som institusjon kan man identifisere ulike religiøst, definerte grupper.
Et utgangspunkt for å identifisere en slik rituell spesialistgruppe er kremasjon. Å
kremere er en vanskelig prosess (fig. 5). En kremasjonsprest som har kremert 15.000
personer kremerer på en helt annen måte enn en sønn som for første gang skal kremere
sin far (Oestigaard 2005). I den materielle kulturen som er igjen etter kremasjonen
vil det kunne identifiseres likhet eller ulikhet i hvordan ritualene har blitt utført.
17