Lik og ulik - Matematisk institutts hovedside - Universitetet i Bergen

Terje Østigård
Lik og ulik
– introduksjon til variasjon i gravskikk
Lik og ulik UBAS Nordisk 2
“No life is complete except with its death”
(Ghosh 1989:xi).
I døden er vi like…eller?
Hvorfor er det forskjeller i begravelsesritualer? Dette er et evig, tilbakevendende
spørsmål innen arkeologien (jmf. Ucko 1969). Ofte blir likhet i gravskikk innen en
kultur og tidsperiode tatt for gitt, mens ulikhet er en anomali. Dette utgangspunktet
er ikke selvinnlysende, og forholdet mellom likhet og ulikhet kan i seg selv belyse
viktige religiøse og sosiale strukturer og prosesser. Målsetningen med denne boken
er derfor todelt:
1) Å belyse ulike tilnærminger til døden i deler av Norden fra moderne tid til mesolitikum,
for derigjennom
2) å tematisere og problematisere hva likheter og ulikheter i gravskikk slik det fremtrer i
det arkeologiske materialet kan si om menneskers forhold til, og forståelse av, både seg selv,
samfunn, gudeverden og/eller kosmologi.
Studier av graver har hatt en sentral rolle i arkeologifaget (e.g. Brown 1971; Chapman
et al. 1981; Parker Pearson 1999). Dette skyldes i stor grad at mye av kildetilfanget
har fremkommet i graver. Likevel har studiet av graver ofte fokusert på alt annet
enn død: typologi, kronologi, teknologi, import, osv. Osebergbegravelsen er et
slikt eksempel. Funnets enorme rikdom har muliggjort å studere nær sagt de fleste
aspekter ved vikingtidens samfunn. Derimot er det færre studier som har tatt for
seg utgangspunktet for hele funnet og analysert det for hva det er; nemlig død og
begravelse (se Arwill-Nordbladh 1998, Gansum & Risan 1999, Gansum 2002,
2004a).
Religionsarkeologi har vært en tilnærming som har søkt å endre på dette forholdet.
Religionsarkeologien ble tidlig utviklet i Skandinavia, først og fremst med utgangspunkt
9