SAFARI 1–2 Lese- og skrivestart - Gyldendal Norsk Forlag

Fra Gaia 7 Naturfag, Elevbok
Kapitteloversikten
har tydelige
læringsmål
106
Tekstene
er krydret med
små «drops» og
faktabokser
Hva er vitenskap?
Her kan du lære
• hvordan vitenskapen ble til
• hvorfor du må undersøke hypotesene dine
på mange måter
• at ingenting er helt sikkert
Lyder kan være bråkete og irriterende,
eller til og med skadelige.
Høy lyd kan brekke de små hårcellene
i sneglehuset, slik at hørselen blir
skadet for alltid.
SKADELIG BRÅK
Lyder kan være skadelige selv
om de ikke er sterke nok til å
ødelegge hørselen. Folk som
bor ved en veldig trafi kkert
vei, eller jobber på en bråkete
arbeidsplass, kan bli urolige
og stressede. Er det bråk om
natta også, blir det dårlig med
søvn.
146 Sansene
Lyd og ulyd
Hørselen er jammen fi n å ha. Den gjør at vi kan skravle med
hverandre, høre viktige beskjeder eller lytte til fabelaktig felemusikk.
Men lydene rundt oss er ikke alltid like behagelige. Noen
lyder kan være irriterende, og enkelte lyder kan være skadelige.
Lyder som skader
Øret kan oppfatte svake suselyder, men også tilpasse seg slik at det
tåler bråkete biler og høy musikk. Men øret takler ikke alt. Det er to
typer lyder som er spesielt skumle for ører: Skudd eller andre
veldig høye lyder som kommer plutselig, og ganske høye lyder som
varer lenge. Slike lyder kan rett og slett ødelegge hårcellene i
sneglehuset. Det gjør at hørselen blir dårligere. Skadene kan ikke
helbredes.
Slik beskytter du ørene dine
• Dersom lydene er så høye at det gjør vondt, kan
ørene dine bli skadet. Det er best å holde dem
unna!
• Vær forsiktig når du hører på musikk i øre -
telefoner. Ikke skru lydstyrken helt opp, og
ikke hør på mer enn én time om gangen.
• La ørene hvile. Etter mye bråk er det greit å la
mp3-spilleren ligge, så ørene får litt fred.
• Bruk hørselvern dersom du vet at noe kommer
til å bråke. På apoteket får du kjøpt små
ørepropper til å stikke i ørene. Mange musikere
bruker slike ørepropper når de øver.
Naturfag 5–7
Henvisning
til faktaspørsmål
og oppgaver som er
samlet bakerst i
hvert kapittel
Fleksibelt
tekstsystem
hvor grunntekster
og tilleggstekster har
ulike nivåer – markert
med fargekoder
Hvert
kapittel starter
med en detaljert
oppslagstegning.
Fint å bruke til
oppstart og oppsummering.
Desibelskalaen
Lyder måles i desibel. En lyd på 10 desibel er så svak at du så vidt
kan høre den, mens fl ymotorer dundrer med 120 desibel. I tabellen
under kan du lese hvor mange desibel ulike lyder tilsvarer. Den
røde fargen viser når lydene begynner å bli skadelige.
170 desibel Oppskytning av en romrakett på nært hold.
150 desibel Et geværskudd på nært hold.
120 desibel Et rockeband eller en jetmotor på nært hold.
100 desibel Fyrverkeri eller et pressluftbor.
90 desibel Tung trafi kk like ved.
80 desibel En støvsuger.
50 desibel Noen som snakker vanlig.
20 desibel Noen som hvisker.
10 desibel Pusten til et menneske eller løv som rasler svakt.
0 desibel Grensen for hvor svak lyd et menneske kan høre.
TINNITUS
Noen mennesker får lidelsen
tinnitus – eller øresus. Det
betyr at de hører pipelyder
eller buldrelyder i ørene hele
tiden, selv når det egentlig er
helt stille.
Gruble
Hva er lyd, og hva er ulyd? Vi
mennesker har veldig forskjellige
meninger om hvilke lyder som er
behagelige og ubehagelige. Kan
dere komme på noen eksempler?
Faktaspørsmål: 5 side 154 Oppgaver: 20–26 side 155 og 156 www.gyldendal.no/gaia
GAIA 5–7 NATURFAG 5 6 7 5–7
Elevbok • • •
Arbeidsbok • • •
Lærerveiledning • • •
www.gyldendal.no/gaia •
• = engangsmateriell
107
147
21
«Grubliser»
er gjennomgående
i hele
boka