Astrids kokebok - Bjerkreim.info

I Bjerkreim held mange familier
på den gamle skikken med å
koka påskeegg. Då tek dei med
seg barn og barnebarn ut i det
fri, lager bål, og nyt medbrakt
niste – og er dei heldige, den
første vårsola
Egg
Heime på Øygard var hønsa brunspraglete og kvite.
Her ser me ein flokk Jærhøns som er den einaste norske hønserasen,
og stammer fra den norske landhønstypen slik den var før man
begynte å importere hønseraser fra utlandet rundt 1850.
På baksida av sauefjoset hadde me hønsehuset med
ein netting-garde utanfor. Der hadde me omlag 20 høns.
Og så hadde me alltid ein hane, for nokre av hønsa skulle
væra kluksehøns som fødde fram kyllinger. Me var såleis
alltid hjelpte med eigne høns og fekk også nokre kyllinger
me kunne slakta.
Hønsa me slakta skar me opp i mindre stykker og
brukte som steik på panna. Me laga aldri såkalla «hønsesuppe»,
det var ikkje vanlig på våre kantar. Og så plukka me
av fjøra og bruka duna til å ha i dyner og puter.
Hønsa fekk matavfall fra husholdningen, det vanka
noko mais, og så hadde dei jevnlig ei kålrabi-rotfrukt å
hakka i, som me festa på ein spikar på veggen. Og etter
slaktetida fekk dei alltid beinrester som me knuste sund.
Det gav gode egg med hardt skall.
I påsketida koka me påskeegg ute i det fri, det var
årviss tradisjon. Og så tok me også nokre egg som me
blåste ut innholdet av og malte skallet i fine farger, og
hengte så opp i stova.
Den som prøver å gjera noko, men misslykkes,
er alltid betre enn den som ikkje prøver på
noko – prøv ei av dei mange oppskriftene her.
16