2005-03 - Museumsnytt

More documents

Recommendations

Info

aktuelt FREMSKRITTPARTIET ØNSKER MÅLRETTEDETILTAK FOR KULTURNÆRINGENE Våren 2004 behandlet Stortinget Kulturmeldingen. Et flertall viste til viktigheten av at man i videreutviklingen av kulturpolitikken ser på flere alternative former for finansiering, og at privat og offentlig kapital bør kunne finne frem til et fruktbart samspill. Karin S. Woldseth,Kulturpolitisk talskvinne FrP Med utgangspunkt i kulturmeldingens analyser om levesett, teknologisk utvikling, internasjonalisering og forbruksmønster og at kultur og næring i stadig økende grad blir gjensidig påvirket, vedtok Stortinget å be Regjeringen om å legge frem en stortingsmelding om forholdet mellom kunst / kultur og næringsliv. Fremskrittspartiet var en aktiv på - driver i å be om en kultur- og nærings- melding. Meldingen er, til vår store skuff - else, utelukkende en be - skriv ende melding. Re - gjer ingen foreslår ingen nye tiltak. Faktisk trekker meldingen et skille mellom kultur og næringspolitikk. Fremskrittspartiet mener det er lite hensiktsmessig å skille mellom kulturpolitikk og næringspolitikk. Vi er av den oppfatning at kulturpolitikken bør innrettes på en slik måte at kulturvirksomheter i større grad oppfattes og be - handles som kulturnær - ingsvirksomheter. På den måten kan man få frem potensialet 12 • MUSEUMSNYTT Det er ikke et mål i seg selv å bruke offentlige midler på kulturaktiviteter, sier Karin S Woldseth. Meldingen er til FrP’s store skuffelse ute lukkende en beskrivende melding. Regjeringen foreslår ingen nye tiltak. innen sektoren, både når det gjelder de kulturpolitiske mål, og verdiskapning. Komiteen mener at det ikke finnes noen iboende motsetning mellom de kultur- og næringspolitiske mål, men at disse trekker i samme retning. Kultur og verdiskap ende aktiviteter bidrar begge til samfunnets mangfoldighet og gavn. Det er ikke et mål i seg selv å bruke offentlige midler på kulturaktiviteter. En mer markedsrettet kulturpolitikk, der aktørene må ta hensyn til publikums ønsker, vil i seg selv vil ha en dynamisk effekt uavhengig av offentlige reguleringer og støtteordninger. Vi er av den oppfatning at markedsretting av kulturvirksomheter både vil kunne føre til publikumsvekst og til positive økonomiske ringvirkninger. Når kulturvirksomheter stimuleres til å ta hensyn til sin publikumsappell, kan det bidra til både større engasjement fra publikum, større publikum og bedre vilkår for kulturvirksomheten som følge av stigende driftsinntekter. Østlandsforskning har beskrevet kulturnæringene i Norge. De viser at kulturnæringene står for litt i overkant av 3,5 % av sysselsettingen og litt i underkant av 3,5 % av BNP i Norge. Bruttoproduktet i kulturnær - ingene er over dobbelt så høyt som i jordbruk og skogbruk, over tre ganger så høyt som i fiskefangst og fisk - erioppdrett, noe høyere enn i nærings- og nyt elsesmiddelindustrien og nesten like høyt som i verkstedsindustrien. Østlandsforskning påpeker at kulturnæringene har en rekke «attraktive» egenskaper. Hovedtyngden av bedriftene er svært innovative og jobber i fleksible nettverk. De fremstiller produkter som gjør andre produkter mer attraktive for kunden. Rapporten konkluderer
FREMSKRITTSPARTIET OG MUSEUMSPOLITIKK Fremskrittspartiet har alltid vært opptatt av å trygge og bevare vår felles kulturarv. Dette har vært og er en bærebjelke i vår kulturpolitikk, i så sterk grad at det nesten ikke blir direkte uttalt i vårt partiprogram. Vi tar det rett og slett for gitt at vi skal jobbe for bevaring av arvesølvet. Det betyr at ved prioritering av kulturformål, lister vi som regel museer og kulturminnevern øverst. I 2001 foreslo vi at fordelingen av tippemidler skulle endres, slik at halvparten skulle gå til kulturformål og halvparten til idrett (mot tidligere hvor de også måtte dele med forskning). Vi fikk flertall for forslaget, noe som har ført til en kraftig økning i midler til kulturen de siste årene. Overskuddet fra Norsk Tipping blir nå brukt til enda flere gode kulturformål, slik som museer og kulturhistoriske samlinger. Da tippenøkkelen ble endret ble det også bestemt at en del av pengene som skal gå til kultur skal gå inn i en ny ordning for kultur i grunnskolen – den kulturelle skolesekken. Resultatene av skolesekken betyr jo at barna i grunnskolen lærer kunst og kultur å kjenne. Og for oss er det viktig at ressursene er rettet inn mot barn og unge. Vi ønsket en finansieringsordning der hvert barn får tildelt «sin kultursekk». Tar man 180 millioner og deler på 600.000 skolebarn, så skulle dette utgjøre ca 300 kr pr barn pr år. Det blir faktisk mye kultur for pengene! Videre kunne vi tenke oss at den enkelte med at kulturnæringene har et relativt stort vekst- og utviklingspotensial. Det er viktig å anerkjenne dem som verdiskapende næringer og å inkludere dem i den nasjonale, regionale og lokale næringspolitikken. Fremskrittspartiet ønsker tiltak for kulturnæringene. Det er viktig at det satses, gjennom målrettede tiltak. Krav til tiltak for å styrke Kulturnæringene bør derfor være: Å øke omsetning, produktivitet og positive ringvirkninger av kulturnæringene, samt øke den mark edsmessige tilpasning av kulturnæringene. Offentlig støtte bør reduseres over tid. Ved ytterligere bidragsyting er det en forutsetning at hoveddelen ytes av private. Det offentliges forholdsmessige Vår nyeste seier: En busjettavtale for 2005 hvor Regjeringen framlegger en sak med momsproblematikken for museene i løpet av året. skole i samarbeid med FAU disponerte pengene til beste for sine elever, og ga barna anledning til å bli kjent med sin lokale kultur. Her er det et stort potensial for museene til å nå en veldig viktig målgruppe. Samtidig skal vi ikke stikke under en stol at Fremskrittspartiet primært ønsker at privatpersoner og virksomheter skal bidra mer til museene. Derfor har vi blant annet fått gjennomslag i Stortinget for en ordning for ut leie av kunst og kulturgjenstander. Her er tanken at i hvert fall en del av museenes samlinger egner seg til utleie, istedenfor å bli liggende unyttig og kostnadsdrivende på magasin. Hvis en modell for utleie blir riktig utformet vil den kunne bidra til økte inntekter for museene og at kunst og kultur som ikke normalt blir sett og opplevd av publikum, igjen kan be r ike oss. Vår nyeste seier var at vi fikk regjeringspartiene til å anerkjenne at mange museer sliter med svak økonomi, som kan bidra til å hemme den viktige konsolideringsprosessen de står oppe i. Videre fikk vi regjer ingspartiene til å forstå at flere faktorer har betydning for den økonomiske driftssituasjonen i museene, deriblant momsordningen. Budsjettavtalen vi gjorde for 2005 ber derfor Regjeringen legge fram en sak med vurdering av momsproblematikken for museene. FrP forutsetter at saken legges fram i løpet av 2005. andel skal være lavest mulig, og alltid lavere enn 50 pst av marginalbidraget eller -omsetningen (siste ytte /omsatte krone). Tiltak bør utformes slik at de i størst mulig grad gir den ønskede effekt og i minst mulig grad gir umålbare sideeffekter. Det bør gjøres gjenstand for vurdering etter an gitt tid og eventuell justering, styrking eller utfasing. I behandlingen av kultur og næringsmeldingen kommer Fremskrittspartiet til å foreslå en rekke tiltak som kan stimulere til rikere kulturnæringer, og som vil være i tråd med de ovennevnte krav. Vi håper å få støtte fra et flertall på Stortinget for noen av disse tiltakene. MUSEUMSNYTT • 13
Page 1 and 2: Museumsnytt • nr. 3 • 2005 •
Page 3 and 4: Museumsnytt nr. 4- 2005 53. årgang
Page 5 and 6: Direktør Erik Jondell: - Er du for
Page 7 and 8: - Ethvert norsk barn bør ha vært
Page 9 and 10: lik null. I år har vi bevilget 30
Page 11: Til høyre: -Jeg skal kartlegge fre
Page 15 and 16: Og så var det quilt-teppene: Ville
Page 17 and 18: HVORFOR SKAL VI HA GRATIS MUSEER? S
Page 19 and 20: Tekst: Liv H. Andreassen Nytt Stril
Page 21 and 22: Nye roller for de nasjonale ICOM-ko
Page 23 and 24: viser norsk maleri og skulptur (der
Page 25 and 26: Tjuefemårsjubileum for Nord- Troms
Page 27 and 28: en rotete og ikke så lite kjedelig
Page 29 and 30: mellom salenes pompøse søyler og
Page 31 and 32: «Gjenstander for livet» VEL VERDT
Page 33 and 34: Norges flora. Hvorfor valgte Smith
Page 35 and 36: www.museumsforbundet.no … som i e

2005-03 - Museumsnytt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?