2005-03 - Museumsnytt

More documents

Recommendations

Info

Rett eller galt, det er i alle fall et eksempel på det som etter min mening er diskusjonens prinsipielle kjerne, nemlig demokratiseringen av det museale rommet og kunnskapens mangfold. Hva handler dette om? Først og fremst at museene ikke lenger skal være til - baketrukne, opphøyede institusjoner for eliten og for de som har overskudd av tid, krefter og økonomi til å konsumere museumstilbudene. Museene skal ned fra pidestallen, slå veggene ut og slippe verden inn! Museene skal være en ressurs for alle og spre kunnskap og innsikt om forhold som folk flest er opptatt av i samtiden, eller som av ulike årsaker er alt for lite kjent. Det er ikke noen motsetning mellom det å være opptatt av forhold i sin egen samtid og det å bruke museenes samlinger, kunnskaper og formidlingsmuligheter til å visualisere og sette slike forhold inn i et videre historisk og geografisk perspektiv. Aktualitet, engasjement og evne til å fortelle så folk vil høre på, er etter min mening det viktigste grepet for demokratisering og åpning av det museale rommet på. Eller som en svensk deltaker i en nettsidedebatt om dette temaet uttrykte det: «Det kommer ju inte att bli roligare att gå på museum bara för att det är gratis, eller?» Så kan vi kanskje overlate arenaen til massemedia? Bestemt, nei, fordi museene er i besittelse av unike forutsetninger som de er alene om, nemlig vitenskapelig basert kunnskap om det de holder på med, og systematiske samlinger (som folk får se altfor lite av). Samlingene er heldigvis ikke bare uendelige mengder av støvete gjenstander i pappkasser hulter til bulter i hyller og skap, men originale biter av vår felles natur- og kulturarv. Dette gir museene en enestående muligheter til å spe kunnskap om og legge til rette for refleksjon og diskusjon om forhold som det er viktig å mene og kunne noe om i vår egen samtid. Museene kan spille en viktig rolle i utformingen av det fremtidige samfunnet, men det fordrer demokratisering og aktualisering og bruk av museenes samlinger og kunnskapspotensiale som setter innsikt foran kunnskap og kritisk reflekson foran et passivt mottak av drøvtygget Kunnskap har aldri vært noe man har kunne frembringe en gang for alle, og i dag er det mer enn noen sinne ferskvare. Fortiden er ikke 18 • MUSEUMSNYTT Diskusjonens prinsipielle kjerne: Demokratiseringen av det museale rommet og kunn - skapens mangfold som den engang var, er det blitt sagt, og derfor blir de museale fortellingene om vår natur- og kulturhistorie til autoritative beretninger som mer enn noe annet er monumenter som samtidens selvforståelse. Det som skjer på museene må oppleves som aktuelt i forhold til det som engasjerer folk, og som folk oppfatter som viktige. Ingen er selvfølgelig tilfreds med at landets befolkning går på museum to ganger hvert tiår, men hvem andre er ansvarlig for den situasjonen enn museene selv, som i liten grad har evnet å ta fatt i en bedriftsintern kultur der «vi alene vite»- og «politikerne skjønner ikke hvor viktige vi er «-mentaliteten florerer friskt. Dermed er det ikke sagt at musenes skal spre om seg med populistiske formidlingstilbud for å konkurrere med mer slagkraftige underholdningsmedia. På den annen side er det heller ikke tvil om at vi fortsatt har et konservatorvelde ved våre museer som uten spesiell innsikt i folks forventninger til hva museene skal vise tar suverene beslutninger på egen hånd. Dette er imidlertid en side av demokratiseringen av det museale rommet som bare museenes selv kan gjøre noe ved gjennom å rydde opp i egne hoder og hjerter. En annen side av museenes demokratiseringsprosess handler om deres tilgjengelighet. Det kan være alt fra fysisk tilgjengelighet og tilrettelagt informasjon som når helt ut til de marginaliserte samfunnsgruppene og til minoritetssamfunnene, til å senke den økonomiske terskelen for å komme inn i museenes aller helligste. Det er her diskusjonen om gratis ad - gang til museene hører hjemme, og derfor blir det gruelig galt å starte i denne enden. Og den er uansett bare en detalj (større eller mindre) i den store sammenhengen, som handler om å la moderniseringtiltak på en rekke av museenes områder (service/tilrettelegging, formidlingsformer, økt samhandling med andre samfunnssektorer, åpning av musene for andre aktiviteter osv.) Vi må heller starte med å spørre om vi ønsker en slagkraftig museumssektor som i full bredde kan bidra med kunnskapsutvikling og et økt refleksjonsnivå omkring spørsmål som angår oss alle i hverdagen? Og dernest, hvordan får vi det til? I denne sammenhengen blir spørsmålet om gratis adgang til museene et patetisk blindspor i en diskusjon som handler om noe annet, og mye mer.
Tekst: Liv H. Andreassen Nytt Strilemuseum Nå er det endelig vår tur, hundre år etter alle andre, sier prosjektlederen for det nye Strilamuseet på Seim som forteller om strilenes liv og virke gjennom det siste århundret – Hvordan var dagliglivet på en gård i Nordhordland for hundre år siden? Svaret finner du fra rom til rom i det nye museet som ble åpnet i mars. Gunstige lokaler har museet fått i det nedlagte meieriet på Seim, de disponerer 290 m 2 i et betongbygg med melkemottak og også med plass til magasinrom og kontor. – Det er to grunner til at vi har fått dette museet i stand. For det første finnes det ikke noe museum i denne regionen, og for det andre satt Lindås Sogelag inne med fem tusen gjenstander spredt rundt omkring i magasiner. Målet vårt har ikke bare vært å vise fram flest mulig gamle ting, men å gi folk ekte opplevelser, sier prosjektleder Sissel-Anny Hjelmtveit som nettopp har avsluttet et år som deltidsstudent i museumsformidling ved Høyskolen i Oslo. Kunnskapene hun har tatt med hjem til Seim, har vært til største hjelp i arbeidet med å bygge opp museet, kan hun fortelle. Håpet er å få knyttet en fast stilling til museet, som til nå bare har hatt åpent noen timer på søn- og helligdager. – Hvor har dere hittil skaffet midler fra? Det meste er gjort på dugnad blant sogelagets medlemmer, og med noe støtte fra Statoil og det lokale næringsliv. Vi fikk avslag på søknad til Kulturrådet, men nå trenger vi også penger utenfra, om vi skal klare å få knyttet en fast stilling til museet. Og den hjelper fortjener vi virkelig å få. Planene for museets framtid er mange. Hovedutstillinga er bygd opp som tablå der en kan følge strilenes dagligliv fra rom til rom, hvor møbler og tekstiler danner et interiør slik det var å finne på en gård i Nordhordaland rundt 1900-tallet.En gammel båt er også på plass, utstyrt med forskjellig av datidens fiskeutstyr. Foreløpig er det bare fem hundre av museets fem tusen gjenstander som er framme. Men utstil- – Med det nye museet ønsker vi å blande oss i kampen om å vise ram og markedsføre vår kultur, sier prosjektleder Sissel-Anny Hjelmtveit. lingene skal være skiftende, og den neste som står på tapetet er en om unionsoppløsningen. Prosjektlederen har også lyst til å lage en utstilling av Jesus-bilder. – Vi har fått inn mange av disse gamle bildene som har hengt rundt i hjemmene. Klenodium Det nye Strilamuseets største stolthet er imidlertid det såkalte «Tussebordet» som regnes å være bortimot åtte hundre år gammelt. Bordet knytter seg til et sagn om at de underjordiske kom og hjalp bonden på Seim med innhøsting av kornet. Som takk måtte bonden stelle i stand gjestebud til dem nettopp på dette bordet. Da Ivar Aasen besøkte Seim i 1843, skrev han ned sagnet om tussebordet. Stril- et skjellsord En førti minutters tur fra Bergen og du er i strilenes territorium. For hundre år siden fant du dem som småbønder og fiskere, kvinnene oftest kledd i svarte stakker og sjal. De var nøkterne og satset på eiendommer framfor fjas. Hva ordet stril betyr, er det ingen som riktig vet, men en teori heller mot at det kommer av ordet strelete som kan bety oppdelt med mange fjorder. – Gjennom tidene har ordet stril vært brukt som et skjellsord. Vi har vært undertrykte og sett på som annenrangs borgere både språklig og kulturelt i bergensernes øyne. Med det nye museet ønsker vi å blande oss i kampen om å vise fram og markedsføre vår kultur. Det er vår tur nå! MUSEUMSNYTT • 19
Page 1 and 2: Museumsnytt • nr. 3 • 2005 •
Page 3 and 4: Museumsnytt nr. 4- 2005 53. årgang
Page 5 and 6: Direktør Erik Jondell: - Er du for
Page 7 and 8: - Ethvert norsk barn bør ha vært
Page 9 and 10: lik null. I år har vi bevilget 30
Page 11 and 12: Til høyre: -Jeg skal kartlegge fre
Page 13 and 14: FREMSKRITTSPARTIET OG MUSEUMSPOLITI
Page 15 and 16: Og så var det quilt-teppene: Ville
Page 17: HVORFOR SKAL VI HA GRATIS MUSEER? S
Page 21 and 22: Nye roller for de nasjonale ICOM-ko
Page 23 and 24: viser norsk maleri og skulptur (der
Page 25 and 26: Tjuefemårsjubileum for Nord- Troms
Page 27 and 28: en rotete og ikke så lite kjedelig
Page 29 and 30: mellom salenes pompøse søyler og
Page 31 and 32: «Gjenstander for livet» VEL VERDT
Page 33 and 34: Norges flora. Hvorfor valgte Smith
Page 35 and 36: www.museumsforbundet.no … som i e

2005-03 - Museumsnytt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?