2005-03 - Museumsnytt

More documents

Recommendations

Info

Reisebrev: NEW YORK, NEW YORK Det er mye en kunsthistoriker og gammel museumsmann ønsker å se i New York City, og når du bare skal være der i to uker, kreves det en brutal utvelgelse av hva som ikke inspiseres av byens severdigheter. To uker gir like fullt mengder av inntrykk, og la det med en gang være sagt: New York anbefales på det sterkeste! Tre museer i hver sin park Middelaldermuseet The Cloisters ligger fabelaktig til på en knaus i Fort Tryon Park nordvest på Manhattan. Her er originale overflyttede europeiske klostergårder m.m. satt inn i en arkitektonisk helhet i et slags klosterinspirert anlegg. Samtidig som museet både er flott, inspirerende og givende ellers, setter det tankene i sving rundt spørsmål om autensitet og flytting av materiale. Er det noen prinsipiell forskjell mellom det å flytte en norsk bygning til et norsk friluftsmuseum eller det å flytte en klostergård fra Frankrike til New York? Egentlig ikke, men problemstillingen trer like fullt frem på en annen måte, fordi det man ser er uvant. The Cloisters er en satellitt til The Metropolitan Museum of Art. Museets hovedbygning ligger midt på østsiden av Central Park, og er et ærverdig byggverk i solid slottsinnpakning. Museet er mindre enn Louvre, men likevel enormt med et utall avdelinger og gjenstander fra oldtiden og frem til i dag. Brooklyn Museum of Art ligger som navnet sier, i bydelen Brooklyn. Det er på mange måter parallelt til 14 • MUSEUMSNYTT Skjerpet sikkerhet etter 11. september, men ikke alt like effektivt. I mer enn ti år har tyskeren Michael Wesely oppfunnet og forfinet teknikker for å lage bilder med usedvanlig lang eksponeringstid, noen så lange som tre år. Den pågående utstillingen «Open Shutter» fokuserer på hans eksperiment - ering med å sette opp kameraer på flere steder rundt MoMA i tidsperioden mellom sommeren 2001–2004. Ingvar Aabrek Klingenberg The Metropolitan Museum of Art der det ligger i sin slottslignende bygning med grøntområde rundt. Jeg opplevde de to museene på mange måter som for like, selv om det i Brooklyn er vesentlig mindre. Folkekunstmuseet På American Folk Art Museum opplever vi et annet folkekunstbegrep enn det som tradisjonelt brukes i Norge. Her hjemme knyttes vanligvis «folkekunst» opp mot den gamle bondekulturen, og tilvirkningen av den egentlige folkekunsten sluttet da for over 100 år siden. På folkekunstmuseet i New York formidles folkekunst som noe utenfor den akademiske tradisjonen. Begge definisjoner har klare fordeler og ulemper. Jeg aksepterer aldri laugshåndverk annet enn som noe utenfor folkekunsten, selv om det ikke kan betegnes som akademisk. Gjenstander av tradisjonelt by håndverk var da heller ikke fremvist på museet, men jeg stusset over å se et oppbevaringsmøbel fra shaker-sekten. Møbelet var minimalistisk ut fra en religiøs, «puritansk» holdning. Ligger det ikke nettopp noe «akademisk» i en religiøs begrunnelse?
Og så var det quilt-teppene: Ville quilting vært definert som folkekunst dersom man brukte den sterkere av - grensningen av begrepet folkekunst som er vanlig praksis i Norge? Eller med andre ord: Hvem quiltet? Forteller quilting om håndarbeid i de brede lag eller om elitens kvinner som er utenfor Akademia p.g.a. sitt kjønn? Det vide folkekunstbegrepet gir imidlertid museet dets styrke: Her ser man mye interessant helt frem til vår samtid. Folkekunstmuseet er ikke særlig stort, men så absolutt verdt et besøk! MoMA Museum of Modern Art ble høsten 2004 gjenåpnet i en ny bygning på sin gamle adresse syd for Central Park, og det vil gjerne omtales under forkortelsen MoMA. Det nye museet er tegnet av den japanske arkitekten Yoshio Taniguchi, og det er fantastisk. Den solide samlingen rommer ikke bare det vi definerer som billedkunst, her er også noe kunstindustri, foto/ film og arkitekturmodeller. Anleggets arkitektur lar oss oppleve en fortsettelse av rommene om vi tar oss tid til å se ut av de store vinduene. Et utsyn er mot en omtrent 100 år gammel husrekke, et annet er mot et skyskraperlandskap: En skyskraper på hver av de tre andre sidene mot en plaza: estetisk vellykket, fantastisk, nydelig og vanvittig. Sikkerhet? Blant de andre museene jeg besøkte var The Frick Collection, bymuseet, Guggenheim, Neue Galerie og Cooper-Hewitt, foruten Skyscraper Museum. Skyskrapermuseet ligger nær sydspissen av Manhattan. Det er lite med ustillinger som i hovedsak er montasjer av fotos, men det er like fullt et godt museum, og man føler seg beriket når man går ut igjen. Sikkerheten på museene og andre severdigheter er tatt svært alvorlig etter 11. september 2001 med bl.a. veskekontroll før garderoben. Men jeg så også sikkerhetsmessige betenkeligheter. Inngangsområdene i mange museer virker uoversiktlige, er det mulig å snike seg rundt bombekontrollen? Det er et stort antall museumsvakter, men i dette ligger også en sikkerhetsrisiko: Dess flere personer som er et sted, desto større er faren for at det er en uærlig blant dem. I en ellers flott bok om det nyåpnete MoMA, er hele personalet pr. august 2004 ramset opp, i alt 615 personer. For den som i uærlige hensikter vil skaffe seg en kontakt på innsiden av museet, må denne boken være et svært så praktisk hjelpemiddel. Originalitet var et av de fundamentale prinsippene i tidlig moderne kunst. MoMA er fortsatt stadig på utkikk etter kunstnere som overrasker oss med å gjøre noe som aldri før er gjort. Sikkerhet handler også om samlingenes konserveringsmessige tilstand. Publikum vil nødvendigvis utånde gasser, avgi støv, bakterier, syre og annen forurensning fra seg selv, sine klær og sitt skotøy. Dette må sammen med byluft på steder med enormt publikumsbesøk, selv med god ventilasjon, bli et problem over tid, kanskje i løpet av noen tiår. Man merker seg at i den nevnte publikasjonen fra MoMA, er anlegget vist på prosjektstadiet med Barnett Newmans Brukket obelisk i en utendørs skulpturhave. Men i det nyåpnede museet er den innendørs. (Den kan sikkert knekke i storm med orkan i kastene.) I Brooklyn Museum of Art var det innsatt glass i rammen foran malerier, noe som virket kunstig. Gammel elitekultur Flere museer i New York har utstilt hele amerikanske interiører fra og med kolonitiden. Her har man synliggjort en elitekultur, også fra tiden før industrialiseringen og masseinnvandringen. De eldste er preget av hollandsk innflytelse, og fra slutten av 1700-tallet til MUSEUMSNYTT • 15
Page 1 and 2: Museumsnytt • nr. 3 • 2005 •
Page 3 and 4: Museumsnytt nr. 4- 2005 53. årgang
Page 5 and 6: Direktør Erik Jondell: - Er du for
Page 7 and 8: - Ethvert norsk barn bør ha vært
Page 9 and 10: lik null. I år har vi bevilget 30
Page 11 and 12: Til høyre: -Jeg skal kartlegge fre
Page 13: FREMSKRITTSPARTIET OG MUSEUMSPOLITI
Page 17 and 18: HVORFOR SKAL VI HA GRATIS MUSEER? S
Page 19 and 20: Tekst: Liv H. Andreassen Nytt Stril
Page 21 and 22: Nye roller for de nasjonale ICOM-ko
Page 23 and 24: viser norsk maleri og skulptur (der
Page 25 and 26: Tjuefemårsjubileum for Nord- Troms
Page 27 and 28: en rotete og ikke så lite kjedelig
Page 29 and 30: mellom salenes pompøse søyler og
Page 31 and 32: «Gjenstander for livet» VEL VERDT
Page 33 and 34: Norges flora. Hvorfor valgte Smith
Page 35 and 36: www.museumsforbundet.no … som i e

2005-03 - Museumsnytt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?