2005-03 - Museumsnytt

More documents

Recommendations

Info

aktuelt Et unikt seminar fant nylig sted i Bergen. For første gang ble ulike prinsipper for basis - utstillinger i norske kunstmuseer diskutert opp mot hverandre, uten et underliggende premiss om at et bestemt museums utstillingsform var den riktige Det fjerde kullet studenter ved deltidsstudiet i kunstformidling ved Høgskolen i Telemark, Bø hadde sin tredje av ti samlinger i Bergen i uke 41 . Temaet alle fem dagene var regi og scenografi for basisutstillinger i kunstmuseer, eksemplifisert med ulike basisutstillinger i Bergens kunst- og kunstindustrimuseer, og kirkekunstsamlingen i Bergen Museum. Fredag 8. april var lagt opp som et debatterende seminar om basisutstillinger med representanter for Nasjonalmuseet for kunst, Bergen Kunstmuseum og Trondheim Kunstmuseum, og med kunstkritikeren Trond Borgen som ekstern kommentator. 2 Tema og tidspunkt var riktig valgt. Kvelden før seminaret hadde Bergen Kunstmuseum åpnet siste del av sin nye basisutstilling i Lysverksbygningen. Sammen med den store oppmerksomheten rundt den nye basisutstillingen i Nasjonalgalleriet bidro det til at nærmere 100 personer deltok på seminaret. De tre museene presenterte sine basisutstillinger. Bare Bergen Kunstmuseum har valgt den tradisjonelle kronologiske fremstillingen i sin nye bygning Lysverket, der man ved å gå fra rom til rom i en bestemt rekkefølge går gjennom kunsthistorien og får en innføring i dens skiftende retninger slik kunsthistorie - fagets terminologi vanligvis klassifiserer dem. I Lys- 22 • MUSEUMSNYTT DAG SOLHJELL Kunsthistorier Kunsthistorier og og andre andre historier historier om om kunst kunst 1 Studiet går over to år, arrangeres i nært samarbeid med kunstforeningenes landsforbund norskeKUNSTforeninger, og gir 80 studiepoeng. Hver student er knyttet til et praksisgalleri, for eksempel en kunstforening eller et kunstmuseum. Samlingene holdes ulike steder i landet. Evalueringen skjer gjennom hjemmeoppgaver mellom hver samling som utføres i forbindelse med praksisgalleriet. I norsk kunstliv har betegnelsen «formidling» fått en mer og mer begrenset betydning verket «kan man gjøre en kunsthistorisk vandring fra 1400-tallet til samtidskunsten» heter det i guideboken «Kunst 1». Vandringen har I. C. Dahl og hans elever som et særlig vektlagt midtpunkt. Bergen Kunstmuseum omfatter også Rasmus Meyers samlinger, som har en basisutstilling av norsk kunst fra tidlig 1700-tall til 1930-tallet, og som er særlig rikholdig når det gjelder I. C. Dahl og tidlig norsk 1900-talls maleri. Portrett og landskap Trondheim Kunstmuseum presenterte en basisutstilling helt uten kunsthistorisk vektlegging, kun med to at - skilte tema – portrett og landskap. De eldste arbeidene var portre tt er som gikk tilbake til 1600-tallet. Innenfor hvert tema var det heller ingen kron ologisk montering, men en nærmere an gitt tematikk i hvert rom. Tanken var å skifte basisutstilling relativt hyppig, slik at samlingen kunne presenteres i stadig nye sammenhenger. Det var interessant å høre at noen av museets mest kjente arbeider etter hvert ble tatt inn igjen i utstillingen, uten sammenheng med dens tematiske orientering. Museet har nylig gjenetablert en kronologisk orientert basisutstilling. I Nasjonalgalleriet er det valgt en mellomløsning, med tre avdelinger. Den første og minste avdelingen 2 Seminaret ble arrangert i samarbeid med norske KUNSTforeninger og Bergens Kunstmuseum, som delte på det praktiske ansvaret. Møtet var støttet av Fritt Ord og Norsk kulturråd. For Høgskolen i Telemark var kunsthistorikeren Torild Gjesvik faglig ansvarlig, mens Jørgen Lund, stipendiat i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, var en myndig møteleder.
viser norsk maleri og skulptur (derav en fransk) uten tematisk eller historisk sammenheng, tidsmessig fra 1800-tallet og frem til vår egen tid. Den markerer også den tidsmessige avgrensningen av de neste avdel - ingene – etter ca 1800. Den andre avdelingen har tre tema – landskap (maleri og noen få fotografier), skulptur/kropp (skulptur), og figurkomposisjon (maleri og noen få fotografier) – men uten noen kronologisk montering innenfor hvert. Den tredje og største av - delingen viser en kronologisk fremstilling av norsk kunsthistorie fra slutten av 1700-tallet og frem til i dag, fordelt på 21 rom, iblandet en del utenlandske verk, særlig franske. Hvert rom har et tema («det sårbare mennesket», «det maleriske strøk» og lignende), som menes å karakterisere kunsten innenfor det av - grensede tidsrom. Monteringen av Nasjonalgalleriets bygning bør sees i sammenheng med den første basisutstillingen i det tidligere Museet for samtidskunst, der de siste 50 årenes norske og internasjonale kunst er utstilt sammen i åtte tematiske avdelinger, uten noen kronologiske føringer. Unik situasjon Situasjonen på seminaret var ganske unik. Det var ganske sikkert første gang at ulike prinsipper for basisutstillinger i norske kunstmuseer ble diskutert opp mot hverandre, uten et underliggende premiss om at et bestemt museums utstillingsform var den riktige. Mens Nasjonalgalleriets montering tidligere har vært modell for andre kunstmuseer, som gjerne ville fremstå som «små Nasjonalgallerier», er det nå åpnet for ulike tilnærminger. Nasjonalgalleriets suverene hegemoni, som går tilbake til den tid Jens Thiis tiltrådte som dets første direktør i 1909, er brutt. Den viktigste grunnen til det er at Nasjonalmuseet selv har brutt med den hegemoniske kunsthistoriefortellende utstillingsformen som standard. Når temaer vektlegges, er det ingen tradisjon som sier at den eller den tematiseringen er den riktige, og at forbildet er basisutstillingen i det og det museet. Dermed er det åpnet for en kritisk selvrefleksjon i kunstmuseene, der man også kan stille spørsmål ved det «naturlige» ved den tidligere så enerådende kronologiske fremstillingen. «Den ene er ikke mer riktig enn den andre», heter det i Nasjonalgalleriets katalog, «selv om noen grep vil fortone seg bedre og mer tankevekkende enn andre». Av det følger også noe annet, nemlig at de nye basisutstillingene åpner for at andre forståelsesrammer enn kunsthistorien kan gjøres gjeldende hos det publikum som går gjennom utstillingene og betrakter Ludvig Karstens hovedverk «Nedtagelsen» fra 1925 henger sentralt i den nye basisutstillingen til Bergen Kunstmuseum. kunstverkene. Når kunsthistorien ikke er den hovedhistorie som fortelles, kan publikum med like stor grad av autoritet gjøre gjeldende tilnærminger som ikke har forutsetninger i den lange innlæring som innsikt i kunsthistorie forutsetter. På den annen side taper de ikke-historiserende utstillinger sin funksjon som pedagogisk sett meget effektive læremidler nettopp i kunsthistorie. Mangler analytisk verktøy Diskusjonen på seminaret demonstrerte at kunsthistorikere flest mangler et analytisk verktøy for å kunne beskrive, analysere og sammenligne kunstutstillinger generelt, og kunsthistoriske basisutstillinger spesielt. Derfor har de begrenset innsikt i virkningene av det de gjør med kunstverk når de settes dem sammen utstill - inger og innredes rom for dem. De har også manglende innsikt i basisutstillingers historie, selv innenfor egen institusjon. De vet rett og slett for lite om hvordan og hvilke historier som fortelles i basisutstillinger. Deres begreper begrenset seg til å skille mellom det som ble kalt tematiske og historisk-kronologiske utstillinger, og mellom rom med salongpreg og «den hvite kuben». Når utstillingen er montert, skal den «formidles» – som om utstillingen ikke formidlet noe i seg selv. Dette er ikke anledningen til å gå inn på hva et hensiktsmessig analytisk verktøy kan være, men jeg vil allikevel forsøke å bidra med noe som kan bidra til å forklare hvordan man kan overskride de motsetninger som ble tematisert på seminaret. Når tematiske og historisk-kronologiske basisutstillinger settes opp mot hverandre, er dette en begrenset motsetning innenfor et begrep om utstillinger som kan romme langt flere aspekter, nemlig begrepet om MUSEUMSNYTT • 23
Page 1 and 2: Museumsnytt • nr. 3 • 2005 •
Page 3 and 4: Museumsnytt nr. 4- 2005 53. årgang
Page 5 and 6: Direktør Erik Jondell: - Er du for
Page 7 and 8: - Ethvert norsk barn bør ha vært
Page 9 and 10: lik null. I år har vi bevilget 30
Page 11 and 12: Til høyre: -Jeg skal kartlegge fre
Page 13 and 14: FREMSKRITTSPARTIET OG MUSEUMSPOLITI
Page 15 and 16: Og så var det quilt-teppene: Ville
Page 17 and 18: HVORFOR SKAL VI HA GRATIS MUSEER? S
Page 19 and 20: Tekst: Liv H. Andreassen Nytt Stril
Page 21: Nye roller for de nasjonale ICOM-ko
Page 25 and 26: Tjuefemårsjubileum for Nord- Troms
Page 27 and 28: en rotete og ikke så lite kjedelig
Page 29 and 30: mellom salenes pompøse søyler og
Page 31 and 32: «Gjenstander for livet» VEL VERDT
Page 33 and 34: Norges flora. Hvorfor valgte Smith
Page 35 and 36: www.museumsforbundet.no … som i e

2005-03 - Museumsnytt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?