2005-03 - Museumsnytt

More documents

Recommendations

Info

nytt om bøker Under sin ekspedisjon til Kanariøyene i 1850 oppdaget Christen Smiths en ny og ubeskrevet art furu i 3718 meters høyde som han ga navnet Pinus canariensis. Ellen Beate Thomsen, Nhm.uio Slik åpner Preben Munthe boken om Christen Smith, botanikkprofessoren som fikk ansvar for å by g - ge opp Botanisk hage på Tøyen. Smith ble født inn i en velstående familie i Drammen med naturvitenskapelige interesser. Hans interesse for botanikk fikk han bl. a av en av kvinnene i sinfamilie. Skolegangen fikk han i forts. fra s 31 borgerskapets overdådige dobbeltseng i et soverom med vaskeutstyr og klesplagg. Ett sted er det dekket festbord med damask, sølv og porselen. I salongen med plysjmøbler dominerer en enorm krystallkrone. Vugge, reivebånd, dåpsutstyr og leketøy hører med i en utstilling som beskriver livssyklusen. En velutstyrt dukkestue i to etasjer danner sentrum i «barnehjørnet». Gulvet er fritt for gjenstander, slik at publikum lett kan bevege seg fra tablå til tablå. Med stor høyde under taket og god avstand til de utstilte gjenstandene, er dette en publikumsvennlig utstilling. 32 • MUSEUMSNYTT CHRISTEN SMITH – BOTANIKER OG ØKONOM Den 22. september 1816 ble et lik senket i sjøen ved Kongoelvens munning. Stedet het The Tall Trees og det døde legemet tilhørte en norsk naturforsker, Christen Smith. Han var ennå ikke 31 år gammel. skolestuen hjemme, og det ble tidlig bestemt at Christen skulle studere, – fordi han hadde evner til det. Foreldrene valgte å sende ham til «Kongsberg latinske skole», noe som var vanlig blant bedrestilte borgere i Drammen. Fordi Smith døde så ung og det finnes så lite skrevet om hans liv, har Munthe nedlagt et stort arbeid i å sette Smith inn i den tidens strømninger og trekker linjer både til det botaniske mil- Museet har en fornuftig løsning på teksting. I hvert rom står et stativ med plastlaminerte ark med opplysninger om gjenstandene. Disse kan publikum ta med seg rundt i salen. Praktisk. Hva vi legger merke til, er at sammen med andre opplysninger, får vi også vite hvem de tidligere eierne var. Dette er en viktig opplysning i et museum som skal formidle et bestemt områdes historie. Dette viser at Drammen museum forstår betydningen av å trekke linjene mellom generasjonene som skapte historien som finnes i museet, og med etterkommerne som besøker museet i dag. jøet i Danmark og Sverige, med bl.a. det danske verket «Flora Danica». For å samle planter til dette verket, ønsket Jens Hornemann særlig å samle fjellplanter. Han trengte en fjellfører til dette; medisinerstudenten Christen Smith ble hans reiseleder, og sommeren 1807 ble dette den første av fire store botaniseringsturer i fjellheimen. De neste fulgte i 1810, 1812 og 1813. Smith gjorde en betyd - elig innsats for utforskningen av I et av rommene er en egen avdeling som viser folkekunst og noen av dens borgerlige forbilder. Gjennom utstillingen får vi anledning til å se varianter av tolkninger, og vi kan med egne øyne se at folkekunstnerne ikke står tilbake for dem som har skapt borgerskapets dekorative omgivelser. Denne utstillingen er ikke epokegjør ende og ny i sine virkemidler. Men den er et godt og solid stykke arbeid som viser at museet har forstått sin oppgave ved å gi både lokalbefolkning og tilreisende en sympatisk og realistisk beretning om kulturen i dette området gjennom det siste hundreåret.
Norges flora. Hvorfor valgte Smith å studere medisin? Medisin var det eneste «praktiske studium» for studenter som ikke skulle bli prester eller embetsmenn. Det ble imidlertid botanikken og ikke medi sinen som ble hans viktigste fag. Faget inngikk i det medisinske pensum, men han fikk mye mer med seg enn andre studenter. Han ble en nær venn av lærerne og deltok i deres ekskursjoner og feltarbeid, og skriver i sin dagbok Jeg ble vunnet for botanikken av den evig berømte Vahl, hvis lærdom innen dyre- og planteriket lykken bare kort tid tillot meg å gledes ved. Nye arter I april 1815 dro Christen Smith med den tyske geologen Leopold von Buch sydover mot Madeira og etter hvert til Kanariøyene. På vei opp på den 3718 m høye vulkanen Teide på Tenerife, oppdaget Smith en ny og ubeskrevet art av furu. Han beskrev den og ga den navnet Pinus canariensis. Smiths herbarium fra Kanariøyene inneholdt materiale av 600 forskjellige plantearter, hvorav halvparten var antatt nye for vitenskapen. Mesteparten av dette befinner seg i Museum of Natural History i London. Han sendte også en mengde frø hjem til Botanisk hage, bl.a. en kanaridaddelpalme som ble Botanisk hages klenodium, inntil den knakk som følge av dårlig plass, i en alder av 185 år, – i 2000. Han beskrev flere nyoppdagete arter som ble gitt artsnavn som smithi eller smithiana, en hedersbevisning for denne pioneren i ut - forskningen av Kanariøyenes flora. Smith etterlot seg dagbøker om sine turer til Kanariøyene. Disse dagbøkene ligger i London, og Munthe dro dit for å komme ham nærmere inn på livet, men hadde et svare strev med å tyde Smiths tette og knudrete håndskrift. Ekspedisjon til Kongo I februar 1816 dro en ekspedisjon fra England til Kongo for å finne om elva Niger var en del av elva Kongo. Ekspedisjonen ble ledet av kaptein J. K. Tuckey. Christen Smith hadde stor glede av ferden oppover Kongo. Om morgenen ble de vekket av skrik et fra papegøyer, og de sovnet til «Græshoppernes aftenmusikk» og de så frem til en behagelig ferd. Smith rakk å samle over 250 nye og til da ukjente planter før matmangel og sykdommer overfalt ekspedisjonen. En etter en ble ekspedisjonsmedlemmene rammet av tropefeber, som i alt tok livet av 21 av de 56 medlemmene. Christen ble også rammet og døde om bord på «Dorothy», i sitt 31. år. Smiths assistent overlevde og sikret at plantesamlingen og notatene ble reddet og ført hjem. Boken er meget lesverdig, godt skrevet og lettlest. Munthe har gitt liv til en spennende personlighet, en av våre «Unge døde». Samtidig gir han leserne innblikk i tidligere tiders ekspedisjoner uten telefoner, internett eller GPS. For øvrig kan Smith og andre «Gutter som Norge glemte» treffes på vår nye utstilling «På jakt etter viten» som skal vises på Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo fra 17. j uni. Preben Munthe: Christen Smith Botanikker og økonom ISBN 82-<strong>03</strong>-22965-4 Aschehoug 2004 nytt om navn Ny direktør ved Museum Vest Bjørg T. Christophersen er ansatt som direktør ved Museum Vest. Hun er født i 1954 og er utdannet kulturviter. Fra 1993 var hun an satt som prosjektleder og mus e u m s - styrer for å bygge opp Kystmuseet i Øygarden som sto ferdig i tre år senere. Hun har også vært leder for Hordaland Museumslag i fem år. Ny museumsstyrer ved Herdla Museum Gunnar Furre, 43 år, er ansatt som ny museumsstyrer ved Museum Vest avd. Herdla Museum fra 1. august. Han er utdannet kulturviter og har tilleggsutdannelse inn - enfor natur- og kulturminne - oppsyn. De siste fem årene har han arbeidet som fartøyvernkonsulent ved Hardanger fartøyvernsenter, og har også vært ansatt som konservator ved Vest-Agder Fylkesmuseum. MUSEUMSNYTT • 33
Page 1 and 2: Museumsnytt • nr. 3 • 2005 •
Page 3 and 4: Museumsnytt nr. 4- 2005 53. årgang
Page 5 and 6: Direktør Erik Jondell: - Er du for
Page 7 and 8: - Ethvert norsk barn bør ha vært
Page 9 and 10: lik null. I år har vi bevilget 30
Page 11 and 12: Til høyre: -Jeg skal kartlegge fre
Page 13 and 14: FREMSKRITTSPARTIET OG MUSEUMSPOLITI
Page 15 and 16: Og så var det quilt-teppene: Ville
Page 17 and 18: HVORFOR SKAL VI HA GRATIS MUSEER? S
Page 19 and 20: Tekst: Liv H. Andreassen Nytt Stril
Page 21 and 22: Nye roller for de nasjonale ICOM-ko
Page 23 and 24: viser norsk maleri og skulptur (der
Page 25 and 26: Tjuefemårsjubileum for Nord- Troms
Page 27 and 28: en rotete og ikke så lite kjedelig
Page 29 and 30: mellom salenes pompøse søyler og
Page 31: «Gjenstander for livet» VEL VERDT
Page 35 and 36: www.museumsforbundet.no … som i e

2005-03 - Museumsnytt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?