2005-03 - Museumsnytt

More documents

Recommendations

Info

Tekstilkunsten ikke representert I tillegg til å savne eldre kunst, oppdager jeg at heller ikke tekstilkunsten er representert. Tekstiler er ikke bare nyttegjenstander. Norge har hatt – og har – glimrende kunstveversker som vi trygt kan vise fram. Nasjonalgalleriet kan bare hente dem fram fra sine egne magasiner. Det er sunt å endre basisutstillingene nå og da. Det er riktig at man kan bli blind for det man har rundt seg til daglig. Men det er bare de ansatte i et museum som er der til daglig. Vi andre kommer Museet for samtidskunst med et godt grep om den nye utstillingen Etter å ha sett hvordan Nasjonalgalleriet har skiftet ham, er det spennende å se hva som har skjedd i Museet for samtidskunst. Kan et slikt museum gjennomgå så store endringer at man føler også dette som et nytt museum? Det skal – som navnet sier – samle og presentere kunst som skapes i vår egen tid. Dette er stedet der den store allmennheten skal kunne bli kjent med hva dagens kunstnere er opptatt av. Gjennom utstillinger, kataloger og omvisninger kan den oppmerksomme og interesserte besøkende få et godt kjennskap til hva som rører seg i tiden. Men utstillinger med for eksempel moderne installasjonskunst er uunngåelig mer vansk - elig tilgjengelig enn utstillinger med eldre tradisjonell kunst. Derfor kan Museet for samtidskunst være vanskelig tilgjengelig for et større publikum. Utenlandske turister besøker gjerne hovedmuseene i en by, og finner nok veien til samtidsmuseet også. Men her 28 • MUSEUMSNYTT Foto: Morten Torkildsen, Museet for samtidskunst innom nå og da, og de fleste besøkende er der kanskje bare en gang i hele sitt liv. Det gjelder antagelig alle utenlandske turister. Derfor bør en endring av utstillingene være grundig gjennomtenkt. Man må vite hvorfor de skal endres, og målet bør vel være at utstillingene skal bli bedre på en eller annen måte. Er utstillingene i Nasjonalgalleriet bedre i dag enn før forandringene? Har kunstverkene tjent på å bytte plass? Har publikum fått en bedre tilgang til kunsten, og får de nå et større forståelse for hva Norges største kunstmuseum inneholder og er uttrykk for? hjemme er det nok fortrinnsvis kunstnere, kunsthist orikere, museumsfolk og spesielt interesserte som besøker museet. Har museet i jubileumsåret funnet en måte å trekke til seg et større publikum, eller er de fornøyd med den eliteposisjonen de har? Det er ironisk at den midlertidige utstillingen i første etasje har tittelen «Populisme», for det er et fenomen som står fjernt fra dette museet. Kunstnerne har på forskjellige måter behandlet temaet, og de er også i sin fulle rett til ikke å appellere til populistiske holdninger, men heller analysere dem og uttrykke sin egen reaksjon på fenomenet. Men i artiklene i utstillingens «katalog», en avis som stort sett har engelsk tekst, legges det vekt på den negative siden, slik jeg også har inntrykk av at kunstnerne her gjør. Men kunstnere har da også tatt del i populistiske bevegelser, som for eksempel Grovens og Slettemarks protestbilder mot Vietnamkrigen. Museet for Samtidskunst er plassert i den gamle bygningen til Norges Bank. Et imponerende bygg, med sikkert vanskelig å stille ut moderne kunst i. Men kanskje denne utfordringen er inspirerende? Moderne kunstnere bryter de fleste barrierer og tar lite hensyn til konvensjoner og rammer. Er ikke da motsetningen
mellom salenes pompøse søyler og akantusranker under taket, en bisarr dimensjon i den virkeligheten kunsten skapes? Likevel, det er imponerende med hvilket pågangsmot museum og utstillere finner løsn - inger for å gi verkene den best mulige rammen. Men om jeg kommer ut fra Museet for Samtidskunst med en større forståelse av hva populismebevegelsen i de siste hundre årene har betydd for samfunnet, eller om jeg helt har vært i stand til å sette meg inn i kunstnernes intensjoner og deres følelser i forhold til fenomenet, det vet jeg ikke. Pedagogisk godt lagt opp Det er i annen etasje vi finner den nye utstillingen som skal stå i ubestemt tid. Til denne utstillingen er guideboken nyttig. Blant annet fordi den har et stort kart over rommene som ikke ser ut til å være endret mye siden de fungerte som kontorer for Norges Banks personale. Den nye utstillingen sammen med guideboken er en fin presentasjon av de ulike kunstretningene som EN GJENNOMFØRT MODERNE UTSTILLING Foto: Børre Høstland, Kunstindustrimuseet Kunstindustrimuseet, nå en del av Nasjonalmuseet, har på kunsthåndverkets om råde, omtrent samme posisjon som Nasjonalgalleriet. Her skal det ypperste innen norsk kunsthåndverk stilles ut sammen med utenlanske produkter av samme kval itet. Sammenheng mellom norsk og utenlandsk kunsthåndverk, har hersket på 1900-tallet. Riktignok har boken flere bilder enn tekst, men den er en nyttig veiledning til rommene der de ulike retningene er presentert. Og så overlates vi til selv å finne linjer og karakteristiske trekk innen den enkelte perioden. Men, den som besøker Museet for Samtidskunst, må ta seg god tid, ha et åpent og fordomsfritt syn på det ukjente. Da er det faktisk mulig å få et visst inntrykk av vår nyere kunsthistorie. Konklusjonen må være at Museet for samtidskunst har hatt et godt grep om den nye utstillingen. Den er blitt en demonstrasjon av hvordan nyere kunstretninger kan beskrives og defineres. Ved at rommene er viet forskjellige «ismer», kan den som ønsker det, i ro og mak gjøre seg kjent med dem etter tur. Pedagogisk godt lagt opp. Siden tekstilkunsten glimrer ved sitt fravær i Nasjonalgalleriet, er det en glede å se at i hvert fall et av Synnøve Aurdals billedtepper har fått plass ved inngangen til avdelingen der sosialt engasjert kunst er plassert. påvirkninger og forbilder, sammenheng med andre forhold i tiden, forskjellen mellom de ulike betegnelsene som har vært brukt gjennom tidene, alt dette er det museets oppgave å presentere i sine utstillinger. Kunstindustrimuseet har, etter min oppfatning, skapt en ny utstilling som i sin form er helt i tråd med MUSEUMSNYTT • 29
Page 1 and 2: Museumsnytt • nr. 3 • 2005 •
Page 3 and 4: Museumsnytt nr. 4- 2005 53. årgang
Page 5 and 6: Direktør Erik Jondell: - Er du for
Page 7 and 8: - Ethvert norsk barn bør ha vært
Page 9 and 10: lik null. I år har vi bevilget 30
Page 11 and 12: Til høyre: -Jeg skal kartlegge fre
Page 13 and 14: FREMSKRITTSPARTIET OG MUSEUMSPOLITI
Page 15 and 16: Og så var det quilt-teppene: Ville
Page 17 and 18: HVORFOR SKAL VI HA GRATIS MUSEER? S
Page 19 and 20: Tekst: Liv H. Andreassen Nytt Stril
Page 21 and 22: Nye roller for de nasjonale ICOM-ko
Page 23 and 24: viser norsk maleri og skulptur (der
Page 25 and 26: Tjuefemårsjubileum for Nord- Troms
Page 27: en rotete og ikke så lite kjedelig
Page 31 and 32: «Gjenstander for livet» VEL VERDT
Page 33 and 34: Norges flora. Hvorfor valgte Smith
Page 35 and 36: www.museumsforbundet.no … som i e

2005-03 - Museumsnytt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?