2005-03 - Museumsnytt

More documents

Recommendations

Info

– Vi har mange utviklingsmuligheter her. Der over elva ser du Festiviteten som Mathiesen-familien bygget til sine arbeidere som sosialt lokale og som drives som kunstgalleri i dag. Fylkeskommunen er også fast be - stemt på Ekelandgalleri her inne på området. Ved siden av Eidsvollsbygningen og nå også Wergelands Hus, har vi stallgården til familien Mathisen og det gamle krutthuset som er helt fra verkets dager. Inne i nybygget har vi også et flott auditorium med plass til hundre. Vi kan ha masse debatter og skiftende ut stillinger. Det er jo opp til oss selv å utvikle det. Vi kan gjøre hva vi vil, formidler en stadig like engasjert direktør. «Engasjerte mennesker forandrer verden» Selv er Erik Jondell et levende eksempel på visjonen bak hovedutstillingen i Wergelands Hus: «Engasjerte menn - esker forandrer verden». – Hva tror du at Henrik Wergeland selv ville syntes om dette huset, er det skapt i hans ånd? – Ja, det tør jeg påstå at det er. Tenk på hans utrolige engasjement. Han hadde dessuten syntes det var helt fantastisk med et slikt monument over grunn loven. For da han gikk i spissen for å samle inn penger til å kjøpe Eidsvollbygningen tilbake fra hans engelske kreditorer, etter Carsten Ankers konkurs i 1822, noe som lyktes femten år senere, uttalte han engstelse for at bygningen en dag kunne forsvinne, brenne ned. Henrik uttrykte derfor et ønske om å få reist et evigvarende monument over grunnloven, som den gang var en av Europas mange nye sådanne. Og dette huset som vi har gitt hans navn, er jo virkelig et monument over det han sto for og selv var et levende eksempel på, at engasjerte mennesker virkelig kan forandre verden. «Hvem bestemmer- hvem bryr seg?» heter utstill - ingen som i Wergelands ånd skal stimulere interessen for demokratiets og rettsstatens utfordringer. Vi entrer huset gjennom Kafe Standpunkts terrasse hvor direktøren presenterer stoler i rødt, hvitt og blått, et bevisst valg han er meget fornøyd med. Dernest tre saler hvor landets konstitusjonelle hist - orie løftes fram på en engasjerende og tankevekkende måte. Hver sal med sitt stikkord: Veien til demokratiet, demokratiet står ikke stille og demokratiet trenger deg. Her kan du selv delta aktivt, maile dine meninger til statsledere og politikere, sjekke ditt eget demokratiske 6 • MUSEUMSNYTT Samisk flagg her på 17. mai hadde sikkert provosert noen, men det hadde folk hatt godt av sinnelag gjennom ulike scenarier, besvare spørsmål som kartlegger hvilket politisk parti du sogner til og bli intervjuet i eget TV-studio. Så til slutt å se Henrik Wergelands dødsmaske i siste sal gjør inntrykk, forbausende fredelig, hans stormende liv tatt i betraktning. – Da ideen om dette senteret først ble unnfanget på midten av 1980-tallet var ambisjonsnivået skyhøyt. Det skulle bli både et internasjonalt konferanse- og forskningssenter, i tillegg til å romme et Arne Ekeland galleri og en skulpturpark. Hvor ligger ambisjonsnivået i dag? – Den listen er nok lagt adskillig lavere. Etter at det første prosjektet bokstavelig talt sklei ut i elva, ble listen justert av de tre samarbeidspartn ere, staten, fylkeskommunen og kommunen. De la den ned til å romme et formidlingsbygg, hensiktsmessige kontorer og publikumsfasiliteter. Så ble jo dette detaljert i programmeringen for arkitektkonkurransen. Klarsignalet for nybygget kom i 2001, og vi har hatt en veldig hyggelig og god dialog med arkitektene hvor jeg absolutt har hatt påvirkningsmuligheter. – Har dere foreløpig noen planer for kommende utstill - inger? – Nei, det har vi ikke rukket ennå. Vi ser nok for oss at denne utstilingen kommer til å stå et par år, men at vi skal ha skiftende utstillinger i tillegg. Må ha spissformuleringer – I hvilken grad vil dere tørre å pirke i våre nasjonale myter? – Å, det må vi gjøre. Det er jo en kamp om oppmerksomheten i dag på alle områder, også på kulturfeltet. Så vi må hele tiden ha noen spissformuleringer for å bli hørt. Det er litt trist på mange måter, men her ligg - er det jo veldig vel til rette for å pirke bort i slike saker, og det tror jeg er et kjempefint utgangspunkt for Erik Jondell Født 1948 Registrert partner Arkeolog fra Uppsala universitetet med kunsthistorie og etnologi. 1974–90:Ansatt ved Riksantikvarens utgravningskontor i Trondheim. 1991–95:Prosjektleder for Middelalderutstillingen, Vitenskapsmuseet, Trondheim. 1995–97:Prosjektleder for Museet Erkebispegården, Trondheim. 1998–2001:Museumsleder i Erkebispegården.
– Ethvert norsk barn bør ha vært innom her, sier direktør Erik Jondell. komm ende debatter. Jeg håper også at vi skal klare å få så stort gjennomslag at vi ikke bare blir hørt på Romerike, men at det av og til kan gå et lite ekko over Romeriksåsen helt inn til den store hovedstaden som tross alt bare ligger 45 minutter unna. Det er 45 korte minutter inn til Oslo fra Eidsvoll, men det er 45 fryktelig lange minutter for å komme ut hit. – I hvilken grad tas kampen opp om framtidens demokrati og menneskerettigheter i kontroversielle former? – Det er jo slikt vi har tenkt å ta opp gjennom debattprogrammer. Hva menneskerettigheter angår, presenterer utstillingen noen eksempler som vi kjenner til i dag, og vi bruker dem som utgangspunkt for å snakke om engasjerte mennesker. Men vi må jo hele tiden jobbe med å raffinere og videreutvikle temaet. – Hvor går grensen for kontroversielle utstillinger? – Tja, spørs det. Grensen går vel der hvor oppmerksomheten blir så skeiv at det får fokus bort fra temaet, og bare på kontroversen som så. Der synes jeg at grensen kan gå. Ta debatten rundt Nasjonalgalleriet som et eksempel, den har hatt noen feilskjær hvor du helt mister det faglige aspektet, og da blir det feil. – Barn og ungdom har allerede betegnet dette som «et kult museum»; vil dere i framtiden satse på midler fra «Den kulturelle skolesekken» og fremme dette først og fremst som et museum for den kommende slekt? – Ja, det kan jeg si. Vi har jo «Den kulturell skolesekken» som eksisterer på tredje året nå. Det har vært et kjempevellykket prosjekt og vi har fått masse midler, gitt til et samarbeidsprosjekt her, kalt «Den kulturelle triangelen» som er fylkeskommunen, Galleri Festivi - teten og oss. Så har vi også hatt noen prosjekter som går på Eidsvoll kommune. Skolesekken har også bidratt med midler til denne utstillingen. Lekt med tanken om samisk flagg – Dere har tatt opp problemer som de homofiles kamp og retten til å heise samisk flagg på 17. mai og andre offisielle festdager? På Norsk Folkemuseum vaier det samiske flagget på 17. mai, har dere mot nok til å gjøre dette til en kampsak i demokratiets og menneskerettighetens navn her utenfor Henrik Wergelands nyåpnede hus på selveste 17. mai? – Det hadde ikke vært noe problem for meg, nei. Overhode ikke. Jeg har nå faktisk lekt med tanken. Alt styret med åpningen har jo gjort at vi har tenkt, men ikke fått realisert alt. I flaggborgen her foran Eidsvollsbygningen skulle vi hatt et sett med det samiske flagg. Det hadde vært tøft og jeg er sikker på hadde provosert noen, men det hadde folk hatt godt av. – Kanskje skjer det neste år da? – Ja, det kan godt skje. – Denne første utstillingen inneholder lite om demokrati og menneskerettigheter i forbindelse med etniske nordmenn. Er dette et tema som dere vil ta opp på en senere utstilling? – Ja, vi har valgt ut det alle enkleste eksempelet som er samenes kamp, hvor vi presenterer noen helter som professor Ole Henrik Magga som frontfigur. Men du har rett, andre minoriteter er ikke berørt annet enn i noe billedmateriale vi har fra 17. mai feiring. På spørsmål om det nye museet har søkt Bruddprosjektmidler, er svaret nei, men Jondell er sikker på at de ville fått. – Mange sprekker i norsk demokrati som for eksempel tvilsom tausehetsplikt for offentlig ansatte og mobbing, er det fremtidige emner? – Ja, det er gode eksempler på hva vi ønsker å bruke debattmøter til. Utstillingen står der og vi kan legge til og forandre, men det jeg tror at vi kan bli målt på framover, er nettopp aktivitetene, og at det må skje ting hele tiden. Vi må ha ambisjoner om å kunne lage spennende debatter her som trekker folk også helt fra Tigerstaden. Vår museumspedagog som er et oppkomme av ideer driver debattmøter og har for eksempel et spesialtilbud for elever i videregående. Et tankekors – I innstillingen til Kulturmeldinga går komiteens flertall inn for å be departementet se på mulighetene for et samarbeid mellom Rikspolitisk Senter, Eidsvoll forts. fra s 35 MUSEUMSNYTT • 7
Page 1 and 2: Museumsnytt • nr. 3 • 2005 •
Page 3 and 4: Museumsnytt nr. 4- 2005 53. årgang
Page 5: Direktør Erik Jondell: - Er du for
Page 9 and 10: lik null. I år har vi bevilget 30
Page 11 and 12: Til høyre: -Jeg skal kartlegge fre
Page 13 and 14: FREMSKRITTSPARTIET OG MUSEUMSPOLITI
Page 15 and 16: Og så var det quilt-teppene: Ville
Page 17 and 18: HVORFOR SKAL VI HA GRATIS MUSEER? S
Page 19 and 20: Tekst: Liv H. Andreassen Nytt Stril
Page 21 and 22: Nye roller for de nasjonale ICOM-ko
Page 23 and 24: viser norsk maleri og skulptur (der
Page 25 and 26: Tjuefemårsjubileum for Nord- Troms
Page 27 and 28: en rotete og ikke så lite kjedelig
Page 29 and 30: mellom salenes pompøse søyler og
Page 31 and 32: «Gjenstander for livet» VEL VERDT
Page 33 and 34: Norges flora. Hvorfor valgte Smith
Page 35 and 36: www.museumsforbundet.no … som i e

2005-03 - Museumsnytt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?