NerVen 2009/2010 Nr 1 (PDF) - Angstringen Norge

More documents

Recommendations

Info

Helen Furu, Angstringen Oslo Manuela Wanneck, Angstringen Norge Denne artikkelen har vi skrevet for Psykologisk tidsskrift. Det er et blad utgitt av Psykologisk institutt ved NTNU i Trondheim. I september 2009 hadde de en utgave som hadde frykt, angst og redsel som tema. Vi beskriver i denne artikkelen Angstringens forståelse og tilnærmingsmåte i forhold til angst som har sitt utgangspunkt i erfaringene fra selvhjelpsarbeidet. Vi tar også et kjapt historisk tilbakeblikk for å belyse hvordan oppfatningen av angst har snudd fra å betrakte angsten som noe sykt til å noe som er en sunn reaksjon på noe som ”ikke stemmer i livet.” I del to gir Helen Furu et innblikk i en personlig endringshistorie. Historie I Norge startet selvhjelpsarbeidet for mennesker med angst på midten av 80 – tallet. Utgangspunktet var et behov for å gjøre noe selv for å oppnå en bedre hverdag. Den gangen var selvhjelp lite utviklet, men arbeidet ble satt i gang på tross av usikkerhet på hvordan dette arbeidet skulle drives. I startfasen hadde man sterkt fokus på sykdom, tilrettelegging, diagnose og en underliggende forventning om at ”noe” skulle fjerne angsten. Angst er en sterk smerte som man selvfølgelig vil bli kvitt. Hvem vil ha det så vondt?! Det som viste seg å være en styrke i dette nybrottsarbeidet var motet til å prøve og feile. Etter hvert satte man læringen og erfaringene mer i system og reflekterte over i hvilken retning man ønsket å utvikle selvhjelpsarbeidet. Dette førte til noen ”ideo- Side 30 NerVen 2009/2010, nr. 1 Fra syk til sunt - Angst som drivkraft i eget endringsarbeid logiske” veiskiller. Angstringen Trondheim og Oslo tok form. Man jobbet da fortsatt med å tilrettelegge tilbud (for eksempel finne frisører, tannleger, kjørelærer som tok imot folk med angstproblemer) og hadde fokus på diagnose (for eksempel inndeling av selvhjelpsgrupper i forhold til type angst). Det visste seg at dette ikke ga noe spesiell vekst. ”Det tok tid å erkjenne at ved denne måten å jobbe på, bidro vi til enda mer stigmatisering av oss med angst – ikke den normalisering vi ønsket å bidra til. Det ble ikke lettere å bli en aktiv deltaker i samfunnet på denne måten.(…) Etter noen års arbeid i Angstringen ble det synliggjort at vi både enkeltvis og som gruppe ofte gikk den letteste veien; det var lettere å skyve ansvaret for angsten over på noen andre enn det var å ta ansvar selv. Men med en slik ”ansvarsfraskrivelse” fikk vi heller ikke gjort noe. Dette ble en ny erfaring i selvhjelpsarbeidet; ved å ta ansvar for eget angstproblem ble vi bevisste på at vi eide angsten vår selv, og derigjennom også muligheten for endring” (Godager/Talseth 2004, 65) Angst Når vi i Angstringen snakker om angst, så mener vi ikke angst som diagnose, men angst som vanlig tilstand – en fasett i vårt følelsesliv. Slår vi opp i ett etymologisk ordbok finner vi raskt ut at ordet angst har sine røtter i det gamle indo-europeikse ordet ”angh” som betyr å være trang. Utover det betegner ”angh” en beklemmelse eller innsnøring i fysiologisk og konkret forstand. ”Angh” er beslektet med ”anger” som kan bety sorg, smerte, vrede, skade eller bedrøvelse (i Falk/Torp: 1994).
Angst er tydeligvis et gammelt ord og viser at det er en del av livet vi mennesker ”alltid” måtte og må forholde oss til. Et slikt perspektiv bør trekkes tydeligere inn i folkehelsearbeid, da bruken av ordet angst ofte er knyttet opp til sykdom og diagnose. Å kunne oppleve angst, er sunt. Det gjør at vi reagerer på farer. I vår moderne tid og vår del av verden er det selvfølgelig ikke en løve som utgjør faren, farene finnes på det psykiske planet. Å definere og beskrive hva angst er, er faktisk ikke så lett. Angst er en uforklarlig redsel og tilsynelatende irrasjonell. Vi skriver bevisst her tilsynelatende: Angst har sin egen rasjonalitet – det er et uttrykk for noe som vil frem, et signal. Og dette signalet gjør vondt! Noen ganger blir angstreaksjonene og symptomer så sterke at det går utover livskvaliteten. Når en sier ”Jeg har angst” – er det ofte den hemmende og styrende angsten en mener. Opplevelsen av å ha angst er svært individuelt. Noen mennesker opplever panikk, katastrofefølelser eller en aldri hvilende urofølelse med søvnproblemer i kjølevannet. Andre har ikke kontroll på tankene sine lengre, og angsten henger seg på forskjellige knagger i form av fobier. ”Selv om det er mange felles trekk i angstens fysiske kjennetegn, er det erfaringsmessig ikke slik at mennesker opplever angst i samme type situasjoner. Erfaring viser at bak den enkelte ”situasjon” beskriver mange selve de indre følesene med stor likhet: maktesløshet, følelsen av å ikke strekke til, udugelighet eller følelsen av å ikke bli sett.” (s. 65, Talseth/Godager) Kontroll og tap av kontroll er noe de fleste som sliter med angst vet hva er. ”Gjennom mange år hadde jeg, fra å være en oppegående, ressurssterk og selvstendig person, opparbeidet meg en masse fobier, NerVen 2009/2010, nr. 1 tvangstanker og panikkangst. Jeg hadde lagt lokk på følelsene mine. Jeg var så redd tankene mine. Jeg tenkte hele tiden: Tenk om jeg kjører gassen i bånn, tenk om jeg skader noen, tenk noen skader meg, tenk om jeg blir gal….Jeg var overhodet ikke tilstede i mitt eget liv. Jeg planla alltid neste ”skritt”, hadde nok med å kontrollere tvangstankene og gjennomførte bare ting uten å ”være der”. (Elisabeth) Ved å bruke så mye energi på å holde angsten under kontroll, taper man utrolig mye krefter. Slitenhet, apati, resignasjon, nedstemthet og selvforakt er ofte med i ”angstpakka”. Det gjør noe med selvbildet hos de fleste. Mange tar det som et personlig nederlag over ikke å mestre lengre. At angst i vår kultur ofte anses som en individuell svakhet eller sykelighet gjør ikke problemet lettere å bære. Fra sykt til sunt Angstringen er opptatt av at angst og angstreaksjoner ikke skal bekjempes eller undertrykkes. Mange års erfaring har vist at en viktig vei mot en bedre tilværelse går gjennom aksept og forståelse. Ved å bli kjent med egne reaksjoner, og gradvis tørre å sette ord på følelser og reaksjonsmønstre er det mulig å få til endringer. Istedenfor å fokusere og bekjempe symptomene, er det nyttig å rette oppmerksomheten inn mot tanker, reaksjoner og følelser som ligger bak symptomene. Et eksempel: Bussturen eller turen til butikken kan for mange fremtre som en umulighet. Det er lett å tenke – hadde det ikke vært for ”buss- eller butikkangsten” så hadde alt vært greit! Men mange har erfart at dette har vært en livsløgn. ”Min verden ble trangere og trangere, inntil jeg forsto at det ikke var bussen, bilen og menneskene jeg var redd for, men mine egne følelser.”(Gunn Anita) Side 31
Page 1 and 2: NR. 1 DESEMBER 2009/ JANUAR 2010
Page 3 and 4: NerVen - Angstringen Norges deltake
Page 5 and 6: periode bak fasaden som suksessrik
Page 7 and 8: NerVen 2009/2010, nr. 1 Om å være
Page 9 and 10: som til kvinner. I dette har jeg ha
Page 11 and 12: tillit er vesentlig for å ha et no
Page 13 and 14: Ved Lene L. Jackson, Angstringen Fr
Page 15 and 16: Glommastien. ro og fred. Hva ønske
Page 17 and 18: Og når jeg nå våget å se på de
Page 19 and 20: Jeg følte jeg burde gå på det å
Page 21 and 22: etterpå, men jeg hadde ikke noen s
Page 23 and 24: Et signal om å stoppe opp og lytte
Page 25 and 26: Alene - Sammen kan jeg kjenne kjær
Page 27 and 28: legen, psykologen, biblioteket, kaf
Page 29: Fredrikstad, 30. juni 2009 Kjære h
Page 33 and 34: fram til egne ressurser, ta ansvar
Page 35 and 36: Elisabeth S. Jørgensen, Angstringe
Page 37 and 38: meg og endelig få fortelle. Så de
Page 39 and 40: Det er lett å bli en ”kosegruppe

NerVen 2009/2010 Nr 1 (PDF) - Angstringen Norge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?