NerVen 2009/2010 Nr 1 (PDF) - Angstringen Norge

More documents

Recommendations

Info

- Utålmodighet er en kjempekraft og ressurs, sier Håkon i dag. - Når man har det så jævlig, ønsker man ikke å være der. Jeg skjønte at jeg hadde mye krefter, og måtte finne ut hvordan jeg kunne bruke dem på en konstruktiv måte. - Jeg husker også at du var mye sint?, fortsetter Ivar. - Ja, jeg har nok vært mye sint. Særlig uttalelser om angst, som: «det må du lære deg å leve med, det går aldri bort», eller «du er jo så sårbar, du» - det kan jeg bli veldig provosert av. Hvem er ikke sårbar! Når du opplever tilstrekkelig - da knekker du. Håkon forteller at året i selvhjelpsgruppe var til god hjelp. - Det har vært en lang prosess. Men Angstringen har vært en utrolig bra arena for meg. Å høre på andres erfaringer har også vært terapi, forteller han. Grunnen til at han sluttet, var at han ikke ville gjøre seg avhengig av hjelp hele livet. - Jeg savner å være der. Jeg savner å kunne fortelle om problemene. For det angår meg fortsatt. Angst handler om balanse - Angsten er min psykes advarsel til meg selv om at jeg driver for hardt med et eller annet, sier neste mann på podiet, stortingsrepresentant Odd Einar Dørum. Den tid- Side 6 Odd Einar Dørum NerVen 2009/2010, nr. 1 ligere samferdselsministeren, justisministeren og lederen av Venstre har vært med på å gi angst et ansikt utad i Norge. - Temaet for denne kvelden skulle være at det kan komme styrke ut av smerte. Det syns jeg er krevende. Men jeg vet en del om at det kan komme styrke ut av nederlag, sier politikeren. Dørums mange møter med angst har gjort at når han kommer i situasjoner som er svært krevende, slik toppolitikere ofte gjør, klarer han å stå der. - Jeg tror muligheten er der for alle til å gjøre det vanskelige i livet til en styrke, sier han. Dørum tror angst handler om balanse. - Jeg kan ikke ha all den styrken jeg har på den ene siden, uten å ha sårbarhet på den andre. Alt har en pris. En ting som provoserer politikeren, er ordet «bruker», en vanlig benevning i helsevesenet. - Jeg er ikke en bruker. Jeg er en borger! Og minst like provosert blir Dørum når mennesker reduseres til statistikk eller til en «bølge». - Vi er noe alle sammen, og det må vi kjempe for. «Nå kommer eldrebølgen»? «Nå kommer angstbølgen»? Da sier jeg: «Mitt navn er Odd Einar Dørum, og jeg er ingen tsunami!».
NerVen 2009/2010, nr. 1 Om å være igangsetter Av Anne-Lise, tidligere deltaker i Angstringen Oslo Uffa meg, jeg ser meg rundt. Ser på menneskene som har kommet og kjenner forventningene til meg. De ligger som et tykt teppe i rommet. Jeg har tatt på meg oppgaven å sette i gang ei gruppe i Angstringen og jeg har mest lyst til å stikke av. Hva er det jeg har gjort? Jeg har like mye angst som de som sitter her nå, men det virker som de tror at jeg har fiksa dette. Jeg er liksom en slags guru. Jeg vil ut. Jeg kommer ikke til å greie dette her. Så har alle satt seg og vi igangsetterne ønsker velkommen. Vær så god, bare forsyn dere med kaffe og te. Vi snakker om det vi bør si om meldeplikt og møteplikt, praktiske ting som hvor gruppa skal holde møtene, taushetsplikten osv. Fornuftige ting. Så har vi ikke mer å si og det blir stille. Lenge. Jeg kjenner svetten driver og hjertet banker. Forventningsfulle blikk. Noen sitter og ser ned i gulvet, enkelte tviholder i armlenet på stolen, rører seg nervøst og venter. Jeg venter jeg også. Hva er det vi venter på? Det store svaret. Løsningen på alle problemer og især angsten. Hvordan bli kvitt den? Derfor har de kommet, tenker jeg. For å få hjelp, og det av oss igangsetterne. Men jeg er like fortvilet hjelpeløs som de som sitter her. Like svett og med bankende hjerte, kroppen truer med å besvime, men jeg vet at de ikke kan se det. Og jeg kan heller ikke se alt på dem. Snakk! - lyner det inne i hodet. Sett ord på hvordan du har det? Jeg greier ikke det ennå, jeg er for utrygg. Så tenker jeg: Jeg kan prate om eget liv. Om angsten og livet med den. Jeg begynner å snakke, om angst, voldsoffer og hele greia. Masse historie om alt som har hendt. Det er trygt og greit. Det er som å lese opp fra ei bok. Ja, ja tenker jeg. Så får vi starte der da og ta turen ut på tynn is etter hvert. Vi, igangsetterne, forteller først om eget liv og angst. Så lar vi hver og en få si litt om seg selv og bli litt kjent. Jeg ser smertene i ansiktene, de rastløse blikkene som ser ned i gulvet. Mennesker som forteller om eget liv og masse fortvilelse og ensomhet. Vi snakker om selvhjelp og det å bruke selvhjelp i eget liv. Men har dere fortsatt angst? Er dere ferdige med angsten? Er dere friske nå? At vi fortsatt sliter med angst og at ting tar tid. Vi har ikke noe vidundermiddel. Men vi er på vei og vi gir ikke opp selv om vi mange ganger har lyst. Kan dere hjelpe oss? Spørsmålene er mange. Jeg er ikke ferdig med angsten, sier jeg. Blir aldri det, men jeg lever med den i dag og er glad for den. Den gir meg viktige signaler, dersom jeg gir blaffen i egne behov og følelser. Jeg skulle så gjerne sagt at gjør sånn og sånn, så er du frisk i morgen. Og så er det ikke sånn. Jeg er bare lille, redde meg. Jeg er bare et medmenneske og ingen gud eller guru overfor angst og psykiske problemer. Ingen verdensmester. Ingen flotte ord. Men jeg tror at det nytter. Så sitter jeg der og kjenner på utilstrekkeligheten og egen hjelpeløshet og forvirringen jeg har skapt i gruppa. Og kanskje er dette det viktigste for meg - dette å bare være der jeg er - tilstede i egen virkelighet og følelser på godt og vondt. Det å vise andre medmennesker mitt ansikt. Men er du ikke ferdig med angsten da? Men hvor lenge har du hatt angst? Store redde blikk. Undrende blikk. Jeg er ingen hjelper. Jeg er bare et menneske som prøver å vise de andre mitt sanne ansikt. Det er tøft nok. Vi er mennesker med angst, og vi er sårbare. Uansett nykommere og igangsettere. Vi er i samme båt. Side 7
Page 1 and 2: NR. 1 DESEMBER 2009/ JANUAR 2010
Page 3 and 4: NerVen - Angstringen Norges deltake
Page 5: periode bak fasaden som suksessrik
Page 9 and 10: som til kvinner. I dette har jeg ha
Page 11 and 12: tillit er vesentlig for å ha et no
Page 13 and 14: Ved Lene L. Jackson, Angstringen Fr
Page 15 and 16: Glommastien. ro og fred. Hva ønske
Page 17 and 18: Og når jeg nå våget å se på de
Page 19 and 20: Jeg følte jeg burde gå på det å
Page 21 and 22: etterpå, men jeg hadde ikke noen s
Page 23 and 24: Et signal om å stoppe opp og lytte
Page 25 and 26: Alene - Sammen kan jeg kjenne kjær
Page 27 and 28: legen, psykologen, biblioteket, kaf
Page 29 and 30: Fredrikstad, 30. juni 2009 Kjære h
Page 31 and 32: Angst er tydeligvis et gammelt ord
Page 33 and 34: fram til egne ressurser, ta ansvar
Page 35 and 36: Elisabeth S. Jørgensen, Angstringe
Page 37 and 38: meg og endelig få fortelle. Så de
Page 39 and 40: Det er lett å bli en ”kosegruppe

NerVen 2009/2010 Nr 1 (PDF) - Angstringen Norge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?