Kobling her

"På basis av grundige undersøkelser i Finnmark var "Russefinnene" en dokumentasjon på
at kredittordninger kunne unngås".
Dette viser at skoltene klarte seg godt uten kreditt, til tross for et hardt skattepress. Dvs. de
betalte skatt til tre land, nemlig Russland/Finland, Sverige/ Norge og Danmark.
Neiden, Pasvik og Petsjengasii’daen inngikk i det som ble et norsk-russiske fellesdistrikt,
etablert i 1612 og besto frem til 1826. Skoltene har imidlertid brukt dette området fra
uminnelige tider. De mente på denne bakgrunn å kunne bestemme hvordan ressursene skulle
forvaltes. Skoltene sto under russisk jurisdiksjon.
De er/var halvnomader (Vorren 31 ) med faste boplasser, og flyttingen gjorde at de ikke kunne
føre konstant kontroll med hvem som "utnyttet" deres områder. Disse problemene har utløst
større og mindre konflikter mellom skolter, samer, kvener og nordmenn under ulike perioder,
men konfliktene økte etter 1826.
Neidenskoltene valgte å bli i Neidendalen etter at grensen ble fastlagt, fordi de viktigste
ressursene ble på norsk side. Blant annet fjordfisket i Varangerfjorden og det rike laksefisket i
Neidenelva om somrene. Men grensesettingen førte også til at Neidenskoltene mistet retten til
å ferdes på den finsk-russiske siden, og de ble derfor helt avhengige av ressursene på den
norske siden av grensen.
Rettstvistene på 1800- og 1900-tallet førte til at de mistet eneretten til laksefisket i Neidenelva,
og senere også deres tamreinflokk, som var deres siste livsgrunnlag for å overleve som et
kulturfolk. Domsavsigelser om fiskerett i 1848 og 1930, mens laksetingene i 1864 og 1891
førte til negative konsekvenser for Neidenskoltenes næringstilpasning.
I praksis var det 1908-dommen som førte til at Neidenskoltenes særrett til kastenotfisket 32
gikk i oppløsning. I 1929 ble de to skoltenes hovedreinvokterne avsatt, og det førte til at
skoltens reindrift gikk i oppløsning. Senere rettssaker om fiskerett og reindrift i 1930, 1950-60
og i 1980-90-årene har ikke gitt skoltene medhold verken til reindrift eller annen næringsvirksomhet
i Neiden. Flere av Neidenskoltene har opprettholdt en egen rettsoppfatning om at
resursene tilhørte dem.
Rettsoppfatningene har i årenes løp vært årsak til en rekke konflikter og rettssaker som
Neidenskoltene har vært involvert i fra grensesettingen i 1826 og til 1980-tallet, men alle
rettstvistene har de tapt. Flere av de norske informantene mener at deres forfedre hadde
råderetten over alle ressurser innen Neidensii’daen, men rettighetene ble gravis frarøvet dem
etter grensesettingen.
Ifølge Tønnesen 33 hadde både de "svenske" og de "russiske" samer egne avgrensede
territorier, som sii'daene hadde eiendomsrett til. Ifølge Tønnesen hadde skoltene og samene
eneretten til de godene som var aktuelt å utnytte, nemlig jakt, fiske og beiterettene.
Før grensesettingen og koloniseringen av sii'daområdet hadde de full kontroll over egne
ressursområder. Etter deres egne lokale oppfatninger hadde de hatt rett til å nekte utenforstående
å bosette seg på sii'daområdet. Erik Solem 34 skriver i sin avhandling ”Lappiske
rettsstudier”, sitat:
32 Livjelakfisket (med not)
33 Retten til Finmarkens jord – 1979, s. 122.
34 Lappiske rettstudier - 1970.
19 av 69