Kobling her

oende lapper. De fleste forskere fra 18-1900-tallet mener at det er stor forskjell mellom de
russiske lapper (Terfinner = skolter) og de norske og finske lutherske samer.
Slik jeg ser det bruker de norske samene de forannevnte funn som en egen dokumentasjon,
og som del av et grunnlag til å påberope seg urbefolkningsstatus.
Skoltenes sii’daorganisasjon har ifølge Odner blitt brukt for å rekonstruere den samiske
sii’daordningen. I boka "FINNER OG TERFINNER" stiller Knut Odner et spørsmål om
skoltenes organisasjonsform er den gamle samiske organisasjonsformen. Skoltekulturen har
mange fellestrekk med den øvrige samiske kulturen, men det finnes også en rekke elementer
som også er ganske forskjellige fra den norske og finske samekulturen. Forskjellene er
tydelige i skoltenes levesett, språk, klesskultur, navnetradisjoner og religionsutøvelse.
Mens skoltenes tilstedeværelse i Sør-Varanger og på Kola er dokumentert av flere forskere,
var det på samme tid et landområde i Sør-Finland som ble kalt for Hemä (Tavasland).
Dette er informasjon fra en forelesning av professor Olavi Korhonen, en svensk-finsk
språkforsker. Ifølge Korhonen betyr Hemä det samme som Sabmi. Også Nickul har beskrevet
om samene langt nede i midt/ Sør-Finland på 13-1500-tallet. Den teorien er anerkjent av
svenske og finske forskerne, som også mener at urstammen for det samiske kommer fra
”Hemä”. I henhold til professor Korhonens beskrivelse av Hemä er det derfor svært
sannsynlig at den ursamiske kulturen kommer fra Sør-Finland, og at skoltekulturen som var
intakt på samme tid var/ er en særegen minoritets og urbefolkningskultur?
Ifølge denne teorien presset den finsksvenske bondekoloniseringen i forrige tusenårsskifte
samene sakte nordover mot Nord-Finland, Norge og Sverige. Etter undertegnedes oppfatning
krysset mindre familiegrupper og enkeltindivider av samer Nordkalotten før den tid, men de
var sannsynligvis jegere!
Denne svensk-/finske teorien er ikke nevnt i nyere samisk forskning om samisk historie, noe
som er besynderlig! I boka ”Finner og Terfinner” sier professor Knut Odner at begrepet same
oppsto omkring Kristi fødsel i Sør-Finland. Sitat fra boka:
”Finnes det annen historie enn gjettehistorie? Mitt hovedperspektiv er at handlinger må
forstås i den kontekst handlingen forgår i. Dette gjelder også etnisk handling, hvor
symbolaspektet står sentralt. Mitt hovedspørsmål i avhandlingen er: Hvorfor er samer?
Ikke: Hva er samer? For samer er ikke noe uforanderlig naturfenomen som det går an å
stille slike spørsmål om.”
Videre sier Odner i boken at målet var å stille hypoteser om de prosesser som førte til
etablering av samer som etnisk kategori, sitat:
Jeg vil forgripe ved å si at for meg synes det rimelig å anta at samer først oppsto som
etnisk kategori omkring Kristi fødsel i en økonomisk differensieringsprosess i området
rundt Finskebukta”, sitat slutt.
25 av 69