25.09.2013 Views

Kobling her

Kobling her

Kobling her

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Ifølge flere av informantene fikk skoltefamiliene ikke målt opp tilleggsjord, og dette hindret<br />

skoltene i å få en bedre lønnsomhet i gårdsdriften. Dette og kommunens båndlegging fra<br />

begynnelsen av 1960-tallet og trusselen om en fremtidig freding av Skoltebyen har vært den<br />

direkte årsaken til at skoltefamiliene ble tvunget til å legge ned sine småbruk.<br />

Båndleggingen og fredningen av Skoltebyen har ført til at de siste av skoltefamiliene, som i<br />

mange år etter siste verdenskrig prøvde å etablere et nytt næringsgrunnlag i Skoltebyen, ble<br />

tvunget ut fra sitt tradisjonelle område 62 i Norge.<br />

Mange av Neidenskoltene føler i dag at myndighetene har brukt Kulturminneloven av 1978<br />

og fordrevet dem 63 fra deres siste kjerneområde i Norge. Frem til begynnelsen av 1970-tallet<br />

var det fortsatt noen av skoltene i Neiden, som hadde sin identitet, språk og kulturkunnskaper<br />

i behold. Etter at de gamle 64 skoltene ble borte (døde) en for en har den kulturelle situasjonen<br />

forverret seg. Kun en håndfull av skoltene har i dag sin kulturelle integritet og identitet i<br />

behold. Imidlertid skrumper også denne gruppen i Norge, og den kulturelle situasjonen er i en<br />

svært kritisk fase. I dag er det bare denne lille gruppen som sitter inne med kulturell kunnskap.<br />

Kun et par av Neidenskoltene har holdt ved like og pleiet de tidligere gode kontaktene med<br />

de finske skoltene i Sevettijärviområdet. Denne kontakten er helt vesentlig, dersom det i det<br />

hele skal bli mulig å få til en kulturell revitalisering.<br />

Frem til 1950-tallet var skoltenes håndverkstradisjoner fortsatt inntakt, og noen av skoltene<br />

var fortsatt dyktige tømrere og båtbyggertradisjonen var fortsatt inntakt. I dag er det ingen av<br />

Neidenskoltene som kan føre båtbygger tradisjonen videre, men snekker- og tømrertradisjonen<br />

er fortsatt i behold.<br />

Kunnskapen om de ulike typer av de gamle håndverker- og håndarbeidstradisjoner og språket<br />

er hovedsakelig glemt av de nålevende Neidenskoltene. Imidlertid har det i de senere år også<br />

skjedd en positiv utvikling i Neiden, idet flere av bygdas ungkarer har giftet seg med finske<br />

skoltejenter fra Sevettijärviområdet. Disse kvinnene har tatt språket til Neiden og nye skoltebarn<br />

har blitt født i Neiden. Dette er i høyeste grad en ny og positiv utvikling, som kan komme<br />

til nytte for å få i gang en revitalisering av skoltekulturen i Neiden. I de siste årene har også<br />

flere av Pasvikskoltene gitt seg til kjenne. Det kan kanskje vise seg at ikke alle Pasvikskoltene<br />

flyttet til finsk område på 1920-tallet, men at flere har levd siden den tid mer eller mindre<br />

skjult i det norske samfunnet.<br />

I Skoltebyen har det i hundrevis av år vært liv og aktivitet hele sommeren, og i de siste snart<br />

tohundre år har det vært aktivitet hele året. Men fredningen har ført til at denne aktiviteten nå<br />

har blitt borte. Det het seg engang at skoltene var et lykkelig og et tilfreds folk.<br />

Tiltross for at myndighetene i Norge kjenner til skoltenes særpregede historie og kultur, så er<br />

det i dag lite igjen i Neiden som synliggjør skoltenes tidligere levesett, kultur og språk.<br />

4.7.2 Utviklingstrekk i Russland<br />

Som tidligere nevnt levde alle skoltene i regionen frem til 1826 i et sii’dafellesskap, men fra<br />

da av begynte dette gamle sii’dafelleskapet å gå i oppløsning. Først ble sii’daene på norsk side<br />

atskilt fra si’dafelleskapet, og etter kollektiviseringen og Stalins utrenskninger begynte skoltesii’daene<br />

i daværende Sovjetunionen å gå i oppløsning. Som tidligere nevnt levde skoltene til<br />

1826 i et stort sii’dafellesskap, men grensesettingen, den russiske revolusjonen, vinterkrigen<br />

og 2. verdenskrig førte til at dette unike sii’dafellesskapet gikk i oppløsning.<br />

En av de russiske informantene fra Sjongoj berettet at slekten deres kom fra Suenjel i 1945,<br />

og at de var flere andre familier fra både Muetke- og Suenjel som kom samtidig. Informanten<br />

fortalte at det i dag bodde mellom 20-25 skolter i Songoj.<br />

62 Et paradoks at norske myndigheter fører en politikk, som Sovjetmyndighetene førte under 1930-tallet.<br />

63 I strid med ILO-konvensjonn nr 169s prinsipper.<br />

64 Brødrene Jogar og Olli Ivanowitz.<br />

49 av 69

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!