Kobling her

Mot slutten av juni eller i begynnelsen av juli flyttet de innover fjorden og oppover Neidenelva
til "Skoltebyen", som var Neidenskoltenes sommerboplass. Her bodde skoltene hele
sommeren, fisket laks og drev med mange aktiviteter for å forberede seg til vintersesongen.
Familienes aktiviteter var bærplukking, sennagressanking, bereding, reparasjon og
vedlikehold av klær og redskaper m.m. for å forberede seg på høsten og vinteren. Så kom
høsten med parringstiden for reinsdyrene og dyrene samlet seg naturlig i flokker. Da kom også
tiden for villreinjakten og tiden for skoltene å flytte til høstboplassen. Fisken i innlandsjøene
begynte på samme tid å trekke mot gyteplassene, slik at fisket der var på sitt beste. På
høstboplassen drev kvinner, barn og gamle med fiske, mens mennene drev jakt og fangst.
Fram mot midten av desember drev familiene med innlandsfiske, jaktet og voktet sine rein.
Fra midten av desember begynte de enkelte skoltefamilier å flytte fra sine separate høstboplasser
for å samle seg på vinterboplassen (vinterbyen). Der tilbrakte de vinteren i fellesskap,
og utvekslet erfaringer, kompletterte redskaper og klær, løste tvister og hygget seg i lystig lag
ved koieilden. Når dagene igjen begynte å bli lengre, og snøen begynte å gå i mink, begynte
arbeidslivet igjen å pulsere i vinterbyen. Nå dro jaktlagene igjen på jakt og fangst". (Tanner).
Sauer ble også holdt på grunn av melk, ull og kjøtt. De holdt kun det nødvendige antall sauer
som dekket behovet, og som kunne følge flyttingene.
På Schnitlers tid (ca. 1750) gikk det frasagn om at Neidenskoltene hadde vært rike på rein.
De hadde lokkedyr (simler) som ble benyttet til å fange villrein. Ellers ble kjøtt, hud, horn og
bein brukt i husholdningen, dels ble også reinmelka brukt til konsum. Reinen var for alle
skoltene et viktig pakk- og trekkdyr, sommer som vinter. Årsrytmen og ressursbruken var lik
innen de fleste skoltesii’daene på Kola.
4.5.0 TIDLIGERE RESSURSFORVALTNING INNEN SKOLTESII’DAENE
Skoltene har imidlertid brukt dette området fra uminnelige tider, og mente følgelig å kunne
bestemme hvordan ressursene her skulle brukes. En viktig regel i forhold til omverdenen var
at bare sii’daens medlemmer hadde rett til å bo i sii’daen og bruke ressursene der. Det var
antallet mannlige familiemedlemmer over 12 år som avgjorde om en familie skulle få en egen
laksefiskeplass, eller fiske sammen med andre. En familie med mange sønner fikk en fiskeplass
for seg selv, mens en familie uten mannlige medlemmer ikke hadde fiskerett.
Bruken av fiskeplassene gikk på årlig omgang mellom de som hadde fiskerett, inntil ny fordeling
ble foretatt. Retten til å bruke sii'daen var nedfelt i et regelverk. Norrâz kunne også gi
utenforstående tillatelse til å bruke ressurser som sii'daen ikke trengte. Jorda tilhørte sii'daen i
fellesskap, bortsett fra høstfiskeplassene, som nærmest må betegnes som privat eiendom.
En av "Norraz" viktigste oppgaver var å passe på at omverdenen ikke tok seg til rette, men
etterlevde de gjeldende avtaler om ressursbruk til enhver tid. Brudd på reglene kunne føre til
ulike former for sanksjoner. Skoltene hadde ikke maktmidler og var avhengige av at
omverdenen respekterte reglene. Mot slutten av 1700-tallet ble det rapportert om tiltagende
ulovlig bruk av ressursene både i Pasvik og i Neiden, særlig i kystområdet.
Norske myndigheter oppmuntret på slutten av 1700-tallet til norsk bosetting i området. Ifølge
professor Niemi må den minskende respekten for sii’dagrensene i denne perioden sees i
samband med to forhold. For det første var sii'daene i Finnmark begynt å gå i oppløsning, som
følge av kolonisering og den framvoksende reinnomadismen. Dette førte med seg at respekten
for andre sii’daers grenser avtok. Dernest gikk folketallet i skoltesii’daene tilbake, og dermed
også bruken av sii’daens ressurser. Det ble derfor vanskeligere å kontrollere eller hindre at
andre tok seg til rette.
Neiden- og Pasvikskoltene gjorde sitt ytterste for å hevde de gamle bruksreglene. Så sent
som i 1823 jagde Pasvikskoltene nordmenn som prøvde å bosette seg i Valen i Jarfjord, men
lakse-fisket prøvde aldri de norske borgere å konkurrere med skoltene om.
41 av 69