Kobling her

Begrepet skolt har til tider vært brukt som et skjellsord, og gitt skoltene en mindreverdighetsfølelse.
Selve ordet har hatt ulike tolkninger og blitt oppfattet forskjellig til ulike tider.
Skoltebegrepet har vært tolket som skalle, noe de færreste av skoltene likte, selv om noen
også kunne være skallete. Kvenene i Neiden holdt lenge fast på denne betegnelsen, og til sist
begynte skoltene selv å bruke begrepet "skolt" om seg selv (Enbusk 1984).
En annen teori går ut på at alle yngre menn blant skoltene vasket hodet med saltlake for å bli
skallede. Dette ble gjort for å slippe unna militærtjenesten som varte i 21 år under tsartiden.
Så lang militærtjeneste fikk alvorlige konsekvenser, idet man dermed mistet sitt ungdom og
muligheten for å kunne stifte familie ble sterkt redusert. Ordet "skolt" opplevde skoltene i
perioder å være svært negativt. Skoltebetegnelsen ble ofte brukt med et negativt fortegn, noe
som førte til at skoltene fikk mindreverdighetskomplekser.
Også skoltene på Tanners tid hadde den samme oppfattelsen (Tanner, 1929, s.83). Dette førte
med seg at mange av skoltene i Neiden gjorde sitt ytterste etter siste krig for å skjule sin
identitet. Mange flyttet bort fra "Skoltebyen" for å unngå å bli kalt for en "skolt". Fortsatt i dag
lever det store flertall av Neidenskoltene anonymt i det norske samfunnet på grunn av den
tidligere lokale "stigmatisering", som fortsatt viser seg å være tilstede.
Flere av de finske informantene fortalte at skoltene ble nedvurdert
og diskriminert på samme måte i Finland, særlig merket de dette
etter at de hadde flyttet til Østerbotn og senere til de faste bo-
plassene i Nellim- og Sevettijärviområdet. Denne diskrimineringen
var merkbar i lange perioder på barneskolen, men spesielt på fram-
haldsskolen i Inare var det tøft. Ifølge en av informantene var det
ikke uvanlig at mobbingen førte til slagsmål mellom skolter og finner.
Skoltene i Neiden hadde tilsvarende vanskelig forhold ved skolen.
Denne diskrimineringen på skolen i Norge var verst før 2. verdens-
krig, men flere av informantene har fortalt at de ble mobbet og
banket opp. Så sent som på midten av 1960-tallet ble en av skoltene
banket opp på skolen ved flere anledninger.
Under intervjuet med de russiske skolter fikk vi en forståelse av at noen mente at forholdene
var ganske bra ved skolene før 1920, men da Petsamokilen igjen kom under Sovjetunionen ble
skolesituasjonen verre for dem. Mange av skoltene plages ofte av nerveproblemer på grunn av
den tidligere diskrimineringen. Flere av informantene mener at diskrimineringen fortsetter i
dag, men har tatt nye former. Skoltene har også blitt omtalt med forskjellige betegnelser i
eldre dansk-norske kilder. Blant annet som "østhavsfinner" eller "russefinner". Begrepene
"lapp" og "finn" har til tider også blitt brukt om skoltene.
Flere forskere har skrevet at skoltene kalte seg for ”nuortaladzak”, som visstnok skal bety
tilnærmet "folk østfra". Noen igjen har tolket begrepet som samer fra øst. Imidlertid har jeg
liten sans eller tro på at de selv kalte seg for "folk østfra" eller ”samer østfra”.
Alle folkegrupper og folk mener de er i verdens sentrum, og at begrepet østfra er satt av
andre grupper/ folk. De ulike betegnelsene har skapt begrepsforvirring og identitetsproblemer
for skoltene i regionen, og særlig i Norge. De ulike begrepene har vært et stort problem i
Norge over lang tid, noe de tidligere rettstvistene/ dommene fra siste halvdel av 1800-tallet og
senere er et synlig bevis for. I de ulike domsavsigelsen (f. eks. i 1930-dommen) ble det brukt
flere ulike begreper som skolt, skoltesame, skoltelapp, russefinn, Neidenfinn og Neidenskolt.
Flere av disse betegnelsene har senere blitt forvekslet og blandet med betegnelsen finn, som
man på den tidsperioden kalte for kvener. Derfor har begrepsforvirringen i disse domsavsigelsene
ført til uriktige og motstridende tolkninger av rettstvistene i ettertid. Denne
begrepsforvirringen fortsetter og bidrar til å legalisere den samiske forskningens endring av
skoltenes identitet og skoltebegrepet, som har vært enerådende i området over 150 år.
27 av 69
Jogar Ivanowitz – 1897-1981.
Arbeidet for at hans folk skulle få
tilbake noe av sine rettigheter, men
ble aldri tatt på alvor.