Kobling her

Skoltebosetningene er generelt spredt rundt i mindre grupper, og den generelle kulturelle
situasjonen innen de tradisjonelle skoltesii’daene på russisk side er svært kritisk i dag.
3.2.0 SKOLTENES RELIGION OG KULTURSYMBOLER
På begynnelsen av 1500-tallet kom Trifon til Petschenga med tanke på å kristne skoltene til
den gresk ortodokse tro. Trifon fikk bygd en kirke ved Petschengaelva som fikk navnet Den
Hellige Trefoldighets kirke og rundt denne kirke oppsto Petschenga kloster.
I 1565 fikk Hl. Trifon bygd St. Georgs kapell i Skoltebyen. Frem til 1914 kom presten fra
Boris-Gleb hver sommeren for å utføre den hellige liturgi og andre nødvendige seremonier i
kirken, som dåp, bryllup og begravelser. Dåp ble utført i elva like nedenfor kapellet, og den
siste dåpen før 1990 som man med sikkerhet kjenner til ble utført i 1912.
Fra 1914 og utover foregikk en fornorskningspolitikk, som gjorde at skoltene måtte ta norske
navn og de ble nektet å utøve sin gresk ortodokse religion frem til 1950-årene. Først i 1990 ble
det igjen utført dåp ved St. Georgs kapell i Neiden.
St. Georgs kapell feiret 400 års jubileum den 5. september 1965. Jogar Ivanowitz 38 var en
sentral person og initiativtaker, som bidro til at denne markeringen fant sted. Siden dette
jubileum er kapellet igjen kommet i funksjon, og hvert år siden har det siste søndag i august
blitt holdt en gudstjeneste ved kapellet. Kapellet har også hatt en betydning for helbredelse,
idet det kom syke mennesker fra fjern og nær for å søke bot og helbredelse.
Det er fortalt at pilegrimene tidligere gikk til kapellet og derfra gikk de til Trifonkulpen, der
de badet og vasket seg. Ifølge tradisjonen har Hl. Trifon velsignet denne kulpen og elva, og
vannet har for de troende den dag i dag en legende kraft og rensende virkning.
Klosterkoloniseringen og kristningen av skoltene på 1500-tallet førte høyst sannsynligvis til
visse endringer i den kulturelle utviklingen i skoltesii’daene. Kristningen av skoltene førte til
både negative og positive utviklingstrekk i en kulturell sammenheng. Man må anta at kirka og
religionen også førte med seg mye ny kunnskap, som ble viktige for skoltene i det daglige.
Etter min oppfatning må man kunne si at det religiøse aspektet ved kulturen har hatt stor
betydning, også når det gjelder hvordan skoltene så på sine rettigheter til bruken av land og
vann. Under ellers vanskelige og trange kår har de sakrale handlinger vært et bindemiddel til å
holde kulturen sammen både på norsk og finsk side.
De årlige gudstjenestene siden 1965 ved St. Georgs kapell har vært et viktig religiøst og
kulturelt møtested for skoltene i Norge og Finland. Denne årlige religiøse kulturmarkeringen
ved St. Georgs kapell i Skoltebyen har vært et sentralt symbol og bidratt til at skoltekulturen
har blitt synliggjort og overlevd i Norge.
Skoltebyen, laksefisket i elva, kastenotfisket og St. Georgs kapell har så lenge skoltene
bodde i Skoltebyen vært sterke symboler, som har preget skoltenes identitet. Kapellet er
fortsatt et sterkt og viktig symbol for kulturen, noe den årlige gudstjenesten siste søndag i
august er en manifestasjon for.
De arkeologiske utgravninger fra området viser at kulturen har en flere tusenårig historie i
Sør-Varanger og på Kola. Neidendalen eller Njauddâm 39 , som betyr Mårdalen (eller mårområdet)
på skoltesamisk, har i århundrer vært skoltenes sommerboplass.
Få steder i verden har en slik kulturell kontinuitet, og dette er unikt i seg selv. Bosettingen i
Skoltebyen må antas å ha bli lagt på grunn av elva og det rike kastenotfisket 40 i Skoltefossen,
som skoltene har drevet på i århundrer. Denne århundre lange og sannsynligvis tusenårige
skoltetradisjonen er i dag "adoptert" av fellesfisket i Neiden, der de fleste parthavere er
38 Undertegnedes far, som for det meste sto alene om å fremme skoltenes rettigheter og kultur i Norge.
39 Njávdam er en annen skrivemåte brukt av andre skribenter, men korrekt skrivemåte er Njauddâm.
40 Skoltenes tradisjonelle kastenotfiske ble kalt for livjelak
23 av 69