Kobling her

De norske informantene som regner seg som ”skolter” mener at Sametingets engasjement i
fredningen av Skoltebyen og i arbeidet med å etablere et Østsamisk museum var et svik, og
ikke et ønske om å løfte frem og synliggjøre skoltekulturen i Norge.
Ifølge informantene har Sametinget aldri hatt noen ambisjoner om å støtte skoltene, men
målsettingen har vært å få et overordnet forvaltningsansvar over de tradisjonelle skoltesii’daene
på norsk side av grensen.
Skoltene har i en historisk kontekst hatt selvstyre og aldri vært underlagt nordsamisk
forvaltning. Tvert imot kan det dokumenteres at det alltid har vært konflikter mellom skoltene
og samene. Ifølge muntlige overleveringer ble Skoltebyen brent ned av Varangersamene på
1700-tallet, men det finnes også skriftlige kilder som beskriver konfliktene dem imellom.
Sametinget har til dags dato ikke bidratt med noe positivt for skoltene, men har siden 1995
lurt skoltene til å delta i en fredningsprosess som det samiske systemet har utnyttet til fulle.
Et eksempel på et narrespill var prosjektet ”Utvikling av Østsamisk museumskompetanse”,
der en av skoltene ble tilsatt i et toårig prosjekt. Vedkommende ble lurt til å søke på prosjektet
og flyttet i god tro med hele familien til Neiden.
Hele dette prosjektet var et narrespill for galleriene, slik at Samisk kulturminneråd fikk
gjennomført fredningsprosedyren og Skoltebyen ble fredet.
Denne personen mistet alle nyttige arbeidsår fra 1996 til 2002 og er i dag uten arbeide.
Sametingets engasjement førte til at denne personen med hele sin familie har fått ødelagt sin
egen og familienes samlede fremtidige pensjonsinntekter.
Både foreningen ”Skoltene i Norge ” og ”Østsamene i Neiden” har i de siste 3-4 år vært
kritiske til at Stortinget har gitt Sametinget forvaltningsansvar over skoltene, uten av skoltene
førts ble forespurt. Dette viser at myndighetene i Norge fortsetter å betrakte skoltene i Norge,
som en lavere stående gruppe og ikke som en verdig forhandlingspartner.
Under grenseforhandlingene på begynnelsen av 1800-tallet fikk skoltene aldri mulighet til å
fremme sine synspunkter, og dagens situasjon er en parallell som viser at myndighetenes syn
på skoltene ikke har endret seg.
4. GRENSER, RETTIGHETER OG RESSURSER
4.1.0 GRENSESETTINGEN KNUSTE EN KULTUR
Rundt 1822 ble konflikter mellom skolter 49 , norske samer og andre behandlet av sentrale
russiske og norsk/svenske myndigheter. Konfliktene ble en utløsende faktor for grenseforhandlingen,
og avtalen i 1826 om deling av fellesdistriktet.
Under grenseforhandlingene ble det bestemt bl.a. at Neidenskoltene kun skal kunne bruke
sitt eget lands territorium (det norske). I motsetning fikk Pasvikskoltene, som fikk bruke både
norsk og russisk territorium over et vist tidsrom, men de ble etterhvert tvunget og utvist til
Russland av den norske staten. De russiske myndigheter frasa seg ansvaret for Neidenskoltene
gjennom protokollen av 1834.
49 Russiske lapper/ senere kalt for samer
35 av 69