Kobling her

av begrepet var/er sentralt. For noen tid siden fant undertegnede en tolkning på skoltebegrepet,
som gir mening til Tanners tidligere teorier.
Undertegnede lanserer denne oppdagelsen som en egen teori. Blant annet fordi jeg i mange
år har ment at begrepet ”Skolt” måtte komme av det finske begrepet ”koltta”, som
sannsynligvis kan være utledet av navnet Kola. For å avklare dette søkte undertegnede for en
tid tilbake bistand fra velutdannet russisk kvinne, som arbeider ved Sør-Varanger Folkebibliotek.
Hun har tidligere arbeidet ved Vitenskapsbiblioteket i Murmansk. Jeg la frem min
teori for henne, og spurte om hun hadde tid til å undersøke om begrepet ”skolt” eller et
lignende ord kunne bety noe på russisk. Etter mange måneder fikk jeg en dag tilbakemelding
om det hun hadde funnet.
Hun fortalte at flere russere kjente til et begrep som tidligere var brukt om folk “fra Kola”,
nemlig begrepet ”skoltti”. Begrepet betyr ”fra Kola” på russisk og skrives ”C Колы”
(uttales ”skåli”), men på folkemunne brukte man tidligere begrepet Cколты, som uttales
skoltti. Undertegnede hadde ikke nevnt begrepet skoltti til henne, så da hun kom med denne
forklaringen ble jeg ganske overrasket. Tanner henviser i boka 43 til Ailio og begrepet skoltti.
Etter undertegnedes oppfatning er begrepet ”skolt” oppstått av det russiske begrepet skoltti,
som viser seg å bety ”fra Kola” på 1800-talls russisk (fortsatt på folkemunne). Begrepet skoltti
er etter undertegnedes oppfatning forklaringen på skoltebegrepets opphav.
Da Friis og Tanner med flere reiste rundt i Kola på 1800-tallet og på begynnelsen av 1900tallet,
så var deres russiske kunnskaper ganske sikkert minimale. Fra J. A. Friis bok ”En
Sommer i Finmarken, Russisk Lapmark og Nordkarelen” utgitt i 1871 viser det seg at Friis
engasjerte tolker under sin reise på Kola, noe som var et uttrykk for de manglende russiske
kunnskapene. Slike språkproblemer var høyst sannsynlig vanlige på den tiden, og sikkert også
vanlig for forskere i dag på tilsvarende reiser. Min teori om skoltebegrepets opphav er mer
sannsynlig i en språklig kontekst enn de tidligere teorier, som baserte seg på manglende
språkkunnskaper og en sosialdarwinistisk tenkemåte. Ifølge boken ”Skolttlapparna” kan det
tyde på at Tanner og Ailio manglet de nødvendige kunnskaper i russisk, så de oppfattet ikke at
ordet ”Cколты” (skoltti) betydde på russisk ”fra Kola”.
3.5.0 SKOLTENES SÆREGNE KULTURSYMBOLER
Skoltekulturen har en hel rekke elementer som er forskjellige fra den øvrige samekulturen.
Eksempler med ulikheter vises i skoltenes klesskultur, sangtradisjon (leudd er en spesiell
sangtradisjon for skoltene), danse- og dansevisetradisjon, leketradisjon (på vårboplassen),
navnetradisjoner (russiske navn), og at skoltene ble ortodokse tidlig på 1500-tallet. Skoltenes
klessdrakt, og særlig kvinnenes var lik den vanlige russiske. Beskrivelsene av skoltenes
klesskultur viser flere likheter med østeuropeisk klesskultur, og at den er forskjellig fra den
øvrige samiske befolkningens klesskultur. Avdøde Nordvi 44 beskriver skoltene med
henseende til utseende, sitat:
“Med hensyn til sprog, skikker, utseende og klæsdrakt er de temmelig forskjellige fra de
norske lutherske lapper. Mennenes drakt er til dels russisk, liksom alle kvinner har anlagt
det russiske hodeplagg”. Kofta kalte skoltene for “matsek”. Kvinnenes var hvit, og innenfor
hadde kvinnene en annen kofte, som de kalte “sjussjo”, som skulle være rød. Den hadde
ermene sydd fast bakpå ryggen (forøvrig ingen ermer fra skuldrene - Qvigstad). Av luene
som fortsatt er i bruk kan nevnes enkelua som er rund og har flat bunn og kalles
“bovenek”. De unge pikers lue er som enkenes, men uten bunn og kalles “berevesk”.
43 Tanner 1929, s. 83
44 Opptegnelser fra Sør-Varanger - Fra Verdens Gang 1903
29 av 69