You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
av begrepet var/er sentralt. For noen tid siden fant undertegnede en tolkning på skoltebegrepet,<br />
som gir mening til Tanners tidligere teorier.<br />
Undertegnede lanserer denne oppdagelsen som en egen teori. Blant annet fordi jeg i mange<br />
år har ment at begrepet ”Skolt” måtte komme av det finske begrepet ”koltta”, som<br />
sannsynligvis kan være utledet av navnet Kola. For å avklare dette søkte undertegnede for en<br />
tid tilbake bistand fra velutdannet russisk kvinne, som arbeider ved Sør-Varanger Folkebibliotek.<br />
Hun har tidligere arbeidet ved Vitenskapsbiblioteket i Murmansk. Jeg la frem min<br />
teori for henne, og spurte om hun hadde tid til å undersøke om begrepet ”skolt” eller et<br />
lignende ord kunne bety noe på russisk. Etter mange måneder fikk jeg en dag tilbakemelding<br />
om det hun hadde funnet.<br />
Hun fortalte at flere russere kjente til et begrep som tidligere var brukt om folk “fra Kola”,<br />
nemlig begrepet ”skoltti”. Begrepet betyr ”fra Kola” på russisk og skrives ”C Колы”<br />
(uttales ”skåli”), men på folkemunne brukte man tidligere begrepet Cколты, som uttales<br />
skoltti. Undertegnede hadde ikke nevnt begrepet skoltti til henne, så da hun kom med denne<br />
forklaringen ble jeg ganske overrasket. Tanner henviser i boka 43 til Ailio og begrepet skoltti.<br />
Etter undertegnedes oppfatning er begrepet ”skolt” oppstått av det russiske begrepet skoltti,<br />
som viser seg å bety ”fra Kola” på 1800-talls russisk (fortsatt på folkemunne). Begrepet skoltti<br />
er etter undertegnedes oppfatning forklaringen på skoltebegrepets opphav.<br />
Da Friis og Tanner med flere reiste rundt i Kola på 1800-tallet og på begynnelsen av 1900tallet,<br />
så var deres russiske kunnskaper ganske sikkert minimale. Fra J. A. Friis bok ”En<br />
Sommer i Finmarken, Russisk Lapmark og Nordkarelen” utgitt i 1871 viser det seg at Friis<br />
engasjerte tolker under sin reise på Kola, noe som var et uttrykk for de manglende russiske<br />
kunnskapene. Slike språkproblemer var høyst sannsynlig vanlige på den tiden, og sikkert også<br />
vanlig for forskere i dag på tilsvarende reiser. Min teori om skoltebegrepets opphav er mer<br />
sannsynlig i en språklig kontekst enn de tidligere teorier, som baserte seg på manglende<br />
språkkunnskaper og en sosialdarwinistisk tenkemåte. Ifølge boken ”Skolttlapparna” kan det<br />
tyde på at Tanner og Ailio manglet de nødvendige kunnskaper i russisk, så de oppfattet ikke at<br />
ordet ”Cколты” (skoltti) betydde på russisk ”fra Kola”.<br />
3.5.0 SKOLTENES SÆREGNE KULTURSYMBOLER<br />
Skoltekulturen har en hel rekke elementer som er forskjellige fra den øvrige samekulturen.<br />
Eksempler med ulikheter vises i skoltenes klesskultur, sangtradisjon (leudd er en spesiell<br />
sangtradisjon for skoltene), danse- og dansevisetradisjon, leketradisjon (på vårboplassen),<br />
navnetradisjoner (russiske navn), og at skoltene ble ortodokse tidlig på 1500-tallet. Skoltenes<br />
klessdrakt, og særlig kvinnenes var lik den vanlige russiske. Beskrivelsene av skoltenes<br />
klesskultur viser flere likheter med østeuropeisk klesskultur, og at den er forskjellig fra den<br />
øvrige samiske befolkningens klesskultur. Avdøde Nordvi 44 beskriver skoltene med<br />
henseende til utseende, sitat:<br />
“Med hensyn til sprog, skikker, utseende og klæsdrakt er de temmelig forskjellige fra de<br />
norske lut<strong>her</strong>ske lapper. Mennenes drakt er til dels russisk, liksom alle kvinner har anlagt<br />
det russiske hodeplagg”. Kofta kalte skoltene for “matsek”. Kvinnenes var hvit, og innenfor<br />
hadde kvinnene en annen kofte, som de kalte “sjussjo”, som skulle være rød. Den hadde<br />
ermene sydd fast bakpå ryggen (forøvrig ingen ermer fra skuldrene - Qvigstad). Av luene<br />
som fortsatt er i bruk kan nevnes enkelua som er rund og har flat bunn og kalles<br />
“bovenek”. De unge pikers lue er som enkenes, men uten bunn og kalles “berevesk”.<br />
43 Tanner 1929, s. 83<br />
44 Opptegnelser fra Sør-Varanger - Fra Verdens Gang 1903<br />
29 av 69