2 2 innhold 26 Reportasje Bandet rocker som ville dyr, og traurige avisoverskrifter om dårlig trondheimsmusikk blåses brutalt vekk av sylskarpe gitarriff og dundrende basslinjer Elgesetergate 1, 7030 Trondheim Tlf: 73 53 18 13 Fax: 73 89 96 71 E-post: ud@underdusken.no annonse@underdusken.no Kontortid: 9 - 16, Lucas-bygget, Singsakerbakken 2e <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 22 Meninger 18 44 REDAKSJON FOTOGRAFER ANSVARLIG REDAKTØR Anne Skalleberg Gjerde, tlf: 91 12 23 28 DAGLIG LEDER Karina Iren Nilsen, tlf: 97 43 82 75 NYHETSREDAKTØR Hanne Brønmo, tlf: 90 55 97 64 REPORTASJEREDAKTØR Karoline Marie Aursland, tlf: 97 77 37 24 KULTURREDAKTØR Sveinung Wålengen, tlf: 41 42 84 17 NETTREDAKTØR Thomas Solberg, tlf: 92 03 39 90 FOTOREDAKTØR Eivind Sponga, tlf: 48 11 15 63 GRAFISK ANSVARLIG Kristin Agnethe Nymo Malvik, tlf: 90 51 00 75 MARKEDSANSVARLIG Leni Larsen Marøen, tlf: 95 23 57 01 KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Kristin Møller Gabrielsen, tlf: 93 80 52 19 ØKONOMISJEF Marte Rosenvinge Ervik, tlf: 91 56 49 26 MASKINIST Marvin Bredal Lillehaug, tlf: 41 16 02 21 JOURNALISTER Ann-Helen Kjøde, Atli Bjarnason, Bjørn Grimsmo, Cecilie Lind Hånes, Eline Eidvin, Eline Sommerstad, Espen Stokke, Henrik Sigstad, Hilde Ørbo, John Thomas Silseth Aarø, Jonas Gaston Kristensen, Jonathan Økland Torstensen, Jørn Henriksen Skjærpe, Karoline Guren, Krista Indrehus, Line Hammeren, Maria Laila Lindberg, Markus Tobiassen, Marthe Rosenvinge Ervik, Tharald Giæver Ulevelig leiemarked Håper svinner for Haiti Kulturlivet tar ikke godt nok hensyn til Trondheims døve 03 Leder 03 Toget som ikke tøffer4 05 Siden sist 06 Jukseskandale på HiST 08 Uenighet om utskriftsavgift 10 Mangler kjennskap til SiT 12 HiSSI må nedlegges 13 Ludorådet til Trondheim 14 Endrer kjønnspoengene 17 Forskningsfunn 18 Transit: Haiti 20 Dagsorden: USAs miljørolle 22 Meninger 24 Kronikk: Kommende ledervalg 26 <strong>Musikk</strong>miljøet i Trondheim 32 Portrettet: Kåre Ramberg 36 Kaféhopping 38 Gud har inntatt bussen 40 Kulturkommentar: Black metal i MGP 41 Kulturpuls - lest og hørt 42 Uholdbart kulturtilbud for døve trøndere 44 Ny Samfundet-leder skal velges 45 Etterlyser kvinner til norsk filmbransje 47 Kulturprofilen: Radioresepsjonen 48 Samtidslyrikk vil med i samtidsdebatten 49 Friskt trønderblod på samleplate 51 Kulturprofilen: Radioresepsjonen 52 Kulturtegn: Sensur til glede og forargelse 54 Anmeldelser 57 Kulturkalenderen Bendik Laukeland Knapstad, Christina Undrum Andersen, Helene Edvardsen, Nina Catrine Ulberg Lunde, Severin Sadjina, Simen Haugen Maske og Toril Strøm ILLUSTRATØRER Asbjørn Hammervik Flø, Jesper Kjerland Grieg, Kristine Hovemoen Solli, Lisa Solem Sæter, Truls Aastebøl og Øyvind Kvarme GRAFISKE MEDARBEIDERE Line Skjærvik (nyhet), Stine Krogh Hagen (kultur), Tor Arve Grotle (reportasje), Thea Gunnes og Katrine Elise Pedersen ANNONSE OG MARKEDSFØRING Anna Jørgensdotter Svisdal og Lone Lossius DATA Espen Auran Rathe, Håvar Aambø Fosstveit, Jan-Preben Mossin og Johnny Liabø KORREKTUR David Bach, Bjørn Grimsmo, Pia Farstad Eriksen, Sara Myhren Kornberg, Per Magnus Riseng, Joakim Ziegler Gusland, Marius Nyheim Kristoffersen, Christian Eriksen, Inger Sodeland og Stian Mathisen OMSLAGSILLUSTRASJON Kristine Hovemoen Solli DESIGNMAL Ingrid Elise Kirknes / mustasj.no TRYKK Trykkpartner Grytting – Flahflahflah Dødsræka, koffeinkaptein i UD 3 nYhET 3 www.underdusken.no Inngangen til det nye året markerte slutten på en to år lang farse: Kampen om lokalradiokonsesjonene. Medietilsynets oppheving og nyutlysning av lokalradiokonsesjonene, og Kulturdepartementets overkjøring av Medietilsynet i oktober i fjor satte sinnene i kok i Trondheim. De frivillige studentene som driver Radio Revolt tapte kampen om døgnkontinuerlig konsesjon mot Radio 1 - på målstreken. Giske og Kulturdepartementet ble møtt med massiv kritikk av et samlet Trondheim, men oppropet har så langt vært for døve ører. Nåværende kulturminister Anniken Huitfeldt har nektet å uttale seg om saken, fordi den ble avgjort den samme dagen som hun fikk overlevert nøkkelkortet til statsrådskontoret av Trond Giske. 15. januar kom det første, og dessverre mest sannsynlig det siste, tegnet til kommentar fra Huitfeldt i radiosaken: «Dette viser at prosessen er gjennomført korrekt i departementet». Utspillet kom i forbindelse med Sivilombudsmannens avslutting av granskningen av Kulturdepartementets behandling av selskapet QFMs klage på lokalradio-prosessen. Også Norges Lokalradioforbund har klaget prosessen inn til Sivilombudsmannen, men kommentaren kulturministeren viser at kampen mest sannsynlig er tapt for Radio Revolt. Men det er ett håp igjen: Lokalpolitikerne som lovet hjelp og støtte til Radio Revolt i høst. På studentradioens støttekonsert på Blæst 29. november lovet Aps kommunalråd Geir Waage å legge press på sine partifeller sentralt for å omgjøre konsesjonstildelingen. Yngve Brox, Høyres gruppeleder i bystyret, uttalte dessuten at «det er viktig at vi lokalpolitikere står sammen og er krystallklare i våre tilbakemeldinger til politikerne sentralt om at vi krever en omgjøring av tildelingen». Siden har det vært stille. Men 6. februar byr en ny anledning seg. Her kan lokalpolitikerne framlegge resultatene av det gode, tverrpolitiske samarbeidet og det sterke presset de etter sigende skal ha lagt på partifellene sentralt. Det er også en anledning for både den tidligere og den nåværende kulturministeren til å ta bladet fra munnen. 6. februar står nemlig «Radiokrigen - lyden av pop, penger og politikk» på programmet når over to hundre journalister møtes til konferanse på Hell. Dit kommer Bjørn Eckblad (Dagens Næringsliv), Svein Tore Bergestuen (Geelmuyden & Kiese, og eks-radiojournalist) og Sjur Sandgrind (eks-redaktør i Radio Revolt) for å komme med sine innspill til debatten rundt konsesjonstildelingene. Men et par andre bør også kjenne sin besøkelsestid: Trond Giske. Mannen som på sin siste dag på jobb som kulturminister kom med en drittpakke til hjembyen, og som fram til nå har nektet å uttale seg i saken, begrunnet med at han ikke lenger tilhører Kulturdepartementet. Anniken Huitfelt. Ap-politikeren som har overtatt roret etter Giske med frivillighet som en av sine satsningsområder. Yngve Brox (H), Geir Waage (Ap), Snorre Valen (SV) og alle de andre lokalpolitikerne som slik situasjonen ser ut nå er Radio Revolts siste håp i det politiske spillet om radiokonsesjonene. Når farsen allerede har vart i to år, spiller ikke en måned fra eller til med drakamp noen rolle - så lenge resultatet er en omgjøring, eller i det minste en forklaring. LEDER Det er besøkstid Toget som ikke tøffer En Lada kan aldri bli en Mercedes. KOMMENTAR Cecilie Lind Hånes Nyhetsjournalist Så skjer det igjen. Transportmiddelet som frakter titusenvis av mennesker til jobb, skole og hundrevis av destinasjoner står. Igjen. Og igjen. Nyhetsbildet i starten av januar preges av togperronger fulle av mennesker med et oppgitt, frossent, irritert, bittert, sint, stresset eller bekymret uttrykk i ansiktet. De står også. Det er ikke lett å være miljøvennlig i Norge. Åtte av ti i rute Vinteren så langt har bydd på togkaos flere steder i landet. Bare vel 80 prosent av togene var i rute i fjor. Dagbladet skriver at bare Albania er verre enn Norge når det kommer til manglende punktlighet. Snø og kulde gjør heller ikke situasjonen bedre. Det må være lov å sette spørsmålstegn ved Norges satsning på miljøvennlige transportmidler i framtiden, som effektivisering og utvidelse av jernbanen og høyhastighetstog. Hvor tøffer toget? Og med hvilken fart? Sverige foran Andre land, som for eksempel Sverige, har mye mer effektive toglinjer enn Norge, som de har investert i over flere år. Spania har høyhastighetstog som går i 250-300 kilometer i timen mellom flere av landets storbyer. Det erstatter blant annet mye flytrafikk. De fleste grunnene til forsinkelser på jernbanen i Norge skyldes reparasjoner og vedlikehold. Jernbanen har vært sultefôret på bevilgninger i flere generasjoner. Stadige reparasjoner skaper forsinkelser, og folk må vente. På sikt (Illustrasjon: Øyvind Kvarme) kan det føre til at mange velger bil eller buss fordi de ikke vil risikere å bli «overrasket» av forsinkelser. Gammelt skrot Prioritering nummer én burde være å satse mer penger på å utbedre jernbanen og sette den i ordentlig stand. Mye av utstyret er mellom 40 og 80 år gammelt. Sporfelt har teknologi som ble utviklet på 1920-tallet. Etter at det er rustet opp, trengs det så en solid framtidsplan. Noen spør seg om vi har råd til å ha saktegående tog i Norge. Terrenget og klimaet gjør at utbedring og utvikling vil koste mer enn i andre land. Er ikke regjeringene villige til å bevilge nok penger til vedlikehold og/eller nytt utstyr og systemer, vil problemene og forsinkelsene fortsette. Andre spør seg om vi skal velge ut noen linjer til høyhastighetstog, slik som mange andre europeiske land for lengst har saset på. Dette ville tatt biler av veien, vært effektivt og miljøvennlig også i Norge. Høyhastighetstoget har potensial til å utkonkurrere flyreiser på avstander på inntil 200 mil. I Norge kan vannkraft og vindkraft forsyne oss med strøm. Toget er klimavennlig i drift. En treårsfrist La oss inspireres av land som Sverige, Spania, Frankrike og Tyskland som har satset mye på høyhastighetstog. I Norge er det tydelig at det trengs et utviklingsarbeid som norske ingeniører og forskningsmiljøer kan bidra til. NTNU tar sikkert imot den utfordringen. Om tre år må regjeringen ha bestemt seg for om de ønsker høyhastighetstog, for å få det med i den neste nasjonale transportplanen. Situasjonen for dagens jernbane i Norge er som Jørg Westerman uttalte det til Teknisk Ukeblad: – Har du en gammel, nedslitt og rusten Lada, kan du godt bruke tusenvis av kroner på å reparere den hvert år, men du vil aldri få den til å bli en Mercedes.