Vurdering av tiltak i markedet for internasjonale ... - Finanstilsynet

Figur 14:
Figur 14 viser utviklingen i brukerstedsgebyr fra 2002 til 2011 for de ulike internasjonale
betalingskortene. Brukerstedsgebyret er beregnet som vektet gjennomsnitt av
omsetningsverdi per transaksjon. Gjennomsnittsgebyrene for bruk av Visa og MasterCard har
sunket gradvis over denne perioden, og det synes ikke som om nedgangen har avtatt siden
forrige rapport ble lagt frem i 2007. Den prosentvise nedgangen i gjennomsnittlig
brukerstedsgebyr ser ut til å ha økt for noen korttyper.
De fleste brukerstedene synes således å oppleve lavere gebyrer på innløsning av betalingskort
enn tidligere. Hvor mye av nedgangen som skyldes reduksjon av formidlingsgebyrene,
effektivisering hos innløserne eller konkurransesituasjonen i innløsermarkedet er det
vanskelig å få full oversikt over. Bruken av kortene har også en innvirkning på faktisk
gebyrsats, og som vist i avsnittet for formidlingsgebyr kan gebyrene reduseres ytterligere for
de brukerstedene som har en stor andel av mer sikre transaksjoner. Brukermønsteret er det
imidlertid i utgangspunktet ikke brukerstedet som kan gjøre så mye med, ettersom det er
kortholder som velger hvilket betalingskort som anvendes.
Figur 15:
Figur 15 viser utviklingen for brukerstedsgebyr for Visa kort, både for vektet
gjennomsnittsgebyr samt maksimumsgebyr (høyeste avtalepris) og minimumsgebyr (laveste
avtalepris). Selv om trenden for gjennomsnittet er klart, er det ikke entydig ut i fra dette at
alle kunder har opplevd en klar nedgang i brukerstedsgebyrene. Det kan være at en del gamle
avtaler fortsatt har et høyere gebyr, men etter hvert som avtaler reforhandles og fornyes
(eventuelt overtas av ny tilbyder), kan de fleste kunder oppleve en gebyrreduksjon. Tallene
tyder på at noen kunder, som er antatt å være brukersteder med et forholdsvis lavt volum,
ikke opplever en tilsvarende prisnedgang som nedgangen i gjennomsnittsgebyret.
Maksimalgebyrene har også gått opp for enkelte kunder de par siste år. Samtidig ses et press
mot stadig lavere minstegebyrer for de kunder med størst forhandlingsmakt.
Figur 16:
Figur 16 og Figur 17 viser utviklingen i brukerstedsgebyrene for henholdsvis MasterCard og
Diners Club kort.
Figur 17:
Utviklingen og nivået på brukerstedsgebyrene vil variere etter hvordan bruksmønster,
sikkerhetsnivå og volum ser ut for de enkelte kundesegmenter eller bransjer. Basert på volum
vil noen brukersteder være mer ettertraktet og kunne ha større forhandlingsmakt enn andre.
Tilsvarende vil det for noen kundegrupper, spesielt innen bransjer som har små marginer,
være viktig å presse ned brukerstedsgebyret. På brukersteder der bruk av debetkort er vanlig
vil man også kunne forvente at brukerstedsgebyret vil ligge lavere enn gjennomsnittet.
Offentlig versjon Side 25