Vurdering av tiltak i markedet for internasjonale ... - Finanstilsynet

6. Vurderinger og anbefalinger
Betalingskort brukes mer i Norge enn i de andre fleste land. Kort er en praktisk og effektiv
betalingstjeneste. Veksten i kortbruken har vært høy over mange år. Majoriteten av
korttransaksjoner i Norge gjøres ved debetkortløsningen BankAxept.
Internasjonale betalingskort øker sin andel av korttransaksjonene og har en høyere vekst i
Norge enn den totale veksten i kortbruken. Denne trenden har forsterket seg siden forrige
vurdering av markedet for internasjonale betalingskort i 2007. En del av veksten kan
forklares ved økt bruk av internasjonale betalingskort i utlandet. Bevisst markedsføring fra
kortselskapene og utstederbankene i kombinasjon med utvikling av kortprodukter som gir
kortholder stadig flere fordeler og tilleggstjenester som ikke oppnås gjennom BankAxept
kort, har bidratt til denne utviklingen. Sannsynligvis har også økt handel over internett økt
denne kortbruken.
Betalingskortsystemer er tosidige markeder der den relative kostnadsfordelingen ved bruk av
internasjonale betalingskort ikke reflekteres i de gebyrene som kortholder og brukersted står
overfor. Gebyrene for brukerstedene er trolig høyere ved bruk av internasjonale betalingskort
enn for alternative betalingsinstrumenter.
Prosjektgruppen har i sin vurdering av om det foreligger et behov for regulering av de
internasjonale kortselskapenes gebyrer i Norge, lagt vekt på utviklingen i formidlingsgebyr
og brukerstedsgebyr i Norge de senere år. Prosjektgruppen har i en undersøkelse spesielt sett
på hvordan utviklingen i gebyrene har vært siden forrige rapport i 2007. Undersøkelsen,
basert på innsamlede data fra innløsere og kortselskapene i det norske markedet, viser en
nedgang for både formidlingsgebyr og brukerstedsgebyr for årene 2006 – 2011. Data fra
andre land tyder på at utviklingen i Norge har vært noenlunde lik den internasjonale trenden.
Prosjektgruppen mener utviklingen i markedskonsentrasjon og andre forhold tyder på at
konkurransen i markedet for innløsning av internasjonale betalingskort i Norge har økt de
senere år. Basert på det innhentede datamaterialet synes nedgangen i brukerstedsgebyrene å
være minst like stor som nedgangen i formidlingsgebyrene i perioden 2006-2011. Data tyder
også på at innløsernes marginer jevnt over er blitt noe redusert, noe som samlet tyder på at
gjennomslaget av gebyrene ser ut til å være høy i det norske markedet. Prosjektgruppen
mener de negative effektene av å regulere brukerstedsgebyret er større enn fordelene. Da
undersøkelsen som prosjektgruppen har foretatt både viser en fortsatt reduksjon i de
gjennomsnittlige brukerstedsgebyrnivåer og økt konkurranse i innløsermarkedet, anbefaler vi
likevel at det ikke iverksettes direkte regulering av nivået på brukerstedsgebyret i Norge nå.
Utviklingen i formidlingsgebyret har vist en nedadgående trend siden 2004.
Reduksjonen i gebyrene er trolig et resultat av økt fokus fra norske og utenlandske
konkurransemyndigheter på de internasjonale kortselskapenes gebyrer, samt en
Offentlig versjon Side 44