Vurdering av tiltak i markedet for internasjonale ... - Finanstilsynet

En slik direkte regulering vil eventuelt kunne gjennomføres ved at lovgiver fastsetter et
maksimalt nivå på formidlingsgebyret for de ulike betalingskorttypene. Som omtalt over har
dette vært gjort i land som Australia og i USA. I begge landene er det innført begrensninger i
formidlingsgebyrnivået basert på beregninger etter utstederkostnadsmetoden. Utviklingen i
økonomisk teori og EU-kommisjonens saker gir grunn til å stille spørsmål ved om dette er det
riktige metodiske utgangspunktet for en direkte regulering av formidlingsgebyrene.
De saker om formidlingsgebyr som EU-kommisjonen og ulike nasjonale
konkurransemyndigheter har behandlet, har vist seg å ta tid. Det kan på denne bakgrunn
argumenteres for at det å innføre en direkte regulering av norske formidlingsgebyrer vil være
en mer effektiv metode for å få justert nivået på formidlingsgebyrnivået enn gjennom den
generelle reguleringen som følger av konkurranselovgivningen. Det må imidlertid
understrekes at en særskilt regulering av formidlingsgebyrnivået i Norge vil kreve adskillig
arbeid, og det er uklart om det er realistisk at en slik regulering kan være på plass før det er
oppnådd avklaring i sakene etter konkurranselovgivningen.
Dersom det innføres en direkte regulering av formidlingsgebyret vil dette i europeisk
sammenheng foreløpig utgjøre en særnorsk regulering. Ulike rammevilkår kan gjøre det
mindre sannsynlig at nye kortsystemer etablerer seg i Norge. Dette kan være til hinder for
fremveksten av nye og mer effektive betalingsinstrumenter som kan komme norske
forbrukere til gode. I EU er det nå åpnet for diskusjon om det kan være hensiktsmessig å
innføre en særskilt regulering av betalingsinstrumenter. I en «grønnbok» publisert 11. januar
2012 omtaler EU-kommisjonen en regulering av formidlingsgebyrnivået som en mulig
løsning på problematikken. 58 Det kan derfor være hensiktsmessig å avvente en mulig
regulering til det eventuelt kommer et initiativ fra EU-hold.
Det er videre prosjektgruppens oppfatning at den endelige avgjørelsen om et eventuelt norsk
reguleringsinitiativ uansett bør treffes i lys av de ventede rettsavgjørelsene i EU, ettersom det
først på dette tidspunkt er mulig å gjøre seg en tilstrekkelig robust oppfatning av
konkurranselovgivningens egnethet som reguleringsform for formidlingsgebyret.
Prosjektgruppens anbefaling er derfor at formidlingsgebyret ikke reguleres på nåværende
tidspunkt og at behovet for en direkte regulering vurderes og eventuelt utredes på nytt dersom
EUs konkurranserettslige tilnærming ikke fører til at formidlingsgebyrene settes til et mer
samfunnsøkonomisk gunstig nivå.
Dersom det er Finansdepartementets vurdering at det nå bør innføres en direkte regulering av
formidlingsgebyrnivået i Norge, er prosjektgruppen av den oppfatning at en regulering basert
på MIT-metoden vil være en nærliggende tilnærming. En eventuell norsk regulering av
formidlingsgebyrene vil på den måten i minst mulig grad bidra til ulike konkurranseforhold
for markedsaktørene. EU-kommisjonens forlik med MasterCard og Visa og EU-
58 European Commission, Green paper (2012).
Offentlig versjon Side 42