Tromsø - KS

Tromsø kommune hadde en klart høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige
ASSS-kommunene, men lavere enn andre kommuner. Rammetilskuddet utgjorde 15,9 prosent
av inntektene i Tromsø kommune, 7,5 prosent i de andre ASSS-kommunene og 20,5 prosent i
andre kommuner.
1.2.2. Nominell vekst i frie inntekter 2006-2008
I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Tromsø i 2007 og 2008
sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner.
Figur 2. Nominell vekst i frie inntekter. Prosent. 2007 og 2008
6,0
6,5
6,2
4,4
1,1
2,8
2007
2008
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Tromsø
Øvrige
ASSS
Andre
komm
Figur 2 viser at Tromsø hadde lavere vekst i frie inntekter enn de øvrige kommunene i både
2007 og 2008. I 2008 økte de frie inntekter i Tromsø med 6,0 prosent, mens veksten var på
6,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og på 6,2 prosent i andre kommuner. Når vi
sammenlikner veksten i frie inntekter i Tromsø med resten av landet bør vi også ta i
betraktning forskjeller i befolkningsvekst og endringer i utgiftsbehov per innbygger. I kapittel
2.1 har vi anslått at Tromsø hadde en utvikling i samlet utgiftsbehov som var 0,2 prosent
lavere enn landsgjennomsnittet i 2008 og 0,8 prosent høyere i 2007.
Prisveksten for kommunal tjenesteyting var klart høyere i 2008 enn i 2007. For 2008 er
prisveksten for kommunal tjenesteyting (deflatoren) anslått til 6,4 prosent. Dette ga Tromsø
en negativ realvekst i de frie inntektene på om lag -0,4 prosent i 2008 2 . For 2007 er deflatoren
anslått til 4,4 prosent, noe som ga Tromsø en negativ realvekst i frie inntekter på om lag -3,1
prosent.
Tabell 1 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Tromsø, i de øvrige ASSSkommunene
og i andre kommuner i 2007 og 2008. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på
hva som gjorde inntektsveksten i Tromsø forskjellig fra de andre kommunene.
2 Da er det ikke tatt hensyn til funksjonsfordelingsendringer, endringer i differensiert arbeidsgiveravgift etc
11